Fra allmøtet der NIFU-rapporten ble presentert og debattert. Foto: Arild J. Waagbø

Mens vi står her på perrongen

Strukturreformen i høyere utdanning volder oss besvær her ved Høgskolen i Molde. Det er klart at oppfatningene om hvordan høgskolen bør forholde seg til reformen spriker.

Av HEIDI HOGSET, førsteamanuensis

Blant de som arbeider med helsefag har ønsket om fusjon lenge vært tydelig, og det pekes på NTNU som den mest aktuelle fusjonspartneren. Ved Avdeling for logistikk er det stor oppslutning om videre selvstendighet, og avdelingen er klar på at dersom det likevel blir fusjon, er NTNU helt uaktuell som partner. Det er mellom helsefag og logistikk de klareste skillelinjene går. Bakom lurer en reell interessekonflikt, som ikke kan feies under teppet.

Slik jeg leser organisasjonen, er de fleste ansatte i villrede om hva som er rett løsning for HiMolde i struktursaka. Mange heller i retning av at fortsatt selvstendighet vil bli utfordrende, og at høgskolen bør se seg om etter en passende fusjonspartner, men det er vanskelig å bestemme seg for hvem, og å vite hva som blir konsekvensene av fusjon, både for høgskolen som institusjon og en selv som ansatt. Denne usikkerheten gjør det vanskelig å stå frem med et tydelig standpunkt og et sterkt engasjement for fusjon.

I den nylig publiserte rapporten NIFU skrev på bestilling fra HiMolde, er konklusjonen at fortsatt selvstendighet ikke er umulig, men at det antakelig vil føre til en stagnerende utvikling for institusjonen. NIFU peker også på NTNU som den mest aktuelle fusjonspartneren, til tross for at NTNU nå regner seg som ferdig med fusjonsprosessen for sitt vedkommende. Men denne rapporten kan likevel ha styrket det relativt tause flertallet i sin tro på at fusjon er veien å gå. Og håpet lever fortsatt om at NTNU til slutt vil invitere oss inn i varmen.

LES MER: Om kjønn, kompetanse og suppleringsvalget til prorektor

Til sammenligning kan det se ut som om mange av fusjonsmotstanderne har funnet det enklere å ta standpunkt, og er både tydelige på sin motstand og viser et langt sterkere engasjement enn det antatte flertallet. Dette kan tyde på at de oppfatter sine interesser som sterkere truet enn det flertallet gjør. De tydeligste blant dem tilhører logistikkmiljøet.

I en beslutningsprosess som den høgskolen står oppe i nå, vil det være svært uheldig å forlange konsensus om det endelige utfallet. Det vil virke lammende på organisasjonen, og hindre nødvendig endring. Men samtidig er det også uheldig om et viktig fagmiljø opplever at deres interesser blir tilsidesatt, slik Avdeling for logistikk tilsynelatende gjør i denne konkrete saka. Personer som tilhører dette miljøet, som innbyrdes ikke nødvendigvis er enige eller samarbeider, har på forskjellig vis lyktes med å trenere forsøkene på å gjennomføre en fusjonsprosess. Dette har blant annet skjedd ved at ansattrepresentanter i toppledelsen har blokkert styrevedtak om fusjonsforhandlinger (jamfør rektors kabinettspørsmål i siste styremøte), og ved at ansatte gjennom soloutspill har slått beina under mulighetene for forhandlinger med NTNU (som da to professorer i et innlegg i Universitetsavisa kunngjorde at logistikkmiljøet i Molde ikke vil til NTNU).

På allmøtet i november ble det brukt et blomstrende språk om situasjonen HiMolde nå står i, med et sterkt innslag av transportmetaforer. «Toget er gått» for fusjon, og vi «står igjen på perrongen», ble det sagt. Og selv om NTNU inntil videre er ferdig med fusjonsprosessen, kan det likevel hende at «det går flere tog». Det siste vil forutsette at vi kan mønstre et godt motivert forhandlingsteam, som stiller med solid ryggdekning fra høgskolens ansatte. Men når vi har blitt stående igjen på perrongen, skyldes ikke det en glipp – noen har villet det slik. Og disse må organisasjonen forholde seg aktivt til. På en eller annen måte må ledelsen engasjere logistikkmiljøet, ikke for å gi dem vetorett, men for å unngå en enda dypere splittelse enn vi allerede har.

Kanskje er det en idé å prøve seg med en dialog mellom de mest profilerte personene på begge sider av konflikten. På siste styremøte ble det vedtatt at HiMolde skal bruke månedene frem til et planlagt personalseminar i mars/april til «en grundig strategiprosess hvor fokuset er rettet på konsoliderende tiltak …».

Jeg håper en konstruktiv håndtering av våre interne konflikter kommer på dagsorden som et ledd i den prosessen.

  • Eivind Tronsli

    Dette var et meget godt innlegg, Heidi! Dersom det fortsatt er stor forvirring rundt hvilken retning som er den mest nyttige for høgskolen, vil en videre prosess som er varslet være det absolutt tryggeste og mest ryddig.

