Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle er viserektor for forskning ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø

Vil bjelle på campus og banne i kirka

Harald M. Hjelle vil bjelle frem mer forskning ved HiMolde, men han vil ikke temme den.

– Jeg er fornøyd med å ikke ha tittelen forskningssjef, for jeg syns den gir et feil signal i forhold til den akademiske friheten. God forskning må i står grad komme nedenfra og opp, sier førsteamanuensis Harald M. Hjelle, som i et halvt år har hatt jobben som viserektor for forskning ved HiMolde.

Selv har han forsket på sjøfartsøkonomi og miljø.

– Jeg har nyansert bildet av hvor miljøvennlig sjøtransport er. Forskningen har ikke vært eksternt finansiert, så da kan jeg banne i kirka. Vi er tjent med å ha uavhengig og kritisk forskning. Jeg er redd for at vi ikke får frem kritiske røster når for eksempel EU finansierer forskning for å fremme europeisk sjøfart eller bilindustriens interesser, sier Hjelle.

– Vi er topptunge

Hjelle mener HiMolde holder godt tritt med andre høgskoler i vitenskapelig publisering og ligger langt fremme på for eksempel fagområdene kvantitativ (matematisk) logistikk og voldsrisikovurdering.

LES MER: Masterstudent publiserte på nivå 2

– Men vi er topptunge. 40 prosent av de fagansatte produserer 80 prosent av publiseringspoengene. Målet nå er at de som publiserer en artikkel i året skal produsere to. Jeg tror mange er litt for redde for å kaste seg utpå når det gjelder publisering. Minimumsforventningen til de som har førstekompetanse er en artikkel i året Vi har ikke vært flinke nok til å følge opp en slik forventning og bør bli litt tøffere nå. Jeg har for all del tro på frivillighet og motivasjon, men vi vil følge opp og konfrontere de som har forskningstid og ikke publiserer, sier Hjelle.

Foran HiV og HiÅ

2013-tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at HiMolde produserte flest publiseringspoeng per hode blant høgskolene i Møre og Romsdal det året.

HiM noterte seg for 47,1 poeng totalt, noe som gir 0,42 poeng per UFF-ansatt (utdanning, forskning og formidling) ved skolen. Tilsvarende tall for HiVolda og HiÅlesund var 68,4/0,36 og 32,6/0,27. For Høgskolen i Lillehammer var tallene 95,2/0,50, mens Høgskolen i Oslo og Akershus produserte 414,8/0,41.

Poengproduksjonen ved HiM har variert mye fra år til i perioden 2006 til 2014. I toppåret 2012 ble resultatet 74,6 poeng, mens den laveste produksjonen ble notert i 2006 med 35 poeng.

19 forskningsgrupper

Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle er viserektor for forskning ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø
Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle er viserektor for forskning ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø

Hjelle sier han ikke har milde gaver å by forskerne på Molde Campus, men fra en pott på cirka en halv million kroner finansierer forskningsutvalget han leder støtte til Open Access-publisering med 75 000 kroner, prosjektstipendmidler med totalt 100 000 kroner og 19 aktive forskningsgrupper med mindre driftsmidler i år. Såkorn, kaller han det. Målet er å øke aktiviteten på publisering og søknadsskriving, Hjelle opplyser at høgskolen har søkt Forskningsrådet om prosjektetableringsstøtte til EU-prosjekter.

LES MER: Massivt Molde-oppmøte på logistikk-konferanse

– Målet vårt er å få til mer forskning. Som institusjon har høgskolen først og fremst ressurser i form av forskningstid, men vi har manglet struktur rundt forskningsadministrasjonen og har ikke hatt skikkelig oversikt over hvilke prosjekter vi har vært involvert i som institusjon. Nå skal vi samle forskningsprosjektene i en database. Vi skal bli bedre på å søke om forskningsmidler, bl.a. ved å lære og høste erfaringer av det vi får gjennomslag på. Vi må formalisere noen prosedyrer, for vi er for store til at informasjonsflyten skal skje på ad hoc-basis, sier Hjelle.

