Velkommen, Panorama

Jeg syns det er naturlig å bruke det første innlegget i denne spalten til å ønske Panorama hjertelig velkommen som en del av Høgskolen i Molde. I disse tider når det snakkes mye om innovasjon kan det være interessant å se på Panorama som en innovasjon. Jeg tør påberope meg en viss innsikt i temaet ettersom jeg både har skrevet om det og undervist i det til våre studenter.

Professor Hallgeir Gammelsæter er rektor ved HiMolde.
Professor Hallgeir Gammelsæter er rektor ved HiMolde.

Innovasjoner er sjelden resultat av helt nye ideer, men iverksetting av ideer som er nye i en gruppe, en organisasjon eller et samfunn. Innovasjoner er også sjelden resultat av en enkelt manns eller kvinnes verk. Innovasjoner blir til gjennom prosesser der flere personer involveres, ofte personer som ikke kjente til hverandre fra før. Panorama har blitt til gjennom en slik prosess, mener jeg.

Mitt engasjement i saken begynte for sikkert nærmere ti år siden. Temaet om popularisering av forskning og akademisk kunnskap kommer opp med jevne mellomrom, og det var antakelig slik jeg en gang måtte erkjenne at vi som akademikere ikke kan tilfredsstille samfunnets, og kanskje også våre egne, ønsker om folkelig formidling av det vi selv lærer og diskuterer faglig. Jeg hadde kanskje brukt to dager på en kronikk (å skrive kort er ofte mer krevende enn å skrive langt) for så å oppleve at den var vanskelig å få inn der jeg ønsket å publisere den. Eller jeg ble oppringt av journalister som spurte om jeg hadde noe spennende til dem. Det hadde jeg sikkert, eller noen kollegaer hadde det, men hadde jeg tid til å skrive det ned, formulere det, osv.? Ofte var svaret nei. Andre ting ventet.

Populær formidling ble det femte hjulet på vogna.

At dette ikke bare gjaldt meg var lett å konstatere. HiM ble kanskje litt mer utadvendt da noen ansatte fikk medietrening for noen år siden, men noen revolusjon ble det ikke. Til forståelig frustrasjon – kanskje – for informasjonsavdelingen vår, som fremdeles fikk lite tips å jobbe med.

Min erkjennelse var at vi som akademikere må bli oppsøkt. Vi har mye å fortelle. For mange (studenter, kollegaer, lokalbefolkningen) er vi sikkert like (lite) interessante som politikere, idrettsstjerner og Tone Damli Aaberge, men når vi ikke er like gode til å presentere oss er det kanskje ikke bare fordi vi er sky (?), men fordi vi mangler noen «som svermer» rundt oss? Så min erkjennelse var at vi må bli oppsøkt. Det er forskjell på å prate en time med en journalist, og å bruke to dager på et innlegg som kanskje verken blir godt eller publisert. Ideen ble presentert for Solfrid, min forgjenger som «ett om dagen». Målet var å ha ett nytt oppslag på nyhetssiden vår hver dag.

Da jeg ble rektor (og merk, jeg ble ikke rektor for å realisere denne ideen!) ble det logisk å forsøke å realisere denne tanken. Skulle HiM bli mer utadvendt så måtte vi få noen profesjonelle til å oppsøke oss, grave fram historiene, lage historiene, presentere bildene osv. Og profesjonell betød journalistisk. Heldigvis fikk jeg god støtte internt i ledelsen, og prosessen ble satt i gang for å skaffe en journalist. Jeg synes mye er oppnådd allerede før Panorama kom på nett.

Innovasjoner inneholder ofte noen tilsynelatende tilfeldigheter. Den første var at jeg noe motvillig ble rektor! Den andre var at det gikk en skikkelig journalist i blant oss, på bachelor i logistikk. Ikke noe galt sagt om de mange gode søkerne vi fikk, men gjennom våre to intervju med Arild utmerket han seg som nettopp journalist. Ikke medieviter eller informasjonsmedarbeider, men journalist. Som om det var noe han ikke kunne helbredes for. Men han hadde bestemt seg for at han var ferdig med hovedstaden, med de spennende mediejobbene der. Dermed ble det det som på folkemunne kalles en «perfekt match». Håper vi. Nå er det vi som må sørge for at Arild har en spennende jobb hos oss.

Arild har ikke bare levert «ett om dagen», men satte fort i gang med å ville lage avis. En uavhengig sådan. Som nå altså er blitt Panorama. Min idé gikk ikke så langt, men hvorfor skulle vi ikke ha en avis når vi hadde en engasjert redaktør? Arild tok over stafettpinnen og utviklet ideen videre. Fikk overbevist både ledelsen og styret om at en uavhengig avis ikke er farlig.

Da blir nyheter fra HiM bare mer troverdige. For andre medier og for omverdenen.

Så koplet han inn nye personer, som Hans Fredrik som har bidratt med publiseringsløsningen, og knyttet kontakt med de fire andre uavhengige universitets- og høgskoleavisene i landet. Dermed vil leserne av Panorama enkelt får tilgang til det som skrives om det indre livet ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim og ved Høgskolen i Oslo Akershus.

Noe vil kanskje lese dette som selvskryt. Jeg håper det heller gir inspirasjon. For selv om Panorama er en milepæl ved HiM (jeg husker også studentavisen Yggdrasil!), så er poenget mitt at vi har mange slike innovasjoner ved HiM. Vår historie er spekket med personer som har hatt ideer, fått med seg andre, fått realisert ideene, gjerne med et annet innhold og andre personer enn det som opprinnelig var tenkt. Men likevel. Det har blitt skapt noe som mange har fått glede av og som har gitt HiM identitet og bærekraft. Tenk på dristigheten i å lansere master i logistikk for 15 år siden. Mastergradene som har kommet etterpå. Sport management. Doktorgradsutdanningen som kom i 2003. PhD i helse og sosialfag som vi er så nære. LiHS, Ledelse i helse og sosialsektoren, som vi har drevet i over ti år sammen med høgskolene i Volda og Ålesund. Helt uten SAK-midler og Møreallianse. Og hvorfor i all verden tenkte noen på at vi skulle bli vitenskapelig høgskole? Som nå har blitt en merkevare for oss.

Det er mange innovasjonshistorier som kan skrives ved HiM, og mange er glemt i min opplisting. Panorama er bare en av dem, men jeg håper Panorama kan løfte fram alle ved HiM som ofte skaper i det skjulte. Vi skal fortsette å skape, så det er mye å ta av Arild!

 

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama. 

  • Kjetil Haugen

    Veldig bra innlegg Hallgeir. jeg blir allikevel fristet til å sitere min salige far, journalisten, redaksjonssekretæren og redaktøren som alltid brukte å si: «Kjetil, selvskryt skal en høre på, det kommer fra hjertet». Så det er bare å fortsette å skryte Hallgeir, det som kommer fra hjertet blir som kjent gjerne gjennomført. I alle fall forsøkt gjennomført.