Steinar Kristoffersen er førsteamanuensis ved HiMolde. Foto: Arild J. Waagbø

Fremtidens universitet

Ansatte og studenter blir stadig spurt hvordan det «egentlig» står til med Høgskolen i Molde. Som kandidat til rektorvalget ved Høgskolen i Molde får jeg ekstra mange spørsmål, både om fortid og fremtid.

Av STEINAR KRISTOFFERSEN, førsteamanuensis og rektorkandidat

Høgskolen i Molde er ikke i krise. Vi har mange flinke, entusiastiske, idérike og arbeidsomme studenter. Vi er en spennende og trivelig arbeidsplass. Vi har internasjonale og regionale forskningsprosjekter med industripartnere og akademiske partnere. Det blir stadig etablert nye, spennende studieprogrammer.

Som alle interessante organisasjoner har også Høgskolen i Molde utfordringer. Det er sunt, og alternativet hadde vært total stillstand. Noen av utfordringene kommer innenfra, og er en konsekvens av at vi har full akademisk frihet og rikelig med muligheter til å diskutere idéer og analysere alternativer.

En av de mest synlige, og antageligvis mest omdiskuterte, av de ytre utfordringene er «struktursaken». Den ligger på bordet hos alle norske utdanningsinstitusjoner, også de som allerede er slått sammen. Endringer skaper nye utfordringer, og omgivelsene er ikke statiske. Vanligvis blir derfor heller ikke resultatene nøyaktig slik man planla. En fusjon er derfor ikke et mål i seg selv. For vår del må den ses på som en tilpasning til endringer i næringslivets kompetansebehov, demografisk dynamikk, digitalisering og finansieringsmodeller for utdanningene og velferdsstaten generelt.

Høgskolen i Molde har som ambisjon at denne tilpasningen også er en forbedring, selvfølgelig. I dette ligger det også en fare for at vi bare bruker oss selv som målestokk. Da kan vi bli altfor redde for endringer. Denne fellen skal vi definitivt ikke gå i. Høgskolen i Molde har stort forbedringspotensial. I dette ligger det også fantastiske muligheter.

Kompetansebehovet i samfunnet har antageligvis endret seg mye mer enn utdanningssektoren generelt har greid å fange opp. Det skal vi bli flinkere til enn de andre! Studieprogrammer skal ikke holdes i hevd av gammel vane. Studentene våre skal tilegne seg kunnskaper og teknikker som verdsettes av arbeidsgiverne. I tillegg er jeg opptatt av at de skal bli innovative og motiverte entreprenører.

Vi skal også være en anerkjent og effektiv forskningsinstitusjon. Det må vi være for å tilby forskningsbasert undervisning, som er en del av samfunnsoppdraget vårt. Den beste forskningen utføres i hovedregel ikke av enkeltpersoner eller underfinansierte og sårbare miljøer. Derfor trengs det konsolidering rundt de mest produktive miljøene. I tillegg må vi vokse.

Når Kunnskapsdepartementet skal fordele 200 millioner i inntekter til en høgskole som tar imot søknader med oss på førsteplass fra bare 0,7% av studentene i førstegangsopptaket, så skjønner vi at de vurderer dette opp mot alternativene. Naturligvis skal vi ha flere studenter! Da er det ikke de fornøyde studentene vi allerede har i klasserommene våre vi må snakke med, men alle de som ikke er der. Vi må satse på internasjonal rekruttering av både studenter og ansatte.

Studentene våre er en fantastisk kilde til inspirasjon og idéer for både grunnforskning og innovasjon. En stipendiat har flere timer ledig til å forske enn en professor! Masterstudentene ved de norske universitetene står for mesteparten av bedriftsetableringene der. De er fremtidens gründere!

Jeg mener at vekstmålet skal være sentralt for Høgskolen i Molde: Vi bør sikte mot minst 5000 studenter som setter oss opp øverst på sitt søknadskjema til samordnet opptak, mot dagens 1000.

Jeg tror ikke de som velger oss bort gjør det fordi vi har campus i Molde eller fordi vi er små, men fordi vi ikke lykkes godt nok i å formidle til dem hvilke studietilbud vi har, og hva et karriereløp som starter her kan føre til. Den veldig gode nyheten er at vi kan gjøre noe med dette!