Høyt motiverte fagansatte

En fersk spørreundersøkelse blant de fagansatte på HiMolde viser at de først og fremst – rammebetingelsene tatt i betraktning – er høyt motiverte for å undervise og veilede studenter. Motivasjonen for å gjøre dette blant de 68 som svarte på undersøkelsen er i snitt 5,7 på en skala fra 1 til 7. For skriving av vitenskapelige artikler er motivasjonen i snitt 5,4, mens motivasjonen for generell formidling (presse og debatter) er 3,0.

– De som er aktive overfor det generelle publikum er ildsjeler som syns formidling er gøy, men vi snakker om et fåtall av de fagansatte. Det er til å forstå, for slik formidling er ikke tellende ved opprykk. I Sverige teller formidling og skriving av lærebøker med ved opprykk. Vi kunne ha vridd på en bryter, så hadde motivasjonen for å formidle vært en helt annen. Det samme gjelder fagadministrative verv, som heller ikke teller ved opprykk. På disse områdene så synes jeg at vi som nasjon gjør noe galt, sier Hjelle.

Sju skisser til EU-søknader

I dag kommer tre prosent av HiMoldes budsjett fra eksternt finansiert forskning.

– Det er en klar forventning fra Kunnskapsdepartementet om at vi skal skape rom for forskning gjennom prosjekter, så vi må bli bedre på å skaffe slike. Høgskolen har i stor grad brukt Møreforsking Molde som sitt oppdragsinstitutt. Om vi inkluderer deres omsetning så er vi mer enn ti prosent finansiert av eksterne midler, og det er ikke dårlig. Vi legger nå inn en ekstra innsats for å søke på prosjekter knyttet til EUs Horisont 2020-program. Vi har allerede utviklet skisser til sju slike søknader for 2015, sier Hjelle.

LES MER: Klatret til topps med masteroppgave

Forøvrig vil Hjelle vil få i gang en intern mentorordning for forskere og gjennomgå publiseringsinsentivene i lokalreglementet for høgskolen. Ikke minst vil han skape mer entusiasme og oppmerksomhet rundt moldeforskningen som publiseres.

–  Mange bedrifter ringer i en bjelle hver gang en ny kontrakt er inngått, men vi skal bjelle ved å få laget en nyhetsmelding hver gang en av våre forskere har fått igjennom en publisering. Vi publiserer 70 vitenskapelige artikler årlig, og de skal registreres og flagges på høgskolens hjemmeside, sier Hjelle.

Forskningsgrupper på Molde Campus:

Psykisk helsearbeid (Leder: Karl Yngvar Dale)

Tverrprofesjonelt samarbeid (Leder: Atle Ødegård)

Samhandling med sårbare grupper i et fenomenologisk livsverdensperspektiv
(Leder: Else Lykkeslet)

Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende (Leder: Else Jørgensen)

Pedagogisk utviklingsarbeid (Leder: Ole David Brask/Kari W. Hauge)

Funksjonshemming og habilitering (Leder: May Østby)

HUS – Helse, utdanning og samfunn (Leder: Kari Bachmann)

Bedriftsøkonomisk gruppe (Leder: Per Bjarte Solibakke)

SOL – Society, Organisation and Management (Leder: Beinta í Jákupsstovu)

Sport Management (Leder: Harald Dolles)

Integrert markedsdynamikk og logistikk (Leder: Asmund Olstad)

Logistics (Leder: Gabriele Hofinger Jünge)

Næringsgruppa (Leder: Helge Bremnes)

Oil and gas logistics (Leder: Irina Gribkovskaia)

Planning, Optimization and Decision Support (Leder: Arild Hoff)

SCM / Information Systems / Helselogistikk (Leder: Bjørn Jæger)

TRG – Transportation Research Group (Leder: Svein Bråthen)

Virtual Technologies and Learning (Leder: Judith Molka-Danielsen)

Engineering Logistics (Leder: Lise Lillebrygfjeld Halse)