MFK-trener Ole Gunnar Solskjær var superreserve i Manchester United. Foto: Tor Atle Kleven (CC BY-SA 2.0)

Coaching i verdensklasse?

Etter det triste bortetapet mot Stabæk, finner vi det rimelig å tro at Solskjær la vekk håpet om seriegull.

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

På det tidspunktet var avstanden til Brann 8 poeng (7 til RBK), noe som innebar at på de da 11 gjenstående kampene måtte MFK minst ta 9 poeng mer enn Brann – eller 0.82 poeng mer per kamp enn Brann. Det å skulle ta (omtrent) ett poeng mer per kamp enn to så kompetente motstandere som Brann og RBK er selvsagt å tro på julenissen. Dette vet OGS like godt som «ekspertisen» på toppen av Haugen. Riktignok innebærer høstsesongen hjemmekamper mot både Sarpsborg 08, Haugesund og RBK, men dette blir for stor avstand å ta igjen.

Derfor blir det faktisk kun spill i Europaligaen som gjenstår som relevant målsetning i år. Bortekampen mot Zenit så uhyre oppløftende ut lenge, til det 72. minutt for å være helt konkret. Sluttresultatet, tap 3-1 borte, ble selvsagt ikke like oppløftende, men likevel: avansementsmuligheten er fortsatt til stede.

Fra et taktisk synspunkt ble da spørsmålet om hvordan ligakampen mellom de to møtene mot Zenit skulle gjennomføres uhyre viktig. Her ble nemlig MFK gitt mulighet til å sende et signal i retning St. Petersburg. Og hvilket utmerket signal MFK endte med å sende!

Jeg skal ikke legge skjul på at Gabrielsen, Forren og Gregersens signaler på 3-1 scoringen til Ranheim var bortimot perfekte. For første gang i historien brøt undertegnede ut i gapskratt etter et mål i mot. Hvilken herlig nytteløs arroganse! Var det en tunnel på egen spiller på 16 meteren vi var vitne til?

Saken er egentlig klar. De russiske spionene må ha fått med seg MFKs aldeles hoderystende forsvarsspill mot Ranheim. Hvorvidt russerne går på disse signalene, og kanskje fristes til å avgjøre raskt borte mot Molde i morgen, får vi først svar på da.

Det vi imidlertid kan fastslå, er at OGS har gjort alt som er mulig for å narre Zenit til å tro at besøket i den romsdalske hovedstaden skal gi gruppespill og i alle fall noen millioner på konto. Dette er vel «coaching i verdensklasse» Ole Gunnar. Vi venter spent på fortsettelsen.

Det er fristende å minne om siste gang en seriøs russisk motstander besøkte Molde i en lignende situasjon. I 1998/99 sesongen kom CSKA Moskva til Molde med 2-0 i bagasjen[1], antagelig rimelig trygge på avansement inn mot Champions League. Mange husker muligens hva som skjedde: Molde vant 4-0, og slo deretter Mallorca i play-off (på bortemål) før det hittil første, siste og eneste CL-sluttspillet for Moldes vedkommende.

Kan vi håpe på en repetisjon?

Heia Molde! Møt opp på Aker stadion på torsdag. Og ja, vi håper og tror ganske bestemt på en repetisjon.

[1] MFK har sånn sett et klart bedre utgangspunkt før møtet med Zenit denne gangen. 1-3 og bortemål er klart å foretrekke framfor 0-2.

–> Mads Langnes, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriver fast i Panorama.