Høgskolestyret - her ved styremedlemene Jeanette V. Unhjem (stipendiat - t.v,.), Svein Bråthen (professor), Terje Dyrseth (ekstern) og Odd Einar Folland (ekstern) - på styremøtet i oktober. Foto: Arild J. Waagbø

Styrekandidatene vil ha selvstendig høgskole

Kandidatene blant HiMolde-ansatte til tre seter i høgskolestyret vil i dagens situasjon at høgskolen fortsatt skal være selvstendig, men flere opplyser at de har vært positive til en fylkeshøgskole i Møre og Romsdal.

Fredag – dagen etter HiMoldes ansatte og studenter har valgt rektor og prorektor – skal de ansatte velge tre medlemmer  og varamedlemmer til høgskolestyret for de neste fire årene.

(Samme dag skal studentene velge sine to representanter til høgskolestyret for det neste skoleåret.)

Kandidatene svarte slik på epost da de fikk spørsmålet «Selvstendighet eller fusjon?»:

Professor Svein Bråthen, LOG:

Høgskolestyret - her ved styremedlemene Jeanette V. Unhjem (stipendiat - t.v,.), Svein Bråthen (professor), Terje Dyrseth (ekstern) og Odd Einar Folland (ekstern) - på styremøtet i oktober. Foto: Arild J. Waagbø
Høgskolestyret – her ved styremedlemene Jeanette V. Unhjem (stipendiat – t.v,.), Svein Bråthen (professor), Terje Dyrseth (ekstern) og Odd Einar Folland (ekstern) – på styremøtet i oktober. Bråthen er kandidat til å fortsette i høgskolestyret. Foto: Arild J. Waagbø

«Jeg er nok for en del kjent som fusjonsmotstander. Mitt standpunkt er velkjent også fra Panoramas dekning av styremøtet i januar 2015. Men jeg erkjenner at saken er kompleks, og at det vel er ingen gitt å kjenne fasiten. Derfor er heller ikke mitt syn hogd i stein. Men mitt standpunkt er blant annet begrunnet ut fra at det foreligger svak dokumentasjon av fusjoners fortreffelighet, og at sentrum kanskje tenderer mot å vinne på bekostning av periferi. I tillegg har denne høgskolen vist god bærekraft på egen kjøl.

Det har festet seg et inntrykk av at vi «har vært oss selv nok». En slik fortolkning er etter mitt syn ikke forenelig med de oppnådde resultater. Det er slik at høgskolen gjennom hele prosessen fra den første mastergraden ble oss tildelt litt før årtusenskiftet, via akkreditering for å kunne tildele doktorgrad i logistikk og til status som vitenskapelig høyskole hadde vært helt sjanseløs dersom vi ikke både hadde innsett og vært rimelig flinke til å benytte oss av muligheter for å samarbeide med andre akademiske institusjoner. Det samme gjelder også for det kontaktnett som har vært bygd opp rundt den nylige akkrediteringen av PhD i helsefag.

LES OGSÅ: – Ikke bare personvalg, men også veivalg

Ut fra spillereglene som har hersket til nå, så er det vel grunn til å si at høgskolen har klart seg rimelig bra. Men så er spørsmålet om «den nye virkeligheten» med NTNU i flere kanaler gjør at disse spillereglene blir radikalt annerledes. Vi har sett utsagn om at konkurransen blir hardere fordi studentene heller vil ha et vitnemål som det står f.eks. NTNU på. En delmengde av dette er at det kan komme tøffere tider med et midt-norsk tyngdepunkt innen økonomisk-administrative fag, med sete i Trondheim. I tillegg kan det komme krav knyttet til studiepoengs- og publiseringsproduksjon, størrelse mv. som kan bli annerledes enn i dag. Man kan selvsagt frykte dette. Jeg har tro på at relevante krav og konkurranse på noenlunde like betingelser vil være bra for oss, selv om det helt klart vil bli krevende. Noen svar på hvor krevende dette kan bli, kan vi nok få ganske raskt gjennom kommende års studentopptak. Men jeg tror ikke at en fusjon nå nødvendigvis ville ha medført at denne konkurransen ville blitt enklere for oss.

