Fungerende biblioteksjef Timo Brøyn ved HiMolde viser fram et gammelt eksemplar av «Transportation Research Part E: Logistics and Transportation Review». Det er skolens abonnementshistorie tilbake til 70-tallet som er grunnlaget for at biblioteket i 2014 betaler en høy pris for databasetilgang til den nederlandske profittmaskinen Elsevier. Foto: Arild J. Waagbø

Betaler tredobbelt for forskning

Mens Universitetet i Bergen betalte tre euro per forskningsartikkel de lastet ned fra ScienceDirect, slapp Høgskolen i Oslo og Akershus unna med å betale en euro per nedlasting fra samme database.

Det viser tall fra 2012 som Panorama har fått tilgang til. I 2014 vil NTNU betale 1 780 393 euro for sitt ScienceDirect-abonnement. For andre utvalgte UH-institusjoner er prisen 1 695 648 euro (UiO), 1 160 529 (UiB), 44 496 (HiOA) og 44 386 (HiM).

Med dagens europris på 8,12 NOK betaler de fem institusjonene over 38 millioner kroner for tilgang til databasens rundt 2300 vitenskapelige tidsskrifter i år.  Høgskolen i Molde – med nær 2000 studenter – betaler 360 000 kroner for abonnementet. Det er det samme som Høgskolen i Oslo og Akershus – med over 16 000 studenter – betaler i år.

– Måtte finne en modell

Seniorrådgiver Ivar Torgersen ved Universitetet i Oslo er fagleder for konsortieteamet ved Cristin som forhandler fram og administrerer avtaler om elektroniske ressurser på vegne av norske fag- og forskningsbiblioteker. Han sier at prisen norske bibilioteker betaler for ScienceDirect i dag er basert på hvilke trykte Elsevier-tidsskrifter de tidligere har abonnert på.

– Da man gikk over til elektroniske løsninger måtte man finne en prismodell og det ble lagt til grunn at tidligere abonnementer på trykte Elsevier-tidsskrifter gir et uttrykk for institusjonenes behov for forskningsartikler. Modellen brukes over hele hele verden, så den er ikke lokal for Norge, sier Torgersen.

Torgersen sier at de kostbare avtalene med Elsevier ikke er noen ønsket situasjon sett fra konsortieteamet og at forskningspubliseringen er på gli mot Open Access.

– Vår mål er at det etterhvert ikke skal være behov for den jobben vi gjør i dag, men analytikere i BNP Paribas anbefaler fortsatt å investere i forlagene som utgir vitenskapelige tidsskrifter. Men med Open Access og publiseringsavgift så blir forskningen åpnere. Det er studier som viser at forskningen blir bedre på den måten, blant annet ved at forskere får bedre tilgang til «Big Data», sier Torgersen.

Enorme prisforskjeller

I 2012 var UiO storforbruker av ScienceDirect, med 739 005 nedlastede artikler. Deretter fulgte i vårt utvalg NTNU (573 712 nedlastinger), UiB (352 935), HiOA (37 936) og HiM (18 235).

Prislappen per nedlastede artikkel ble veldig forskjellig mellom institusjonene: Mens UiB måtte punge ut 3,01 euro per arikkel, var prisen for resten av utvalget 2,84 euro (NTNU), 2,23 (HiM), 2,10 (UiO) og 0,97 (HiOA).

Science Direct-abonnementene i 2012, fordelt på antall studenter ved institusjonene (i heltidsekvivalenter), varierte også mye: NTNU betalte mest per student – 89,99 euro per hode, mens de øvrige i utvalget betalte 88,25 euro (UiB), 77,05 (UiO), 27,75 (HiM) og 2,82 (HiOA).

– Monopolistisk situasjon

Seniorrådgiver Jan Erik Frantsvåg – Open Access-ekspert ved Universitetet i Tromsø – sier at Elsevier er i en monopolistisk konkurransesituasjon.

– Forlaget vet at det er høy betalingsvilje for enkelte av sine tidsskrifter og skviser alt de kan ut av skolene som trenger tilgang til denne forskningen. Elsevier hadde et dekningsbidrag på rundt 6,6 milliarder norske kroner i 2012. Hele 35 prosent av totalomsetningen er profitt. De har en fortjenestemargin som stort sett er ukjent i næringslivet, sier Frantsvåg.

Han sier at mye av den akademiske tidsskriftproduksjonen opprinnelig var eid av akademiske institusjoner, men at kommersielle krefter gradvis har kjøpt opp tidsskriftene.

– Denne outsourcingen har pågått hele tiden siden 1800-tallet, men i stor grad er utviklingen et etterkrigsfenomen. Og de vitenskapelige forlagene har forretningsmodeller som er optimalt tilpasset 1880-åra, sier Frantsvåg.

Han har stor tro på at Open Access – der man i stedet for å kjøpe abonnement betaler publiseringsavgift – vil føre til en sunn priskonkurranse som totalt sett vil gjøre tilgangen til publisert forskning rimeligere.

Betaler tre ganger

Norske UH-institusjoner betaler opptil tre ganger for forskningen som gjøres tilgjengelig via f.eks. Science Direct, hovedsaklig ved at de lønner forskere som publiserer i og gjør fagfellevurderinger for tidsskrifter eid av kommersielle forlag.  Tredje gang de betaler, så er det for å laste ned artiklene som de samme forskerne og kolleger av dem har skrevet.

Fungerende biblitoteksjef Timo Brøyn ved HiMolde opplyser at ti-elleve moldeforskere fra og med 2010 til i dag har publisert cirka 55 vitenskapelige arbeider i ScienceDirect-tidsskrifter. Om abonnementsprisen for disse cirka fire årene regnes om til en tenkt publiseringsavgift per artikkel, så har HiMolde i perioden betalt i overkant av 25 000 kroner for hver publiserte artikkel.  I Open Access-tidsskriftene er avgiftene typisk på 10-15 000 kroner per artikkel.

– For biblioteket sin del så tror jeg nok at økonomien blir relativt uendret ved en overgang til Open Access-publisering. Pengene vi i dag bruker på databaser vil i stedet bli brukt på publiseringsavgifter, sier Brøyn.

Vil ha 100 av 2300 tidsskrifter

Av moldebiblitotekets totale innkjøp på 1 834 000 kroner i 2013, utgjorde databasetilganger og abonnementer hele 1 025 000 kroner. Elsevier-eide ScienceDirect kunne kreve inn en god tredjedel av sist nevnte utgiftspost. I følge Brøyn er de fagansatte i Molde interessert i rundt 100 av de 2300 tidsskriftene som tilbys gjennom databasen.

Antall publiserte artikler av forskere ved HiMolde har variert mellom cirka 80 og 100 i året siden 2010. En Open Access-prislapp for publisering av artiklene ville derfor ha kommet på mellom 800 000 kroner og 1 500 000 kroner i året.

Elsevier-hovedkvarteret i Amsterdam har blitt kontaktet i forbindelse med denne artikkelen, men har ennå ikke funnet noen som kan kommentere saken.