Førsteamanuensis Rasmus Rasmussen ved HiMolde. Foto: Arild J. Waagbø

Fortsatt to sykehus – en farlig løsning

Jeg har helt til det siste vært en ivrig forkjemper for fortsatt to sykehus i Nordmøre og Romsdal, og var så sent som høsten 2014 med i aksjonen for fortsatt to sykehus, som professor Arild Hervik i Molde tok initiativet til.

Av RASMUS RASMUSSEN, førsteamanuensis ved HiMolde

Når beslutningen nå endelig er blitt tatt, er det på tide å akseptere de valg som er gjort. Ytterligere kamp vil medføre en meningsløs utsettelse, som ikke er til beste for pasientene. Det er altså gode grunner for at de som tidligere kjempet for to sykehus nå gir opp den kampen. Nå bør kampen isteden rettes mot å sikre finansieringen. Uten finansiering har Martin Kolberg klart og tydelig lovet enda en tidkrevende omkamp fra Ap.

Men etter å ha erfart reaksjonene som følge av lokaliseringsvedtaket, der helseminister Høie stadfestet Hjelset som tomtevalg for fellessykehuset, er jeg blitt helt sikker på at to sykehus hverken vil bli en god eller mulig løsning. Det er flere grunner til dette.

Vi opplever nå stadig nye utspill, som fra Frp i Kristiansund, der man i ettertid forfekter to sykehus som den beste løsningen. Kravet fra Nordmøre om fellessykehus, bl.a. fra Orkide, var helt fram til tomtevalget nesten totalt, en ensretting av skremmende dimensjoner. I hvert fall om en baserer seg på fremstillingene i avisen Tidens Krav. Endringen i synspunkt synes kun å bunne ut i selve lokaliseringen, etter at de selv ikke fikk fellessykehuset. Ikke et eneste av de argumentene som ble anført som begrunnelse for å kreve fellessykehus er endret, kun konklusjonen.

Nå fremheves imidlertid de argumentene som vi som kjempet for to sykehus forgjeves anførte: nærhet til pasientene, samfunnsøkonomisk beste løsning, hensyn til miljø, sentrumsnære lokaliseringer, etc. Dette var tidligere ikke ansett som vesentlig nok til å hamle opp med et framtidsrettet, stort og robust fellessykehus. I tillegg fremføres nå urealistiske forestillinger om å rehabilitere eksisterende bygningsmasser – uten behov for nybygg. I Molde vil det innebære en svært langdryg rehabilitering over 11 år, basert på et håp om permanent unntak for gjeldende bygningskrav til brannforskrifter, energi, og universell utforming. Resultatet blir et lite fremtidsrettet og urasjonelt bygg, dårlig egnet for pasientene.

Dette viser at man ikke argumenterer ut fra hva som er til pasientenes beste, men ut fra hva man for øyeblikket mener er til beste for seg selv. Og konklusjonene bygger som oftest på egne vurderinger, til tider basert på sviktende forutsetninger, mens de faglige utredningene som allerede er utarbeidet ignoreres. Og hva som for øyeblikket konkluderes med er beste løsning snus fort til det motsatte, uten at nye momenter bringes fram.

LES MER: – Statsminister Solberg skal gjøre slik vi vil

LES MER: – Herregud, hva er det som har bragt oss opp i dette her?

Det som imidlertid gjør en to-sykehusløsning helt umulig er den totale mangel på respekt for fattede beslutninger, og det komplette fravær av samarbeid om felles løsninger. Vi har i de siste månedene fått demonstrert så altfor overtydelig at man i Kristiansund ikke aksepterer andre løsninger enn deres egne. Der er samtlige politikere unisont enige om å bruke inntil 20 mill. på en rettsak de selv ikke har tro på, kun fordi de aldri gir seg. Og når enkelte antyder at det er på tide med samarbeid, så dementeres dette fullstendig kort tid etter. For utenforstående kan det se ut som en ekstrem kadaverdisiplin, der judas-stempelet henger løst.

Å inngå samarbeid med politikere som opptrer så demonstrativt og irrasjonelt, der egne spede forsøk på samarbeid brutalt blir slått ned, er en høyrisikosport andre ansvarlige politikere i det lengste vil forsøke å holde seg unna.

En struktur med fortsatt to sykehus i Nordmøre og Romsdal vil ganske raskt bli innhentet av virkeligheten, der spørsmål om funksjonsdeling er en pågående og kontinuerlig prosess. Politikerne og legene i Kristiansund har til fulle demonstrert at de ikke aksepterer noen annen løsning enn deres egen, fullstendig frikoblet fra felles økonomiske krav, og de tar alle midler i bruk for å stoppe andre. Denne hat-pregede fogderistriden holdes oppe av retoriske politikere og ensidige, manipulerende lokale massemedia. De oppfordrer pasienter til å velge sykehus utenfor eget helseforetak utelukkende for å skade eget helseforetak sin økonomi, slik at en felles sykehusløsning saboteres. I et slikt miljø vil en to-sykehusmodell være vedvarende destruktiv.