    Når vi først skal ta et såpass stort steg så kan vi hvertfall bruke tid på de prosessene vi føler er riktige, slik at alle kan gjøre seg opp en mening.

    Det som jeg synes er trist er at det ikke ser ut som at helsefag eller logistikk vil komme til noen enighet. Det er jammen ikke vanskelig å forstå at prosessen er hard og når spesielt fagmiljøene står såpass imot hverandre så står rektor og styret ovenfor en vanskelig situasjon. Det er nå dessverre slik at det er høgskolen som enhet som skal fusjoneres, og det må da gå an å tenke på hva som kan være det beste for høgskolen og ikke nødvendigvis personlige ønsker.

  • Morten Svindland

    Heidi skriver: «Ved Avdeling for logistikk er det stor oppslutning om videre selvstendighet, og avdelingen er klar på at dersom det likevel blir fusjon, er NTNU helt uaktuell som partner». Dette stemmer ikke, og jeg begynner å bli ganske lei av å høre dette bli gjentatt på styremøter og i media fra rektor og andre, når man ikke har hold til å støtte opp om påstanden. Ansatte ble tilbake i mars spurt i en spørreundersøkelse om man støttet fusjon eller ikke, og i den fremkommer det at for avdeling logistikk så er det kun 19 % som mener at HiMolde bør forbli selvstendig institusjon (25 % mener man må fusjonere og resterende mener man må fusjonere hvis man finner en god fusjonspartner). Og så da, vedrørende påstanden om at NTNU er helt uaktuell som partner for ansatte på logistikk? Spørreundersøkelsen viser at for avdeling logistikk så ønsket 44 % fusjon med NTNU, 56 % NHH – og dette var på et tidspunkt når NHH som fusjonsalternativ ikke var blitt utelukket, slik høgskolestyret i ettertid har bestemt. Med tanke på at utfordringene ved å stå alene har blitt mye tydeligere belyst siden spørreundersøkelsen ble utført i mars, så er det ikke urimelig å anta at enda flere på logistikk nå ønsker fusjon og en enda høyere andel kan se på NTNU som beste fusjonspartner. Jeg underslår ikke at enkelte ansatte på logistikk er tydelige fusjonsmotstandere, men man må slutte å tegne et feilaktig bilde av avdeling logistikk i styremøter og i media. Hvis man skal fortsette å komme med slike uttalelser som dette videre så får en gjennomføre en ny spørreundersøkelse som viser noe annet enn den første – og det tviler jeg sterkt på.

    • Det er lenge siden mars Morten, og mye har skjedd siden den tid. Vi lærer vel i de fleste kurs i beslutningsteori at det er dumt å ikke utnytte all tilgjengelig informasjon når beslutninger skal fattes. Kanskje på tide med en ny spørreundersøkelse?

      • Morten Svindland

        Ikke overraskende at du, som én av de to professorene det refereres til i artikkelen over, prøver å devaluere hva ansatte på logistikk uttrykte i spørreundersøkelsen. Jeg imøteser gjerne en ny spørreundersøkelse, kanskje du og rektor da forholder dere til hva ansatte på logistikk faktisk sier – i hvert fall lov til å håpe

      • Lise L. Halse

        Mye har skjedd, og jeg er enig med deg Kjetil at det er viktig med oppdatert og korrekt informasjon. Derfor er det synd at det som Morten her skriver, ved flere anledninger har vært fremsatt påstander som ikke er dokumentert. Det blir spesielt og utslagsgivende når dette brukes som begrunnelse for ikke å iverksette styrevedtak (sondering mot NTNU). Når det gjelder forslaget ift. Volda kan det se ut til at det ikke er behov for en tydelig forankring i fagmiljøene. For meg er denne inkonsekvensen vanskelig å begripe.

    • Kai_A_Olsen

      Jeg undres over ønsket om spørreundersøkelser. Det er ikke slik en skaper dialog og kanskje konsensus. Og, som jeg har sagt før, det er ikke likegyldig om det er en stipendiat eller en professor som vil til NTNU. .

      • Enig med Kai i at spørreundersøkelser slett ikke vil løse denne typen problemer. Spesielt ikke når NTNU v/Bowim ønsker samlede fagmiljø. Et samlet fagmiljø krever konsensus, og det har jeg fryktelig liten tro på at vi kan oppnå i de neste 4,5 årene. Etter det derimot…