Høgskolen i Molde har hatt god produktivitetsutvikling. Det har vært en kultur her for å kunne brette opp ermene når det trengs, og for å kunne jobbe smart sammen med andre institusjoner ut fra et gjennomtenkt behovsbilde, og ikke ut fra politisk definerte fusjonskrav som synes mer rotfestet i «New Public Management» enn i akademiske tradisjoner for gjensidige samarbeid. Men jeg tror heller ikke på noen alenegang. Det har vi som sagt heller ikke hatt noen sterk tradisjon for, i motsetning til det mange synes å tro.

Det bli stilt betydelige krav til de som skal lede denne høgskolen om å kunne manøvrere i et krevende og omskiftelig farvann. Omstilling vil bli en nødvendighet, kanskje med vekt på sterkere faglig spissing. I mitt hode betyr ikke det nedprioritering av bachelorstudiene, slik jeg har sett at noen er bekymret for, kanskje snarere tvert om. Jeg synes det vil være en stor fordel om høgskolen kan få anledning til å lede sine omstillinger og ta sine strategiske valg fra førersetet.»

Førstelektor Kari Johanne Westad Hauge, HS:

«I utgangspunktet har jeg mer tro på faglig samarbeid på tvers av institusjoner enn på fusjonering. Jeg ser ikke klart at vi ved å fusjonere med en eller andre institusjoner vil få økt studentrekruttering ved våre studietilbud. Erfaring viser også at en klar ulempe ved fusjonering, er økt byråkratisering og ressursbruk. De ulike fagmiljøene ved høgskolen har pr i dag samarbeid i ulike retninger. Det at vi har fått etablert en felles doktorgrad inne helse- og sosialfag sammen med Høgskolen i Volda, viser at et samarbeid på tvers av institusjoner også kan imøtekomme kravet om større og mer robuste fagmiljø.

Bildet som skisseres av utdanningsministeren sier kanskje at vi ikke lenger har så mye valg mellom selvstendighet eller fusjon. Dersom de institusjonen som til nå har valgt å stå alene, i neste omgang blir «straffet» når det gjelder basisbevilgning og støtte til forskning, vil vi komme i en vanskelig situasjon. Det mest «seriøse» forslaget mht. fusjonering til nå, har vært å slå sammen høgskolene i fylket. Dette er ikke lenger mulig. Dersom høgskolen på alvor skal gå inn i en fusjoneringsprosess, må denne ta hensyn til flest mulige fagmiljø ved skolen. Den kan ikke bare skje med utgangspunkt i kun ett fagmiljø (logistikk).»

Seniorrådgiver Elisabeth Finnøy Amdam, Studiekontoret:

Valg av rektor, prorektor og ansatterepresentanter i høgskolestyret i Molde skjer 16. og 17. april, men allerede første arbeidsdag etter påske skal rektor- og prorektorkandidatene presentere seg. Bildet er tatt i februar da det var valg på studentrepresentater til samme styre, med Øystein Nerland (t.v.) og Elisabeth Finnøy Amdam som urnevoktere. Arkivfoto: Arild J. Waagbø
Valg av rektor, prorektor og ansatterepresentanter i høgskolestyret i Molde skjer 16. og 17. april. Bildet er tatt i februar da det var valg på studentrepresentater til samme styre, med Øystein Nerland (t.v.) og Elisabeth Finnøy Amdam som urnevoktere. Amdam er nå kandidat til høgskolestyret. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

«Jeg har ved tidligere styremøte (sep. 14) diskutert tanker i strukturprosessen, og var veldig positivt innstilt til sammenslåing av en større vitenskapelig høgskole på Nordvestlandet. Er lite innstilt å bli en del av NTNU, da tror jeg at vi blir «slukt» av storebror. Ser også utfordringer ved å stå alene, bekymringer kan f.eks være nyrekruttering til fagmiljøet og studentrekruttering.

