Ottar Ohren var tidligere dekan ved Høgskolen i Molde. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

Rektorvalg og likestilling

I Panoramas intervju med Steinar Kristoffersen – som vurdere å stille som rektorkandidat – hevder avisen at  «På grunn av kravet om likestilling i hver valgkrets i UH-loven, må en ny rektor (om vedkommende kvinne ikke allerede sitter i høgskolestyret) være mann.» (Panorama 15.3.2017).

Av OTTAR OHREN, tidligere dekan ved HiMolde

Kai Olsen er inne på samme resonnement i sin artikkel «Rektor må være mann – en likestillingskuriositet del 2» (Panorama 14.3.2017).

Det kan hende at dette er en litt vel rask tolkning av UH-lovens krav om «likestilling i hver valgkrets» når det gjelder likestillingslovens anvendelse på kjønnsbalansen i høgskolens styre. Vel vitende om at jeg her er trygt ute på hobbyjuristens gyngende grunn, vil jeg likevel peke på noen argumenter som jeg mener trekker i retning av at det kommende rektorvalget ikke kan avgrenses til bare å gjelde det ene kjønn.

Jan Fridtjof Bernt, jusprofessoren fra UiB som regnes som en av de fremste autoritetene på området, har i sin bok om høyskoleloven av 2005[1] gitt omfattende kommentarer til hvordan likestillingslovens krav om kjønnsfordeling i offentlig oppnevnte styrer og utvalg har vært anvendt i forbindelse med valg til UH-institusjonenes øverste styringsorgan. Han påpeker her at kravene i likestillingsloven «er utformet med sikte på situasjoner hvor et utvalg eller styre blir oppnevnt som helhet av offentlig myndighet». Bernt peker videre på at når et styre settes sammen av flere separate valgprosesser, blir det svært komplisert å oppfylle de generelle kravene om kjønnsfordeling i likestillingsloven. Det var da også grunnen til at lovgiver fastsatte at likestillingslovens krav til kjønnsfordeling i UH-sektorens øverste styringsorgan skulle gjelde «innen den enkelte valgkrets», og ikke for styret som helhet. Hensikten var å unngå at én valgprosess skulle legge føringer overfor en annen.

I UH-loven av 2005 er styrets sammensetning beskrevet slik (i §9-3, pkt 1):

«Styret har elleve medlemmer  og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk- og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter §10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem blant de ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»

I loven av 2005 er altså styreleder nevnt spesielt i sammensetningen av styret. I Bernts kommentarer til hvordan styremedlemmene oppnevnes nevner han at «Styret sammensettes stadig av fire til seks separate operasjoner; valg av rektor hvis ikke rektor er tilsatt som daglig leder, valg av representanter for tilsatte i undervisnings- eller forskerstilling og eventuelt eget valg av representanter for midlertidig tilsatte i slik stilling , valg av representanter for ansatte i teknisk eller administrativ stilling, valg av representanter for studentene og oppnevning av eksterne styremedlemmer». (Bernt, 2006, s. 175).
Ut fra argumentasjonen om at rektor velges i en separat valgprosess vil valg av rektor alene ikke kunne underkastes kravet om kjønnsfordeling innenfor valgkretsen undervisnings- og forskningsstillinger slik Bernt ser det, og konkluderer med at:

«Konkret betyr dette at rektor og representant for tilsatte i teknisk eller administrativ stilling kan velges på fritt grunlag uten hensyn til kjønn». (Bernt, 2006, kommentar 33, s. 175)

I 2016 ble loven omformulert når det gjelder valg og sammensetning av styret. Nå er styresammensetningen beskrevet på denne måten (§9-3, pkt 1 og 2):

«(1) Styret skal ha elleve medlemmer og bestå av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer»
(2)
Departementet utpeker et av de eksterne styremedlemmene til å være styrets leder. Hvis rektor er valgt etter § 10-2, er rektor styrets leder, og trer inn i styret i stedet for ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling

Pkt 2 indikerer at tilsatt rektor og ekstern styreleder nå er normalordningen. Men i §10-2 åpnes det for at institusjonen kan vedta å ha valgt rektor. I det tilfellet vil rektor «tre inn i styret i stedet for ett medlem valgt blant de ansatte i undervisnings- og forskerstilling». Spørsmålet blir derfor om den omformulerte lovteksten om styrets sammensetning vil føre til at forholdet til likestillingslovens bestemmelser om styrets kjønnsbalanse må vurderes på en annen måte?

For de institusjonene som har vedtatt å ha valgt rektor, vil det fortsatt være slik at rektor velges i en egen valgprosess og de øvrige representantene for ansatte i undervisnings- og forskerstilling i en annen. Vanligvis velges rektor først, deretter resten av styremedlemmene fra denne gruppen. Bernts konklusjon i kommentar 33  – som er basert på at rektor er å betrakte som en egen valgkrets – skulle derfor være fortsatt være gjeldende. Prinsippet om at én valgprosess ikke skal legge føringer overfor en annen må være utslagsgivende også her.

På den bakgrunn mener jeg det er altfor tidlig for potensielle kvinnelige rektorkandidater å legge fra seg tanken om å stille til valg. Og det vil være et likestillingsmessig dilemma å gå til valg på rektor – høgskolens viktigste leder – hvis denne bare kan komme fra det ene kjønn.

[1] Bernt, Jan Fridthjof, UNIVERSITETS- OG HØYSKOLELOVEN AV 2005 – MED KOMMENTARER, Fagbokforlaget, 2006.

  • Veldig enig i dine vurderinger Ottar. Dette virker usedvanlig fornuftig. Men, om en skal følge ditt (og Bernts) argument tilser vel det også at prorektor-valget som ble gjennomført relativt nylig – der vi ble tvunget til å velge blant kun kvinner – vel også var tvilsomt? Eller gjelder dette kun toppstillingen?

    • Ottar Ohren

      Det er et godt spørsmål. Formelt sett var vårt prorektorvalg et suppleringsvalg til styret. Fordi vår prorektor sitter i styret, noe som bare noen få institusjoner praktiserer.
      Når prorektor (Solfrid) gikk ut av styret besto gruppen fra undervisnings- og forskerstillinger av to menn (inklusive rektor) og en kvinne. Av den grunn
      mente nok departementet at suppleringsvalget måtte føre til at en kvinne kom inn i styret. Prorektor kan ikke oppfattes som en egen valgkrets slik som
      rektor. Derfor var nok prorektorvalget formelt sett riktig. Men samtidig er det et eksempel på at de generelle kravene om kjønnsfordeling i offentlige utvalg
      er problematisk når de skal anvendes på et styringsorganene i UH-sektoren.