Sykepleierutdanningen er HiMoldes mest populære studium. Foto: Universitetssykehuset Nord-Norge (CC BY-ND 2.0)

God sykepleie i dag er ikke nødvendigvis god sykepleie i fremtiden

Sykepleiere har ansvar for mennesker i alle livsfaser fra livets begynnelse til død. Sykepleiernes fundamentale plikt er å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død.

Av CECILIE GRØVIK og SIGNE JULNES

Kravene til sykepleiernes kompetanse endres i takt med utviklingen i samfunnet og helsetjenesten. Siden helsetjenesten blir stadig mer komplisert med sammensatte utfordringer, vil god sykepleie i dag nødvendigvis ikke gi god sykepleie i fremtiden.

For å sikre økt kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten, er det avgjørende at sykepleiere utøver en kunnskapsbasert praksis. Å utøve kunnskapsbasert praksis innebærer å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i den gitte situasjonen. I kunnskapsbasert praksis er de ulike formene for kunnskap likestilt.

En god sykepleier integrerer kunnskap fra forskning sammen med sin erfaringsbaserte kunnskap og sine ferdigheter på en slik måte at pasienten oppnår optimal pleie. Kunnskapsbasert praksis innebærer ikke å forske selv, men å bruke eksisterende forskning.

Sykepleie har til alle tider vært basert på teoretisk og praktisk kunnskap, men utvikling av den moderne helsetjenesten etterspør helsepersonell som kan bruke forskningsresultater kritisk. Rammeplan for sykepleieutdanning krever at studentene lærer å lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen.

Bachelorutdanning i sykepleie skal sikre at studentene får en akademisk skolering som kan danne grunnlag for livslang læring, og som gjør dem i stand til å reflektere kritisk over fag og forskning. Kunnskapsbasert praksis må derfor gjenspeiles i utdanningens pensumlister, læringsutbytte og læringsaktiviteter i både teori og praksis.

Siden internasjonale studier antyder at kvaliteten i sykepleien blir bedre dersom sykepleiere anvender forskningsbasert kunnskap, har bachelorutdanning i sykepleie ved høgskolen i Molde tatt den akademiske skoleringen på alvor.

Trinnene som er utarbeidet for en kunnskapsbasert praksis er implementert i alle tre studieår. Dette innebærer at studentene får trening i å reflektere over egen praksis, formulere problemstillinger som lar seg besvare av aktuell forskning, søke systematisk etter forskningsbasert kunnskap, vurdere kunnskapen kritisk og integrere gyldig og anvendbar kunnskap med pasientenes erfaringer.

Praksisstudier utgjør 50 % av bachelorutdanningen i sykepleie og er en viktig læringsarena for studentenes læringsprosess. Siden nasjonale og internasjonale studier viser at sykepleiere relativt sjeldent anvender forskningsresultater i praksis, kan det medføre at studentene ikke blir utfordret godt nok på dette. Utdanningsinstitusjoner og praksisfelt må derfor samarbeide om å etablere en felles forståelse for at kunnskapsbasert praksis gir økt kvalitet og pasientsikkerhet.

Sykepleierutdanningen ved høgskolen i Molde har aktivt jobbet med å integrere kunnskapsbasert tenkning i praksisdokumentene, men opplever at praksisfeltet har behov for opplæring for å kunne møte studentenes akademiske kompetanse.

Ledelsen i spesialist- og kommunehelsetjenesten utfordres til å sette dette på dagsorden.

(Kronikken ble først publisert i Romsdals Budstikke i forbindelse med Forskningsdagene 2014.)