Helsestasjonen fungerer som et ankerfeste for nybakte foreldre, skriver kronikkforfatterne. Foto: Kitt Walker (CC BY-ND 2.0)

Mer fornøyde med helsestasjonene nå enn før

Det viser undersøkelser gjort blant småbarnsforeldre i Molde.

Av BEINTA Í JÁKUPSSTOVU og CAMILLA LØDØEN

Helsestasjonen står i en særstilling i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot de minste barna. De historiske røttene er lange og oppslutningen stor. Den første norske helsestasjonen ble opprettet av Oslo Sanitetsforening i 1914, og frivillige organisasjoner rundt hele landet fulgte opp. Med velferdsstatens framvekst tok det offentlige gradvis over, og siden 1984 har kommunene hatt ansvaret for helsestasjonene. Fortsatt tar nesten alle foreldre sine barn til helsestasjonen; der blir de vaksinert, og helsesøstre og leger kontrollerer barnas fysiske og mentale utvikling.

Ved Høgskolen i Molde var det på 1990-tallet flere prosjekt der søkelys ble satt på helsestasjonsvirksomheten (Jákupsstovu og Aarseth 1996). Et av disse var en brukerundersøkelse som ble gjennomført som studentoppgave (Hustad og Gravseth 1992). Den viste at de aller fleste foreldrene var meget godt fornøyd med tilbudet.

Våren 2014 ble det gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse blant helsestasjonsbrukere, denne gangen som del av arbeidet med en masteroppgave i studiet Samfunnsendring, organisasjon og ledelse (Lødøen 2014). De fleste spørsmålene som ble stilt, var de samme som ble brukt i spørreundersøkelsen i 1992.

Foreldrene sluttet godt opp om undersøkelsen; i løpet av seks uker vinteren 2013-14 kom det inn 131 svar. Det er selvsagt mulig at de få som ikke ønsket å delta, er mindre fornøyde enn de som deltok. Men resultatene fra brukerundersøkelsen i 2014 sammenlignet med funnene i spørreundersøkelsen fra 1991-92, viser at foreldrene i dag er enda mer fornøyd med helsestasjonen enn hva foreldrene var i 1992:

Hjembesøk: I 2014 var det 81 prosent som hadde fått hjembesøk, mot 67 prosent i 1992. Av disse var det i 2014 94 prosent som svarte ubetinget ja på at de fikk den hjelpa de ønsket, mot 80 prosent i 1992.

Helsestasjonens lokaler: I 2014 var det 85 prosent som syntes at lokalene var trivelige, mot 57 prosent i 1992.

Tilgjengelighet: I 2014 var det til sammen 8 prosent som meldte at det ofte eller av og til var vanskelig å nå fram til helsesøster utenom faste besøk. I 1992 var andelen 22 prosent.

Tid hos helsesøster og lege: I 2014 var det 2 prosent som syntes de fikk for kort tid hos helsesøsteren, og 6 prosent som syntes besøkene hos legen var for korte. De tilsvarende tallene i 1992 var 12 prosent hos helsesøster, og 21 prosent hos legen.

Vektlegging på barnets utvikling: I 2014 var det 95 prosent som mente at helsestasjonen la passe vekt på barnets utvikling, mot 84 prosent i 1992.

Hva kan ha medvirket til den positive utviklingen? Ett viktig grep var omorganiseringen av virksomheten i 2009. Seks helsestasjoner som lå i ulike deler av kommunen, ble samlokalisert i en felles helsestasjon i sentrum. Den internt drevne omorganiseringen var en krevende prosess for personalet; men brukerundersøkelsen tyder på at helsesøstrene har nådd sine mål om økt kvalitet gjennom økt samarbeid og standardisering, og en bedre utnyttelse av fagkompetansen.

Helsestasjonen har tilpasset seg endringer i samfunnet. Noen forbedringer kan føres tilbake til omorganiseringen, andre til teknologiske nyvinninger. Virksomheten i de små lokale helsestasjonene var sårbar ved sykdom blant personalet. Etter samlokaliseringen, og med innføring av elektroniske journaler, kan kollegaer blant helsesøstrene trå til ved fravær. Det er blitt enklere for foreldrene å få kontakt med fagpersonalet når de ønsker det, etter å ha fått et sentralbord som er åpent alle hverdager. Beregnet konsultasjonstid for barna er forlenget.

Er det da ingenting som fungerer dårligere i 2014, sammenlignet med 1992? For de som bor et stykke fra sentrum, blir det en lengre reise til helsestasjonen; og bussforbindelsene er ikke så gode at de utkonkurrerer privatbilen. Foreldre som bor på Hjelset/ Kleive er minst fornøyd med helsestasjonens plassering; og det temaet som foreldrene oftest skriver om i kommentarfeltet, er de dyre og dårlige parkeringsmulighetene.

Mye har forandret seg de siste tiårene. Den nye generasjonen foreldre har tilgang på internett og sosiale medier, og har alternative kanaler for å få svar på spørsmål om barnets utvikling, trivsel og helse. Helsestasjonen er kanskje også mindre aktuell som sosialt møtested enn tidligere. Permisjonene er blitt lengre, men foreldre kan opprette Facebook-grupper for kontakt med andre småbarnsforeldre i samme situasjon.

Fortsatt fungerer helsestasjonene likevel som ankerfeste for nybakte foreldre, og de er svært godt fornøyde med det tilbudet de får. Tidligere studier av helsestasjonsvirksomheten har vist at en viktig nøkkel til suksess ligger i den tilliten som småbarnsforeldre får til helsesøstre. Helsesøstrene kan i tillegg til generell helseopplysning til grupper av foreldre, gi diskret hjelp og rådgivning til de enkelte foreldrene. Helsesøstrenes arbeid i det stille kan føre til at man unngår at problem får vokse seg store. Men ikke-problem utløser sjelden interesse i media og politisk debatt. Derfor ser vi det som viktig at de positive funnene fra brukerundersøkelsen blir allment kjent.

(Kronikken ble først publisert i Romsdals Budstikke i forbindelse med Forskningsdagene 2014.)