Jeg har ingen klare fusjonskandidater som jeg ser er aktuelle for Molde, jeg kjenner for lite til andre institusjoner. Siden vi ikke ble høgskolen på Nordvestlandet, bør vi kanskje satse på å bli en selvstendig institusjon, men da må vi spisse også andre fagområder.  I dag er det nedgang i søkertallet, vi er et lite studiested, derfor må vi bli mer ambisiøs, målrettet og tydelig på vårt utdanningstilbud og vår spisskompetanse.

Målet på sikt må være kvalitet på alle ledd, slik at studenter og vitenskapelige ansatte vil velge oss ut i fra vårt studietilbud og ikke minst renomme.  Dette krever mye arbeid, og nytenkning på flere områder.»

LES OGSÅ: Heidi Hogset mest fusjonsvennlig av rektorkandidatene

Høgskolelektor Linda Bøyum-Folkeseth, ØS:

«Jeg har i utgangspunktet vært – og er – skeptisk til en fusjon, men ser at synet mitt på dette kan endres etter hvert som landskapet rundt endres. Bakgrunnen for at jeg mener at det er best å stå alene, er at studietilbudene ved Høgskolen i Molde er så vidt forskjellige. Jeg frykter at en sammenslåing vil medføre at visse studietilbud «fases» ut. En fusjon vil sannsynligvis være gunstig for enkelte fagmiljøer og mindre gunstig for andre.

Etter min mening er alle studietilbudene ved Høgskolen i Molde per i dag gode tilbud som vi bør ta vare på. Men jeg mener selvsagt at vi bør samarbeide (som vi gjør i dag) med andre høgskoler og universiteter, men at vi gjør det der det er mest hensiktsmessig for det enkelte fagmiljøet. Jeg ser imidlertid utfordringene med å stå alene, når det blir flere som slår seg sammen og blir store aktører. Jeg ser også at fusjon ville kunne ha positive sider. På en del områder vil store enheter innebære «stordriftsfordeler».

Jeg mener at synet på selvstendighet eller fusjon ikke nødvendigvis bør være en konstant størrelse – men at man må se hele bildet etter hvert som endringene skjer i sektoren.»

Amanuensis Åge Brekk, ØS:

«Framover må vi stå på standpunktet om HiMolde som en selvstendig institusjon.

Jeg har i mange år vært positiv til en sammenslåing av de tre høgskolene i Møre og Romsdal til en fylkeshøgskole eller Møreuniversitet, ut fra argumenter knyttet til geografi og historie. Dette toget er gått per i dag, og da mener jeg at det beste alternativet blir fortsatt å stå på en selvstendighetslinje.

Høgskolene i Lillehammer og Sogndal synes ikke å være passende partnere for oss.»

Rådgiver Anette Kristin Myrstad, Studiekontoret:

Anette Kristin Myrstad. Photo: Isabelle Chang Tan
Anette Kristin Myrstad. Photo: Isabelle Chang Tan

«Jeg opplever at vi har vært godt informert om strukturprosessen, og hatt mulighet til å komme med innspill underveis. Samtidig har jeg, så langt, ikke et tilstrekkelig innblikk i den foregående prosessen, eller i stortingsmelding 18, til å komme med et bastant svar på om jeg er for selvstendighet eller fusjon.

Regjeringen forfekter at en sammenslåing av institusjoner vil styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Jeg synes ikke regjeringen klarer å vise godt nok hvordan en eventuell fusjon skal heve kvaliteten, og det er lite fokus på de negative konsekvensene ved en fusjon.

Stortingsmeldingen fremholder også at tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, samt at institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles. Med bakgrunn i dette er mine tanker at det er ledelsen ved Høgskolen i Molde som sitter med kunnskap om fagmiljøene og regionen, og at det dermed er de som best kan ta avgjørelser som sikrer en positiv utvikling for vår institusjon. Dette er noe av grunnene til at jeg fortrinnsvis er for å beholde Høgskolen i Molde sin selvstendighet.

Samtidig innser jeg at kvalitetskriteriene det vises til i den nye stortingsmeldingen, kan innskrenke Høgskolens handlingsrom. Om det skulle komme til et punkt der fusjon fremstår som eneste alternativ, vil jeg foretrekke et samarbeid mellom flere likeverdige institusjoner.»

