Hallgeir Gammelsæter - rektor og styreleder ved HiMolde - har et samlet styre bak seg som ønsker at HiMolde skal fortsette som selvstendig vitenskapelig høgskole. Her fotografert med styrets sekretær - høgskoledirektør Gerd Marit Langøy (t.v.). Arkivoto: Arild J. Waagbø

HiMolde har høyest produktivitetsvekst

En fersk rapport viser at HiMolde har hatt høyest produktivitetsvekst av norske UH-institusjoner i perioden 2004-2013.

Kunnskapsdepartementet melder på sin hjemmeside at det er HiMolde som topper lista med høyest vekst i produksjonen over en tiårsperiode. Veksten er på nær 90 prosent i perioden, ifølge rapporten fra Frischsenteret i Oslo.

Les hele rapporten her.

Produktivitetsveksten for de 43 institusjonene som er undersøkt ligger på rundt 20 til 25 prosent. De er målt på innsatsfaktorene faglige og administrativt ansatte, og på produktvariablene studiepoeng på lavere og høyere grader, avlagte doktorgrader og publiseringspoeng.

Ingen stordriftsfordeler

– Molde har hatt en pen framgang på alle produktvariablene, sier seniorforsker Sverre A. C. Kittelsen ved Frischsenteret.

Han tar forbehold om at rapporten ikke har målt kvaliteten på det som blir produsert ved de 43 institusjonene.

– Vi har ikke funnet noen stordriftsfordeler når det gjelder produktivitet, så antall studenter og studiepoeng vil trolig ikke vokse på grunn av sammenslåinger, sier Kittelsen.

– Veldig gledelig

Hallgeir Gammelsæter, rektor ved HiMolde, sier at høgskolen kan takke motiverte medarbeidere for den store produktivitetsveksten.

– Dette veldig gledelig og et bevis på at strategien vår – som vi har blitt oppfordret av departementet til å bruke – gir stor samfunnsnytte. Vi har en smal og faglig drevet profil, og tallene i denne rapporten tyder på at fagfolkene våre tar ansvar. Vi har bygd i høyden og gjennomfører det vi lover, sier Gammelsæter.

HiMoldes slagord er «Annerledes og bedre».

– Som høgskole passer vi ikke inn i sjablongen, vi er annerledes. Denne rapporten viser at vi også faktisk er bedre. Spørsmålet nå er om høyresiden i norsk politikk er interessert i innovative og produktive småbedrifter, sier Gammelsæter, med klar henvisning til den pågående strukturprosessen i UH-sektoren.

HiMoldes styre har vedtatt at høgskolen klarer seg best som selvstendig intstitusjon, men har møtt lite gehør for det synspunktet i Kunnskapsdepartementet.

HiOA på stedet hvil

De fleste av de store institusjonene har også, med unntak av Høgskolen i Oslo og Akershus, økt produktiviteten sin i perioden. NTNU har hatt best utvikling, med en produktivitetsøkning på nær 50 prosent.

Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen kan notere seg for produktivitetsvekst på henholdsvis 29 og 20 prosent i tiårsperioden.

Høgskolen i Oslo og Akershus står omtrent på stedet hvil, med en nedgang i produktiviteten på tre prosent.

– Avhengig av høy kvalitet

– Det er bra at rapporten bekrefter at produktiviteten øker. Samtidig er det  mange viktige forhold rapporten ikke fanger opp, for eksempel knyttet til kvalitet i forskning og utdanning. Samfunnsnytten av høyere utdanning og forskning er først og fremst avhengig av høy kvalitet. Samtidig bidrar produktivitet til god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Regjeringen fortsetter arbeidet med tiltak for å øke kvaliteten i høyere i utdanning, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet i en kommentar på departementets hjemmeside.