Italias målkjempe Gianluigi Buffon. Foto: Duy Safari (CC-BY-SA-2.0)

Håpet tennes?

Er det allikevel håp om norsk deltagelse i EM i Frankrike i 2016? Kan vi håpe på å se norske flagg vaie i Marseille eller Paris? Vil norske forfattere, skuespillere og øvrige kjendiser valfarte til Gallia for litt gratis reklame knyttet til mesterskapsfotball?

Professor Kjetil Kåre Haugen er prorektor ved HiMolde.
Professor Kjetil Kåre Haugen er prorektor ved HiMolde.

Spørsmålene er mange, og svarene er foreløpig ukjente. De siste dagers prestasjoner fra våre beste menn har kanskje tross alt tent et lite håp. Når det er pause i Tippeligaen tvinner vi litt fingre på toppen av Haugen. Selv ikke en forbedret utsikt (vi har flyttet våre mentale kontorer til en ny haug) kan endre dette faktum. Substitutter som landslag og Champions League lindrer de verste abstinenser, men ikke mer enn det. Heldigvis er Aker stadion befolket av hjemmelaget kommende helg, som nyslåtte seriemestere. Kampen mot Haugesund blir antagelig et verdig klimaks på en usedvanlig verdig sesong. En sesong der rekordene har haglet i takt med hjemmelagets nærmest ufattelige hang til å produsere trepoengere.

Men, tilbake til landslaget. Høgmos gutter (for øvrig med et usedvanlig sterkt innslag av moldespillere) har vunnet to EM-kvalifiseringskamper på rad, og har – ifølge de ivrigste sportsjournalistene – festet grepet om tredjeplassen i gruppa. Dette er muligens en sannhet med modifikasjoner, ettersom seieren mot Bulgaria skjedde på hjemmebane og med knappest mulig margin. Seks poeng på tre kamper gir jo det magiske «to poeng per kamp»-snittet, som normalt ikke bare fører til gullmedaljer i seriespill, men som også som oftest vil sikre avansement fra kvalifiseringsspill inn i sluttspill. Så, hva er problemet?

Problemet er egentlig enkelt. Seier hjemme mot Bulgaria må nok oppfattes som et minimumskrav. Gruppa består tydeligvis av tre subgrupper, der Kroatia og Italia synes å være «uslåelige» – eller ifølge norske sportsjournalister allerede kvalifiserte. Midtgruppa består av Norge og Bulgaria, mens bunnen dannes av Aserbajdsjan og Malta. Så dersom alt går etter oppskriften vil Norge og Bulgaria sanke tolv poeng hver mot bunnlagene, og null poeng mot topplagene. I så fall er matematikken enkel. Norge må da minst spille uavgjort i bortekampen i Sofia, noe som kanskje kan bli vanskelig nok.

Nå går sjelden ting etter oppskriften i fotball, og takk for det. Vi kan dermed forventet at både Bulgaria og Norge kanskje kan knipe et poeng eller to mot både Kroatia og Italia, noe som selvsagt kan forstyrre den enkle analysen ovenfor. Men, og dette er vel poenget. Sportsjournalistenes optimistiske «Norge har festet grepet om tredjeplassen» er kanskje vel optimistisk. Sett fra toppen av Haugen er nok situasjonen adskillig nærmere foreløpig uavgjort mellom Norge og Bulgaria om tredjeplassen i kvalifiseringsgruppa. I tillegg bør en kanskje også legge seg på minnet at en tredjeplass i gruppa på ingen måte sikrer sluttspillplass. I beste fall framkommer vel en mulighet for såkalt playoff.

Norge har som kjent ikke særlig gode erfaringer med playoff- kamper inn mot mesterskap. Slike kamper har gjerne den kjedelige konsekvensen at en møter gode lag.

En playoff- mulighet er selvsagt veldig mye mer verdt enn en fjerdeplass, men sjansen for sluttspillplass er som antydet foran ikke nødvendigvis særlig stor. Norge må nok, tror jeg, skaffe seg poeng mot topplagene i gruppa. Starten med hjemmetap mot Italia spolerte den første av slike sjanser, men det er fortsatt tre muligheter igjen, borte og hjemme mot Kroatia og borte mot Italia.

Trekningen har imidlertid vært raus mot Norge. I siste runde av kvalifiseringsspillet møter vi Italia borte. Vi kan jo håpe at Italia allerede er kvalifisert på det tidspunktet og sånn sett godt i gang med sluttspillplanleggingen allerede. Dette kan gi mulighet for norsk poeng, og ettersom Bulgaria møter Aserbajdsjan i denne runden åpner dette for en liten fordel til Norge.

La oss benytte Fru Fortuna til fulle denne gangen og heie intenst på Italia i kvalifiseringen. Det kan paradoksalt nok gi oss en bitteliten mulighet for å se våre beste menn i Frankrike i 2016.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.