Høgskolen i Volda - som hadde en regnvåt start på studieåret i dag - har fått godkjenning av departementet for å sette i gang sin første doktorgradsutdanning i samarbeid med Høgskolen i Molde. Foto: Ann Karene Rasmussen/HiVolda

Ny doktorgrad: – En milepæl

I går kom klarsignalet fra Kunnskapsdepartemetet for HiVolda og HiMoldes felles doktorgradsutdanning i helse- og sosialfag.

– Det er vår første doktorgradsutdanning og en milepæl for Høgskolen i Volda. Vi har blitt studert med lupe, fått godkjenning og et kvalitetsstempel, sier HiVolda-rektor Per Halse, som i dag ønsket rundt tusen nye Volda-studenter velkommen til studiestart.

– Dette er også den første felles doktorgraden i samarbeid mellom to akademiske institusjoner her til lands, så i dette tilfellet har høgskolene i Volda og Molde har vært pionerer. Dette er et synlig og bra resultat av samarbeidet i Mørealliansen, sier Halse.

Rektor Per Halse ved Høgskolen i Volda. Foto: Tine Solhaug/HiVolda
Rektor Per Halse ved Høgskolen i Volda. Foto: Tine Solhaug/HiVolda

– Viktig for regionen

Han mener at doktorgradsstudiet – som heter Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning – vil være viktig for helseforetakene og offentlig virksomhet i Møre og Romsdal.

– Kompetansekravet i samfunnet øker, så denne utdanningen vil være viktig for regionen, sier Halse.

– Får bygge fag

HiMolde-rektor Hallgeir Gammelsæter er også godt fornøyd med at studiet er endelig godkjent, og at HiMolde dermed kan sette i gang sin andre doktorgradsutdanning.

– Noen var bekymret for at godkjenningen skulle ta tid, så dette var en god nyhet. Vi får bygge fag, fagmiljø og kvalitet samtidig som strukturdebatten i UH-sektoren pågår. NOKUT har vurdert fagmiljøene ved to institusjoner og kommet til et godt resultat for oss. Dette viser at det går an å gjøre det på andre måter enn å slå sammen utdanningsinstitusjoner, sier Gammelsæter.

Men legger til:

– Men nå skal jobben gjøres. Vi skal bevise at vi kan levere på den nye utdanningen.

«Vestlands-universitetet»

Volda-rektor Per Halse har tenkt høyt – blant annet i På høyden – om et stort Vestlands-universitet etter en slags helseforetaksmodell.

– Det er kanskje ikke så realistisk – universitets- og høgskoleloven må i så fall skrives om, men jeg vil teste ut om det kan være en forpliktende mellomvei mellom det å være selvstendige institusjoner og sammenslåing av institusjoner. Vi har klart mye som selvstendig høgskole og syns kanskje at mange i Oslo har en overdreven tro på kvantitet, sier Halse.

– Mer til felles

– Dere ser ut av fylket og sørover?

– Departementet vil ha robuste og sterkere fagmiljøer. Den nye felles doktorgraden kommer på et område som Volda og Molde faglig sett utfyller hverandre på, men ellers har vi i Volda mer til felles med institusjonene sørover på kysten – særlig når det gjelder lærer- og sosialarbeiderutdanningene og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Vi kan godt samarbeide med høgskolene her i fylket, men det svarer ikke på utfordringene fra departementet, sier Halse.

Han mener at det er det faglige utbyttet, og ikke fylkesgrensa, som må ligge til grunn for framtidige strukturer i UH-sektoren.

– Om man slår sammen de tre uavhengige høgskolene i fylket til Høgskolen i Møre og Romsdal, for å så oppleve at fylket blir opphevet neste dag … Det ville vært en underlig situasjon, sier Halse.