Studenter sang under 17. mai-markeringen på Molde campus i går. Foto: Benjamin Moeyersons

Norges skål!

Hvis du var i nærheten av et mannskor på nasjonaldagen i går, fikk du sikkert med deg noe av sangen som begynner med «For Norge, Kjempers fødeland, vi denne skål vil tømme!».

Odd Williamsen er regionkonservator ved Nordmøre museum i Kristiansund.

Sangen «Norges Skål!» ble av Henrik Wergeland kalt for «en norsk Marseillaise»; altså en parallell til den franske nasjonalsangen som ble skrevet 20 år seinere. For denne uoffisielle norske nasjonalsangen ble skrevet i 1771 av student Johan Nordahl Brun fra Trondheim, til bruk i det norske selskap i København, der sunndalingen og seinere Eidsvolls-mann Jonas Rein var blant medlemmene. Sangen ble oppfattet som revolusjonær og ble forbudt. Forfatteren ble seinere i livet biskop i Bergen og var blant de mest danskvennlige i 1814. Han sto bak vedtaket om at Christie og de andre Eidsvolls-mennene fra Bergen møtte med bundet mandat: de skulle stemme imot enhver tilnærming til Sverige.

Sønner av Norge

Denne sangen avløste den forrige som Norges nasjonalsang i 1820, og var i bruk inntil Bjørnsons tekst erobret nordmennenes hjerter ved grunnlovens 50-års jubileum 1864.

Teksten handler om de frie nordmennenes store bedrifter i kunst, vitenskap og krig til alle tider og priser den norske naturen. Forfatter er Henrik Anker Bjerregaard, som samtidig skrev teksten til den lystige operaen Fjeldeventyret.

Ja, vi elsker (parafrase)

Men så til saken! Har du tenkt over hva versene i fedrelandssangen vår egentlig forteller om? Her har jeg laget en innholdsdeklarasjon! Forfatter Bjørnson hadde virkelig studert historieboka grundig.

1

Norges værharde kyst stiger opp over horisonten når vi kommer hjem med skip. Vi minnes vår stolte historie. Sangen oppsummerer Bjørnsons ømme kjærlighet til fedrelandet og hans beundring for landets historie.

2

Harald Hårfagre samlet Norge i slaget ved Hafrsfjord ved Stavanger i år 872, ved sin militære overlegenhet over danskene. Håkon den gode som seiret i slaget i år 955 på Rastarkalv der Frei kirke nå står, seiret to ganger med en langt mindre hær enn angriperne, men falt i slaget mot danskene på Fitjar på Stord, seks år etter Rastarkalv, og ble hyllet av Øyvind Skaldespiller, som sa: «det skal gå en evighet før Norge igjen får slik en konge».

Olav den hellige døde for kristendommen på Stiklestad i 1030. Fra Norges fjellheim krevde kong Sverre Sigurdson, som selv var utdannet som prest, men lyst i bann, i året 1194 å få bestemme over kirken i Norge, på Pavens bekostning.

3

I 1612 ble Norges militære sårbarhet avdekket av svenskrekrutterte leietropper som tok sjansen på å gå gjennom Norge på vei til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. Krigen handlet om verdenshandel og rettighetene til Nord-Norge.  400 skotske soldater som skulle gå fra Romsdalsfjorden gjennom Gudbrandsdalen, ble på det nærmeste tilintetgjort av lokale bønder.

Peter Wessel, født i Trondheim, snarrådig og dristig dansk-norsk sjøhelt, ble adlet under navnet Tordenskiold. Under krigen i 1716 ødela og erobret han en svensk transportflåte i Dynekilen ved Strömstad. Dette førte til at svenskene oppga beleiringen av Fredriksten festning, og mistet sin rolle som stormakt. Den svenske hæren ble vist vei hjem.

Kvinnene har ofte gjort stor innsats i forsvaret av Norge. De varslet da skottehæren kom gjennom Gudbrandsdalen og Anna Colbjørnsdatter viste stor krigslist under Den store nordiske krig, da hun lurte de svenske soldatene på Norderhov prestegård ved Hønefoss i 1716. Anna har etterkommere i Kristiansund.

4

Befolkningen i Halden satte i 1716 fyr på byen sin for å hindre svenske Karl XII i å ta kontroll der. Dette verset ble tilføyd til sist, som en reaksjon mot forslaget om endringer i grunnloven med sikte på mer fullstendig union med Sverige i 1870.

5

Under Napoleonskrigene ble handelen blokkert av britiske krigsskip. Når det samtidig var dårlige jordbruksavlinger, ble det sult og sykdom. I januar 1814 ble odelsretten til Norge overført fra Danmarks til Sveriges konge. Men Norge erklærte seg selvstendig og fedrene på Eidsvoll vedtok grunnloven før krigen mot Sverige brøt ut. Den endte snart med våpenhvile.

6

Etter 1814 har Sverige ikke ført krig. Nedrustningen og forbrødringen begynte. De skandinaviske land bør forsones og arbeide sammen. Bjørnson mente at Norge og Sverige sammen burde hjelpe Danmark mot Tyskland i 1864. Det er unikt at internasjonal empati berøres og at ordet skam brukes i en nasjonalsang.  Og det er interessant at melodien til Ja, vi elsker ble skrevet av Rikard Nordraak da han studerte i Berlin høsten 1863. Den er originalt skrevet for mannskor.

7

Bjørnson var opptatt av menneskerettigheter. Blant hans store saker var kampen mot fattigdom og klasseundertrykkelse, hans arbeid mot rasisme, for de små nasjoners rett til selvbestemmelse og for likestilling og ytringsfrihet.  I dag kan Bjørnson lett misforstås i retning av norsk selvdyrking, men da han diktet ”Ja, vi elsker», var det som talsmann for en nasjon som fremdeles var i en påtvunget union med Sverige etter århundrene under dansk styre. Hans kamp for Norge må forstås som del av hans totale engasjement for frihet for alle land og folk.

8

Vi står på skuldrene til de utallige generasjoner som har stridd for å løfte folket fra nød til velstand. Om nødvendig vil vi kjempe for å bevare fred og frihet.