Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Elevtinget i 2014. Arkivfoto: Kunnskapsdepartementet (CC BY-NC-SA 2.0)

– Ingen små skal stå alene igjen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet ber høgskolene på Vestlandet utrede fusjoner fremfor alenegang i strukturprosessen.

Av TOR H. MONSEN, På høyden

UiB er tilbake i hvilepuls, men flere av høyskolene bør ta en ny runde med seg selv, før statsråden innkaller til varslet møte med Vestlandet i desember. Høgskolen i Molde er en av institusjonene som har meldt inn til departementet at skolen først og fremst vil fortsette  å være selvstendig.

– Så vest, åpnet statsråden.

Landets samlede rektorkorps lignet anspente studenter foran siste forelesning før eksamen, da statsråden ble pepret med spørsmål om hvordan alt henger sammen.

Røe Isaksen besøkte Høgskolen i Bergens nycampus på Kronstad for å møte hele representantskapet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) onsdag.

Universitetet i Stavanger og Høgskolen på Stord/Haugesund er i alle fall lik sant. For dem er det bare å sette opp samboerkontrakt.

Nye samtaler

Utover Rogaland/Sundhordaland, er ikke statsråden fornøyd med innspillene. UiB ser ut til å være klar av fusjonskrav, mens høyskolene fra Bergen til Molde bør stålsette seg.

Statsråden innkaller Vestlandet – fra Bergen til Molde – til nye samtaler i desember. Innen den tid, bør noen høyskoler ha rokert om på prioriteringslisten sin over alternative løsninger. Små høyskoler som fortsatt tenker seg å stå alene – som Høgskolen i Sogn og Fjordane – bør tenke seg om én gang til, i følge statsrådens signaler.

– Ingen små skal stå alene igjen, advarte Røe Isaksen.

Les også: Mener HiMolde står sterkest alene

Lærermaster fra 2017 vil få konsekvenser for høyskolene, lovet han. Det eneste unntaket så langt, er Samisk høgskole, som det er signalisert unntak for.

Lyst å bli universitet?

Ikke alle institusjonene kan regne med at førstevalget deres blir innvilget. Noen må bli skuffet, mente statsråden. Høyskoler som har fortsatt alenegang som alternativ én, bør lære av høyskoler i andre regioner som har fusjonsplaner klare, med adresse til for eksempel høyskolen i Buskerud og Vestfold, hvor det allerede er villje til sammenslåing med Høgskolen i Telemark. Selv om ingenting magisk skjer med universitetsstatus, ligger målet nærmere for de av høyskolene som ser seg tjent med å danne større enheter.

Antallet universiteter i Norge er fryst i påvente av stortingsmeldingen til våren. Høyskolene må tenke hvordan de best kan møte framtidens utfordringer, med helse og omsorg og femårige lærerutdanninger. Fremtidens høyskoler må være robuste nok til å kunne tilby hele lærerløpet fra 2017.

Førstemann til mølla

Det ligger 75 millioner kroner og venter på statsbudsjettet for 2015. Statsråden lokker, men advarer om at SAKS-midlene kun gis til konkrete fusjonsforberedelser. Det er prinsippet om førstemann til mølla som gjelder. De som først signaliserer fusjoner, kan søke. Etternølerne kan måtte ta fusjonsomkostninger av egen lomme.

Spørsmålene fra rektorene på Vestlandet er om alle høyskolene fra Bergen til Molde skal slå seg sammen. Statsråden hadde ingen ytterligere avklaringer før desembermøtet.

Hvilepuls for Olsen

For UiBs og UiOs del, tyder signalene på at det er levelig for statsråden at disse står alene. Samtidig er det en klar bestilling på hvordan de store kan bidra til at de mindre får en kvalitetsheving, ikke minst med tanke på femårig lærerutdanning.

Det blir en egen fusjonsrunde for instituttsektoren. Rektor Dag Rune Olsens mantra til statsråden er at tre forskningsinstitutt som er eid eller eller styrt av UiB knyttes tettere opp mot universitetet i næringsklynger.

Nord-Norge er på det nærmeste avklart. Her blir det to universiteter pluss Samisk høyskole. Resten konsolideres rundt de to universitetene. Narvik har fått utsatt frist til å bestemme seg. Her er det et teknologimiljø som allerede har et samarbeid med NTNU i Midt-Norge.

Fristelse og frykt for NTNUs satelitter

Mange av spørsmålene fra rektorene dreiet rundt NTNUs alternativ om en satelittløsning, med flere campuser spredt rundt omkring hvor det på høyskolene i dag finnes teknologimiljøer. Det dreier seg om høyskoler fra Gjøvik i sør, til Narvik i nord.

Om høyskoler i andre regioner blir satelitter under Trondheim, kan det skape lokalpolitisk «støy», mener NTNU. Derfor trenger NTNUs styre klare signaler fra regjeringen om hva som blir viktigst, UH-politikk eller distriktspolitikk. Røe Isaken må uansett tenke på flertall i Stortinget når meldingen legges fram rundt påske.

– Vi skal gi avklaringer når dere trenger det, svarte statsråden.

NTNU leker også med tanken om at samarbeidet NTNU-Sintef kan få en ny, organisatorisk struktur. Trondheim blir i så fall svært dominerende og tung teknologisk aktør i landet.

Universitetet i Agder frarådet Røe Isaksen en flercampusløsning for teknologi, med NTNU i en nærmest monopolstilling. Rektor Torunn Laudal går for å stå alene på Sørlandet etter at fusjonsforhandlinger med Telemark ikke førte fram. Statsrådens hjemfylke, sammen med Vestfold og Buskerud, blir brukt som eksempel til etterfølgelse for andre høyskoler.

Universitetsstatus er gulroten som henger foran øynene på mange høyskolerektorer. Et paradoks som ble trukket fram av UiS, er at svakere høyskoler som Stord/Haugesund, blir universitet ved fusjon, mens sterkere miljøer på Østlandet, med mange akkrediterte doktorgradsprogram, forblir høyskoler ved en sammenslåing.

Vel, på den annen side blir det universitetets ansvar å sørge for at de innfusjonerte fagmiljøene tilfredsstiller en universitetsstandard, repliserte statsråden.

Det blir en høringskonferanse i februar neste år. Institusjonene har liten tid til å bestemme seg.