Professor Hallgeir Gammelsæter er rektor ved Høgskolen i Molde (HiM). Foto: Arild J. Waagbø

Fasiten kjenner vi ikke

Lise Halse har i to innlegg kritisert ledelsen ved høgskolen for valg og analyser i struktursaken.

Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor og rektor ved HiMolde

Det første er en kommentar til prorektor Kjetil Haugens Tomme trusler, SAKS og en smule MFK. Lise mener Kjetil her viser «skadefryd over at andre og mindre innsiktsfulle institusjoner har gitt etter for «tomme trusler» fra Kunnskapsdepartementet, og at de klokere (det vil si HiMolde) har valgt en fornuftig strategi med å gå for selvstendighet». Dette provoserer henne, og hun oppfatter Haugens virkelighetsoppfatning som naiv. Lise avslutter innlegget med å kreve at Høgskolen i Molde umiddelbart må «utarbeide en strategi for hvordan vi kan utføre vårt samfunnsoppdrag på en best mulig måte i det landskapet som nå avtegner seg innen sektoren». Slik synes hun å kople hun Kjetils utsagn til ledelsen. Denne koplingen blir for øvrig enda tydeligere i hennes innlegg Hva nå lille Høgskolen i Molde?

Vi som kjenner mannen fra toppen av Haugen vet at han har gjort spillteori til et praktisk tankesett som han «spontanreflektert» benytter når han analyserer verdens gang. Jeg leser innlegget som et godt eksempel på nettopp det, selv om stilen er uhøytidelig, slik den vanligvis er fra spalten Fra toppen av Haugen. Om det er en god og helt ut seriøs analyse er et annet spørsmål. Uansett, det er spaltistens og selvfølgelig ikke HiMoldes analyse. Om noen tviler på det.

Jeg kan legge til at det kanskje er noe «Fagermo’sk» over Kjetils framferd her, for å følge opp hans eget sveip innom fotballen. Samme dag som han publiserte sitt innlegg var den store sportssaken at Molde-trener Skullerud hadde meldt seg ut av Fotballtrenerforeningen på grunn av begrunnelsen som var brukt da Odd-trener Fagermo ble kåret til årets trener for 2014. Fagermo ble hyllet som nettopp «spontanreflektert» av foreningen. Dette oxymoronet av et ord legitimerte en treneregenskap Skullerud ikke verdsetter, nemlig Fagermos utfall mot en annen klubb og trener. Lise mener Kjetil viser skadefryd, naivitet og manglende respekt for andre institusjoner. Litt som Skullerud.

For meg er det klart at HiMolde skal følge Skulleruds vei, og ikke undergrave respekten for våre kollegaer, andre institusjoner og våre myndigheter, selv når vi er uenige eller gjør ulike valg. Men høgskolen har valgt å holde seg med en fri avis, og dermed er det redaktøren, og ikke rektor, som står ansvarlig for innholdet til avisens spaltister, også når prorektor skriver. De fleste som har lest Fra toppen av Haugen har nok skjønt at den spalten ikke er et talerør for institusjonen. Samtidig er det fint at Lise reagerer i Panorama. Hun bidrar til at avisen oppfyller sitt formål.

Lises innlegg Hva nå lille Høgskolen i Molde? viser tydelig at hun har en annen virkelighetsoppfatning enn den institusjonens valg er basert på. Selv om heller ikke Lise forsvarer fusjonspolitikken til regjeringen, mener hun at Høgskolen i Molde burde funnet seg en fusjonspartner (helst NTNU) før det var for sent. Dette var som kjent ikke institusjonens valg (dvs. styret, og jeg tror jeg kan si; med støtte i fagmiljøene), og det har selvfølgelig en begrunnelse.  Som de fleste kjenner. At det at vi ikke velger Lises vei gjør oss mindre proaktive, skjønner jeg ikke.

Det er imidlertid ikke slik, som Lise lett harselerer, at ledelsen er så såre fornøyd med seg selv. Det er ikke slik at dette verken har vært eller er en enkel sak, heller ikke i ledelsen. Framtiden kjenner ingen av oss, og muligheten eksisterer for at noen en dag må erkjenne at vi valgte feil, helt eller delvis. Det vi alle er opptatt av er å kunne utvikle høgskolemiljøet i denne regionen til beste for både for byen, regionen og landet. Det vi er uenige om er hvordan vi best kan få dette til.

Fasiten, selv om Kjetil later som noe annet, kjenner vi ikke.

