Helgas kamp mot naboene i sør ble selvsagt behørig overvært, dekket og analysert av Fra toppen av Haugens noe tynt besatte redaksjon. I motsetning til de andre kommentatorenes voldsomme fokus på Martin Linnes, ble vårt fokus ganske så annerledes.
På tross av sunnmøringenes famlende angrepsspill, lot vi oss besnære både av forsvarsmessig organisering, laguttak og ikke minst utførelse i denne kampen.
Kampene mot klubben med de uvanlige trøyefargene er alltid viktige. Forbausende nok har naboene i sør hatt svære problemer med å lykkes, og har etter sigende ikke slått hjemmelaget på mer enn 10 år. Dette er overraskende, fordi lokaloppgjør i fotballen ofte har vist tendenser til å utligne kvalitetsmessige forskjeller. RBKs gjentatte problemer med lilleputtnaboen Ranheim er muligens et klassisk eksempel. Uansett, disse kampene imøtesees med stor interesse, og Fra toppen av Haugen er selvsagt alltid tilstede – om mulig. Denne gangen ble kampen overvært med familiært følge – sønnen. Han uttalte (etter kampen) til og med at han syntes det kanskje ble litt kjedelige når MFK var så overlegne. Jeg var nær ved å utdele en verbal og ironisk drepende ørefik, men tok meg selvsagt i det. Avkommets rasjonalitet og intuitive forståelse av «uncertainty of outcome» må en selvsagt oppmuntres, og slettes ikke kritiseres.
Hvorom allting er, redaksjonen forsøker gjerne å ha et visst analytisk fokus før de fleste kampene og denne gangen var kandidaten for analyse forsvaret – nærmere bestemt midtstopperparet. Ettersom Vegard Forren var suspendert, og Even Hovland vel befinner seg i Tyskland, framsto denne dagens midtforsvar som både nykomponert og spennende. Vi skal være ærlige og innrømme (det gjør vi sjelden i denne spalten) at vi hadde bange anelser til ung Gabrielsen. Joda, han har hatt et par innhopp som back, men hans offensive kvaliteter i den rollen har kanskje ikke vært helt på det nivået vi er vant til med Flo og Linnes.
Derfor gikk vi med noe bange anelser til stadion denne søndagen. Jeg er gjerne forsiktig pessimist og hadde utmeislet resultatet 2-2 i hodet for å ikke bli altfor skuffet om det skulle ende med tap. Stor var derfor overraskelsen, og ikke minst gleden, da Ruben G. startet sin midtstoppergjerning. Vi var selvsagt mindre skeptiske til Toivio. Han har jo spilt fast en stund, men midtstopperne opererer som kjent ikke alene. To må samarbeide, og dette samarbeidet må fungere perfekt for at motstandernes angrep kan nøytraliseres. Enkelt vil muligens hevde at motstanderen denne kvelden spilte uten angrep, men den kritiske analysekompetansen på toppen av Haugen benyttet falkeblikket til å se langt bak resultatet.
Gabrielsen spilte strålende. Vi kunne faktisk ikke se en feil, ikke en eneste. Derfor var ikke bare utfallet i 5-0 seieren denne kveldens beholdning. Faktisk så vi med våre egne øyne at MFK kan fungere uten både Hovland og Forren. Hvilken glede og forsikring for framtida!
Internasjonal interesse for MFKs spillere er nemlig dessverre fortsatt ikke terminert for sesongen. Det internasjonale overgangsvinduet stenger (uheldigvis) ikke før den 31. denne måneden, og i følge tyrkiske medier er ikke Besiktas’ interesse for Martin Linnes kjølnet det minste etter praktkampen mot Ålesund, snarere tvert i mot. Enkelte undrer seg kanskje på om undertegnede har spesielle evner og kunnskaper i det klassiske tyrkiske språk. Denne myten kan avlives umiddelbart. Jeg har riktignok tilbrakt mer tid enn vanlig i dette landet grunnet et tidvis påtrengende behov for helsemessig støtte, men de tyrkiskspråklige ferdighetene er nok ikke av en slik kvalitet at overgangssummer og overgangsrykter lar seg oversette flytende.
Jeg har imidlertid (som de fleste andre) tilgang på Google Translate, og ettersom denne saken framstår som viktig akkurat nå, har redaksjonen brukt mer enn fornuftig tid på å tråle tyrkiske nettsteder. Disse studiene har tidvis gitt motstridene signaler, men etter nitide studier, sammenstillinger og tankearbeid framstår saken omtrent som følger:
Besiktas har tilbudt hjemmelaget to millioner euro. MFK forlanger tre. Her synes dermed differansen mellom tilbud og etterspørsel som betryggende. Uheldigvis har vi også fått nyss om lønnstilbudet til Linnes, for tyrkerne synes mer åpne om slikt. Ifølge de samme kildene er dette på 900.000 euro per år. Hensyn tatt til tyrkiske skatteregler (om slike skulle finnes) kan dermed unggutten innkassere cirka ti ganger høyere lønn enn det han antageligvis har i dag. Noe som vel må være fristende. Joda, alle fornuftige råd om hvor vanskelig det er for norske spillere å lykkes i dette kjempelandet, hylende supportere og mangel på privatliv til tross, jeg hadde nok slått til om det hadde vært meg. I så måte kan en jo lure på om det var særlig lurt av hjemmelaget å stille ut Martin Linnes på den måten han framsto mot AaFK. To mål og en målgivende pasning kan ikke ha bidratt til annet enn å øke Besiktas’ betalingsvilje, kanskje til og med opp de tre euromillionene som kanskje kan avgjøre endelig transaksjon.
Men, vi har som alltid den største tillit til apparatet, og vet (i skrivende stund) at en forsikring vinker i nær framtid; landskamp mot FAE. Vi som har fulgt landslaget den siste tiden kan ikke se annet enn famling, og famling er antagelig det beste som – med MFK øyne – kan skje i Linnes-saken.
Uansett, hovedpoenget i dette innlegget var ikke Linnes-saken, men Ruben og Rubens bæring av lyset og håpet for framtidas MFK-årganger. Vi tok oss den lille friheten å sitere Ole Paus i hans udødelige «Ruben bærer lyset» fra albumet «Blues for Pyttsan Jespersens pårørende» fra 1973 og håper Ruben bærer lyset videre med fasthet og kvalitet.
Tross alle kompliserende viderverdigheter – kampen mot ålene var en nytelse fra først til sist. La oss håpe det fortsetter slik. Sårede bergensere venter i nær framtid.
(Takk til kollega Bjørn Guvåg for interessante og relevante diskusjoner i sakens anledning.)
–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.