        • Morten Svindland

          Ok jeg får henvende meg til radarparet Kai og Kjetil, de «to professorene» som Heidi med rette kritiserer i artikkelen ovenfor, i samme kommentar. Kjetil: først indikerer du i din første kommentar at det er på tide å foreta en ny spørreundersøkelse, som jeg da svarer med at jeg ikke har noe problem om så gjøres, ikke at jeg selv har bedt om det. Og nå kritiserer du bruken av spørreundersøkelser. Så hva er det egentlig du ønsker skal gjøres fra ledelsen sin side? Kai: du kritiserer rektor i ditt siste innlegg i Panorama (av veldig mange (!) den siste tiden) for manglende dialog, til fordel for questback, som «egner seg ikke til å få vite hvilket standpunkt ansatte har». Ja Kai, hvis du fremfor å klinge deg til dine forutinntatte meninger i stedet hadde faktisk tatt deg litt tid til å snakke med stipendiatene her på huset så hadde du visst at det er ulike meninger rundt fusjonsspørsmålet. Til opplysning så er ikke stipendiater en homogen gruppe – og heldigvis er ikke professorer heller det. Du ønsker dialog og, om mulig, konsensus. Så kan jeg høflig få stille deg og Kjetil et spørsmål: Mener dere oppriktig at dere selv innbyr til dialog og mulig konsensus slik dere går ut i Universitetsavisa, dagen etter et styrevedtak dere selv ikke er enig i, fremfor å ta dialogen internt blant kollegaer?

      • Morten Svindland

        Ok jeg får henvende meg til radarparet Kai og Kjetil, de «to professorene» som Heidi med rette kritiserer i artikkelen ovenfor, i samme kommentar. Kjetil: først indikerer du i kommentaren fra i går at det er på tide å foreta en ny spørreundersøkelse, som jeg da svarer med at jeg ikke har noe problem om så gjøres, ikke at jeg selv har bedt om det. Og nå kritiserer du bruken av spørreundersøkelser. Så hva er det egentlig du ønsker skal gjøres fra ledelsen sin side? Kai: du kritiserer rektor i ditt siste innlegg i Panorama (av veldig mange (!) den siste tiden) for manglende dialog, til fordel for questback, som «egner seg ikke til å få vite hvilket standpunkt ansatte har». Ja Kai, hvis du fremfor å klinge deg til dine forutinntatte meninger og i stedet hadde faktisk tatt deg litt tid til å snakke med stipendiatene her på huset så hadde du visst at det er flere av dem som ikke ønsker seg til NTNU, men ønsker at HiMolde forblir selvstendig. Til opplysning så er ikke stipendiater en homogen gruppe – og heldigvis er ikke professorer heller det.

  • Frank Robert Lien

    Mitt inntrykk etter å ha vært med på møtene ved avdeling for Økonomi og samfunnsfag høsten 2015 og våren 2016, er at også vår avdeling har vært skeptiske til prosessen som ble ført foran en mulig fusjon med NTNU. Blant annet ble det i avdelingsmøte påpekt at NTNU fusjonen manglet en grundig fundert utredning. Uttalelsen fra avdeling for Økonomi og samfunnsfag ble også noe av foranledningen til at styre ved HiM ble nødt til å utrede et alternativ til, i tillegg til alenegang, eller fusjon med NTNU.
    Det blir derfor upresist og forenklet å si at hovedskillelinjene går mellom helsefag og logistikk. Dette er et også forhold som etter min oppfatning har blitt underkommunisert over et lengre tidsrom.
    For en statsviter som meg kommer referanser til «maktens andre ansikt» opp som en mulig forklaring.

  • Frank Robert Lien

    Mitt inntrykk etter å ha vært med på møtene ved avdeling for Økonomi og samfunnsfag høsten 2015 og våren 2016, er at også vår avdeling har vært skeptiske til prosessen som ble ført foran en mulig fusjon med NTNU. Blant annet ble det i avdelingsmøte påpekt at NTNU fusjonen manglet en grundig fundert utredning. Uttalelsen fra avdeling for Økonomi og samfunnsfag ble også noe av foranledningen til at styre ved HiM så seg nødt til å utrede et alternativ til, i tillegg til alenegang, eller fusjon med NTNU.
    Det blir derfor upresist og forenklet å si at hovedskillelinjene går mellom helsefag og logistikk. Dette er et også forhold som etter min oppfatning har blitt underkommunisert over et lengre tidsrom.
    For en statsviter som meg kommer assosiasjoner til «maktens andre ansikt» opp som en mulig forklaring.
    Forøvrig så er jeg også kritisk til overskriften. Jeg opplever at de kollegene jeg møter og ser «ikke venter på perrongen», men tvert imot jobber systematisk og seriøst med å ta skolen inn i framtiden.

    • Lise L. Halse

      Mitt inntrykk fra møter ved Økonomi og samfunnsfag i nevnte tidsperiode er at det er varierende meninger rundt de ulike alternativene som har vært diskutert, og ingen konsensus. Uttalelsen (avdelingsstyret har ingen beslutningsmyndighet) fra møte i avdelingsstyret i ØS nødvendigvis representativt for alle ansatte, men det er ikke vanskelig å være enig i at utredning på et generelt grunnlag er fornuftig, uansett fusjonspartner. Spørsmålet er da hvor langt en kommer uten å gå i dialog med aktuelle fusjonskandidater, som er blitt et avgjørende punkt i prosessen (jf. kabinettspørsmål i siste styremøte). «Å vente på perrongen» leser jeg ikke som at vi ikke jobber seriøst med å bli bedre, men at vi er en av svært få i UH-sektoren som står alene. Ellers har Heidis innlegg mange gode poeng i analysen av prosessen, bortsett fra de aspekter som jeg ser at Morten allerede har kommentert.