Høgskolelektor Elin Mordal, HS:

Gerda Talaas (f.v.), Gerd Marit Langøy, Hallgeir Gammelsæter, Jenny Klinge og Elin Mordal diskuterte utfordringen med å skaffe nok praksisplasser til sykepleiestudentene. Mordal er kandidat til høgskolestyret.  Foto: Arild J. Waagbø
Gerda Talaas (f.v.), Gerd Marit Langøy, Hallgeir Gammelsæter, Jenny Klinge og Elin Mordal diskuterte utfordringen med å skaffe nok praksisplasser til sykepleiestudentene. Mordal er kandidat til høgskolestyret. Foto: Arild J. Waagbø

«Fusjoner kan være bidrag til å styrke kvalitet, men det er ikke gitt at det blir resultatet. Her vil det være ulike faktorer som kan bidra i ulike retninger. Jeg mener det for HiM ville ha vært mulig å komme styrket ut av en fusjon med de andre høgskolene i fylket. De tre høgskolene i Møre og Romsdal har noe samarbeid per i dag, de har en geografisk nærhet og har mange felles fagområder. I tillegg ville de kunne utfylle hverandre på viktige fagområder.  Konkurransen om de studentene som rekrutteres i regionen kunne blitt redusert og høgskolene kunne i enda større grad samarbeidet om både undervisningsoppleggene, forsknings og utviklingsarbeid.

Slik situasjonen er per i dag (Ålesund til NTNU, Volda ønsker å stå alene) ser jeg færre opplagte fordeler med fusjon. Høgskolen i Molde må arbeide videre med å styrke forpliktende samarbeid/allianser med andre høgskoler. Volda, Sogndal og evt. Lillehammer er alle eksempler på institusjoner vi vil kunne spille sammen med og dra veksler på. Kabalen er ikke ferdig lagt. Det blir vår viktigste jobb framover å arbeide for å sikre at HiM har kvalitative gode etterspurte studietilbud og at høgskolen bidrar med forskning og utviklingsarbeid på høgt nivå i den strukturen som blir lagt.»

Førsteamanuensis Hans Petter Iversen, HS:

«Min holdning er at jeg støtter den linja rektor og styret har valgt med tanke på eventuell fusjon. Jeg tror fusjon ville vært svært ressurskrevende, og at det ikke uten videre vil føre til bedre kvalitet på utdanning eller forskning. Uansett vil det viktigste framover være å jobbe internt med utvikling av utdanning og forskning. Så bør vi sette fokus på faglig samarbeid med andre miljøer – ikke fusjon.»

Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle, LOG:

Fredag 10. april sendte Hjelle en epost til alle ansatte ved HiMolde der han anbefaler at de stemmer på andre styrekandidater enn ham: «Jeg har fått reaksjoner på at det kan bli mange «gjengangere» i ledelsen, og at det derfor kan være uheldig at jeg som viserektor for forskning også stiller til valg som styre-representant. Jeg har forståelse for det perspektivet, og oppfordrer derfor til valg av andre kandidater – det er mange gode navn på stemmeseddelen.»

  • Spørsmålstegn

    Det påstås: «Omstilling vil bli en nødvendighet, kanskje med vekt på sterkere faglig spissing. I mitt hode betyr ikke det nedprioritering av bachelorstudiene, slik jeg har sett at noen er bekymret for, kanskje snarere tvert om». Slik jeg forstår så betyr spissing å bygge mer i «høyden», altså økt fokus og ressurser i form penger og tid (fra ansatte) mot forskning og doktorgradsløp. Kan noen forklare meg hvordan dette faktisk fører til ØKT prioritering av bachelorstudiene som det her blir påstått?

    • Arild Johan Waagbø

      Hei. I Panorama ønsker vi at folk skal debattere under fullt navn og i tråd med god nettskikk. Nå lar jeg foreløpig spørsmålet stå, men neste gang vil anonyme kommentarer fra Spørsmålstegn bli slettet. Mvh Arild J. Waagbø, redaktør