  • Lise L. Halse

    Jeg registrerer med en stor grad av lettelse at vår rektor tar avstand fra prorektors tidligere innlegg i Panorama, spesielt siden stilen i dette innlegget ikke bidro til å styrke vår relasjon til institusjoner vi ønsker å samarbeide med, snarere tvert om. Til tross for min lettelse, klarer jeg imidlertid ikke å fri meg fra følelsen over at nettopp Kjetils «spontanrefleterte» innlegg faktisk representerer, om enn satt veldig på spissen, en syntese av de bakenforliggende vurderinger for høgskoles strategi i strukturprosessen. Dette gjorde at jeg nevnte «spontaninnlegget» fra Kjetil i min analyse av strukturprosessen, selv om jeg er fullstendig klar over at Panorama ikke er et talerør for institusjonen.
    Jeg er også lettet over at ledelsen ikke er såre fornøyd med seg selv, for det har vi liten grunn til å være. Vi har derimot grunn til å være bekymret for vår posisjon i den nye UH-strukturen, som jeg påpeker i mitt innlegg. Det er nettopp derfor jeg etterlyser en tydelig strategi på hvordan Høgskolen i Molde skal kunne forsvare å stå alene i dette landskapet med store universitet, hvorav ett rett utenfor døren vår. Jeg registrerer at rektor ikke svarer på dette spørsmålet.
    Ifølge rektor skiller min virkelighetsoppfatning seg vesentlig fra den som generelt er rådende blant ansatte, ledelse og styre for Høgskolen i Molde. Det kan hende. Ser vi imidlertid rundt oss, kan det se ut til at de fleste institusjoner i UH-sektoren synes å ha en virkelighetsoppfatning som ligger nær opp til min. Da handler det ikke om oppfatning knyttet til om fusjon gir økt kvalitet eller ei, men om det er mulig å stå alene i fremtiden all den tid vår eier og øvrige institusjoner synes å mene at dette ikke er en farbar vei. Det er dette som Høgskolen i Molde må forholde seg til, ikke en skarve ansatts virkelighetsoppfatning.

    • Kjetil Haugen

      Her serveres det mange friske karakteristikker av undertegnedes innlegg forleden. «Fagermosk», «Spontanreflektert» og «løs kanon». Det er selvsagt fristende å feste kanonen og fyre tilbake. Men, som vanlig på toppen av Haugen – raushet og omtanke for andre er tross alt viktigere. La meg derfor benytte anledningen til å takke alle kommentatorer for både friske, reflekterte og gode innspill. Jeg vil i alle fall – på en dag der orkanen nesten skapte trøbbel for hjemmelaget mot skarve Brattvåg – rose meg selv for å ha skapt debatt. Og debatt trenger vi, med eller uten NTNU, NHH, NIH, HiALS, HVOLDA, HiL, His eller hva de nå heter alle sammen – Med dypfølt respekt og gode ønsker: kameratslig hilsen Fra toppen av Haugen

      • Lise L. Halse

        Det er vel bare meg da som ikke har brukt friske karakteristikker i denne debatten, selv om jeg i forrige uke var litt fristen til å snakke om tåke på en viss haug. Takk for raushet og omtanke Kjetil. Enig at debatt er viktig, mens marginalisering av synspunkter og virkelighetsoppfatninger ikke er bra.

  • Morten Svindland

    Ok, rektor påpeker at han ikke kan ta ansvar for uttalelser fra den «løse kanonen» prorektor Haugen og understreker samtidig at han synes det er viktig å ikke undergrave respekten for andre institusjoner. Så la oss heller spørre rektor direkte hva han synes om uttalelser han selv har kommet med. Overfor Romsdal Budstikke omtalte rektor at fusjon med NTNU eller fusjon med høgskolene i fylket vil være et valg mellom «pest eller kolera». Synes rektor at dette er en ordbruk og måte å uttale seg i offentligheten som underbygger respekt for andre utdanningsinstitusjoner? Som man for øvrig en dag vil se seg nødt til å fusjonere med…

    • gammelsa

      Når man uttaler seg i media utsettes man for tolkning, så kanskje det lureste er å ikke si noe? Min tolkning var at valg mellom fusjon og fusjon er valg mellom pest eller kolera. I dette tilfelle uavhengig av institusjonene. Men du vil sikkert holde på din egen tolkning, Morten.

      • Morten Svindland

        Dette er klippet fra artikkelen: «Hallgeir Gammelsæter, beskriver dette som et valg mellom pest eller kolera. Han mener at en fusjon med NTNU vil gi et ekstra sjikt mellom det politiske nivået og høgskolen på samme måte som hos helseforetakene. Han betviler også at Kunnskapsdepartementet vil ivareta interessene til høgskolene i en slik fusjon.

        – En høgskole i fylket vil i større grad representere fylket og gi en allianse med næringslivet og politikerne i fylket framover. Reservasjonen vår er at dette på samme måte som i sjukehussaka kan skape fogderistrid med hensyn til blant annet fordeling av penger og studietilbud»

        Når man leser dette i kontekst hvor du først beskriver dette som et valg mellom pest og kolera og så utdyper hva som er ulempene ved de to alternative «sykdommene» spesifikt i forhold til en fusjon med NTNU og en fylkeskonstellasjon så ser jeg ikke dette bare som uttalelser om «valg mellom fusjon og fusjon uavhengig av institusjonene» som du påpeker. Viktigere enn hva min tolkning måtte være, er hva menneskene som tilhører disse utdanningsinstitusjonene oppfatter vedrørende en slik ordbruk.