Demografiske utviklingstrekk går i retning av regional sentralisering og globalisering. Da må høgskolen ikke først og fremst tilby utdanning bare i og for Molde. Det blir for snevert. Vi må ha nasjonal forankring, arbeide for hele regionen og opparbeide et enda større nedslagsfelt. Vårt eget styre og næringslivet i regionen har pekt på Trondheim og NTNU. De kan være middelet, men er ikke i seg selv målet for utviklingen av Høgskolen i Molde.

NTNU har utdannet mange av bedriftslederne i regionen vår. De har stor entreprenørkraft, og bidrar til nyskapning og mange bedriftsetableringer. NTNU er internasjonalt anerkjent, effektive og relevante. Det er forretningsmessig god logikk bak ønsket fra næringslivet i Møre og Romsdal om at Høgskolen i Molde skal bli en del av dette systemet. Ledelsen ved høgskolen må i så fall arbeide for en avtale som gir oss mulighetene til fortsatt innovasjon, aktualitet og vekst med utgangspunkt i næringslivets og høgskolens sterke sider og regionale fortrinn.

Høgskolen i Molde må ha ambisjoner om å være like sterke i Tromsø og i Oslo som i Trondheim, samtidig som det ikke skal være tvil om at vi er den sterkeste aktøren på vår egen hjemmebane. Vi skal være et konkurransefortrinn for de bedriftene som kan jobbe tett med oss! Den neste rektoren ved høgskolen må definitivt fortsette arbeidet med å gjøre det enklere å etablere slik kontakt mellom næringslivet og høgskolen.

Vi skal bli raskere til å etablerte nye, relevante og nyttige studier. Studentene og deres fremtidige arbeidsgivere må få påvirke utviklingen av fremtidens universitet. Den akademiske delen av høgskolens virksomhet har gjerne en lengre planleggingshorisont enn næringslivet. Ulike tidshorisonter betyr likevel ikke at det burde oppstår fundamentale uenigheter om trender og tendenser.

Vi har allerede veldig gode studieprogrammer innen økonomi- og administrasjon, jus, ledelse, organisasjonspsykologi og informatikk. Behovet for slik kompetanse vil alltid være stort og kursen herfra må studentene kunne kombinere med andre mer spesialiserte fag. Derfor må vi må gjøre en innsats for å samordne produksjonsmodellen vår slik at det blir lett for studentene selv å skreddersy sine utdanninger. Dersom dette skal gjøres på en kostnadseffektiv måte, må vi tilby så mange kurs som trengs for hvert program, men heller ikke flere. Fleksibiliteten bør gis ved at studentene kombinerer kurs fra forskjellige studieprogrammer, ikke ved at det lages stadig flere og mer spesialiserte kurs og seminarer. Det resulterer lett i et fragmentert og ineffektivt undervisningsopplegg.

Jeg tror mer stabile og robuste grupper gir bedre trivsel og mer stimulerende læringsmiljøer. Naturligvis skal vi også kunne arrangere de beste forelesningene med hundre studenter eller mer, men for fremtidens universitet vil ikke dette være den didaktiske hovedformen. Den er rett og slett ikke godt nok tilpasset studentenes pedagogiske behov. Færre kurs med flere studenter på hvert innebærer derfor også at undervisningen fra vår side må involvere flere lærerkrefter for hvert av dem, slik at oppfølgingen blir tettere og mer praktisk oppgaveorientert. Jeg vil derfor lansere begrepet «teambasert undervisning».

Den økte synligheten for hver enkelt øker sannsynligheten for å bli kjent med studenter og forelesere som det fungerer godt å jobbe sammen med. Den stoltheten som kommer av å studere spennende og anerkjente fag som mange kjenner til, tror jeg også vil øke trivselen og redusere frafallet av studenter.

Hvordan skal Høgskolen i Molde samlet, og med forankring hos alle de vi skal bidra til i samfunnet rundt oss, formulere sin strategi for dette?

Høgskolen i Molde bør ta mål av seg til å bli kjent for å ha det laveste studentfrafallet i Norge. Det blir kanskje det viktigste målet for fremtidens universitet?

Vi skal jobbe hardt for å integrere både den nyeste effektive teknologien i undervisningen vår, samt å stille til rådighet den ypperste kompetansen på innføring og bruk av digitalisering for effektive forretningsmodeller. Dette er en offensiv, praktisk og konkret måte å gå inn i den brede digitaliseringen av samfunnet på. Vi skal ikke bruke for mye krefter på teknologien for dens egen skyld, men forsikre oss om at studenter og ansatte til enhver tid er maksimalt godt oppdatert på hva som virker. Dette kan ingen lese seg til.

Vi skal delta i flere EU-prosjekter. Den norske stat bidrar til EUs forskningsprogrammer med 18 milliarder kroner totalt hver år. Per i dag kommer bare ca. halvparten tilbake til de norske miljøene.  Dette er verdier som vi må være med på å få hit til norske bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter/høyskoler. Da må vi også jobbe tettere med bedriftsklyngene og oppdragsinstituttene som skal anvendeliggjøre forskningen som skjer hos oss. iKuben og GCE Maritime er opplagte samarbeidspartnere for oss nå, men vi skal også være dristige nok til å ha en internasjonal horisont.

Vi skal strekke oss så langt vi bare kan sammen med våre støttespillere og studenter, for å få universitetsstatus. Det er en internasjonalt gangbar, formelt uomtvistelig og solid kvalitetsbetegnelse. Den vil ikke i seg selv skaffe oss flere studenter, mer relevante studier, effektiv formidling, finansiering eller internasjonale prosjekter, men arbeidet som vi selv må legge ned for å vinne denne statusen, vil i høyeste grad bidra til det! Da vil det også til enhver tid finnes mange som ønsker oss som samarbeidspartner.

Fremtiden er lovende, også for Høgskolen i Molde!

  • inger helen solheim

    Har nå lest dette innlegget flere ganger og registrerer at for denne kandidaten finnes ikke avdeling for helsefag eller denne avdelingens studieprogrammer ved høgskolen i molde. Det kan være nyttig info å ta med seg før en avgir sin stemme i morgen.

    • Steinar Kristoffersen

      Men Inger Helen, dette er jo helt absurd! i følge dette inlegget så mener jeg (i føge deg) heller ikke at Avdelingen for Logistikk (min egen) eller Sport management-studiene finnes, da? Kan du ikke heller komme med argumenter mot min standpunkter, erfaring, kvalifikasjoner eller personlighet, dersom du syns det skal tillegges vekt for andre når de avgir sin stemme imorgen? HIlsen Steinar

      • inger helen solheim

        Mulig jeg skulle uttrykt meg litt annerledes, men i denne valgkampen har lite dreid seg om b- bygget. For meg er det viktig at en rektor er samlende og anerkjenner og ser alle fagmiljøene, det synes jeg det er få av kandidatene som har gjort.

        • Lise L. Halse

          Jeg forstår kommentaren din Inger Helen. Jeg tenker at det kommer av at debatten har handlet om generelle saker om høgskolens utvikling, som struktur, studentrekruttering, og kvalitet på forskning og utdanning. Det betyr ikke at kandidatene bryr seg mindre om andre avdelinger enn den de har sine daglige virker ved. Vi skal forvente at den nye rektoren skal være en rektor for alle. Det vil derfor være helt sentralt at den som blir valgt setter seg nøye inn i de fagområdene vedkommende ikke kjenner så godt til i dag, og etablere god kontakt med ansatte i disse miljøene. Det er ikke gjort gjennom et raskt besøk i en hektisk valgkamp og eksamensperiode, men krever tid, evne og interesse til å sette seg i fagområder som er utenfor sitt eget. Den nye rektoren skal sette seg inn i høgskolens samfunnsoppdrag på alle våre fagområder ved høgskolen. Sentralt for å gjøre dette, er å dra veksler på den kunnskapen som eksisterer i fagmiljøene, slik at kontakt med miljøene vil være helt essensielt her. Når det gjelder HS generelt, er jeg som jeg nevnte på kandidatpresentasjonen, bevisst det store behovet samfunnet har for kompetanse og utdanning innen helse- og sosialområdet. Disse endringene i samfunnet som nå skjer gir store muligheter for Høgskolen i Molde; med vår kompetanse, utdanninger og forskning har et godt utgangspunktet for å møte disse behov.

          • inger helen solheim

            Takk for tilbakemelding