Ordfører Kjell Neergaard (Ap) i Kristiansund er Høgskolesenteret i Kristiansunds styreleder. Foto; Arild J. Waagbø

Kristiansund-ordføreren: – Ikke langsiktighet i studiene våre

 KRISTIANSUND (Panorama): Ordfører Kjell Neergaard (Ap) syns det er tungt å holde i gang studietilbudet i Kristiansund.

– Utdanning er viktig for næringslivet vårt, at vi har kompetanse lokalt. Folk har dessuten en tendens til å bosette seg der de studerer. Vi sliter med å folk hjem igjen, særlig jenter. Det gjelder jo hele fylket, sier Neergaard, som i to års tid har vært styreleder for Høgskolesenteret i Kristiansund.

– Utdanningstilbudet i Kristiansund fremstår som veldig sårbart?

– Det er veldig sårbart som det står nå. Vi driver ikke fra år til år, men det er ikke langt unna. Det er jo veldig tungt. Nå er vi på Løkkemyra selv om vi skulle hatt utdanningen i sentrum for å skape mer liv og aktivitet der, men vi har ikke langsiktighet i studiene våre. Da er det utfordrende å investere i lokaler. Nå er det lokalt næringsliv, kommune og fylkeskommune som opprettholder et studietilbud som egentlig er et statlig ansvar. Tanken bak Høgskolesenteret var at fylkeskommune og kommune skulle starte det, og så skulle det over på statlig finansiering etterhvert. For det nye studiet i undervannsteknologi ble det skrapet sammen 14 millioner kroner for å starte et kull. Men vi ønsker at det skal være årlig, så da er det ny runde for å skrape sammen penger, sier Neergard.

Kjell Neergaard (Ap) er ordfører i Kristiansund. Foto: Arild J. Waagbø
Kjell Neergaard (Ap) er ordfører i Kristiansund. Foto: Arild J. Waagbø

LES MER: Spør brukerne? Ikke en floskel, men et fagfelt

Med god støtte fra Venstre- og KrF-representanter på Stortinget fikk Høgskolesenteret i Kristiansund – via Høgskolen i Bergen – ytterligere fire millioner kroner på statsbudsjettet til å starte opp et nytt ingeniørkull høsten 2016.

– Det er ikke mange byer i Norge som ikke har høgskoleutdanninger. Håpet i fjor var at vi skulle få en fylkeshøgskole med campus også i Kristiansund, men så valgte Ålesund å gå til NTNU og da raste håpet vårt. Og hva skjer med Molde nå? De snakker jo om Lillehammer. Vi er prisgitt Høgskolen i Molde og samarbeider godt med den. Det var litt diskusjon om de midlene som kom via statsbudsjettet, men det fikk vi avklart, sier Neergaard.

– HiMolde foreslo å opprette et professorat i petroleumslogistikk i Kristiansund. Har dere styrebehandlet det?

– Vi diskuterte det med Høgskolen i Molde da de tre millionene kom.

– Forskning og utdanning henger sammen, og studenter følger studietilbud som er knyttet til fagpersoner. Er det riktig strategi av dere å finansiere fagperson som bor på den andre siden av landet?

– Vi skal ha en strategidebatt nå på hvordan vi skal rigge oss for framtida. Vi har hatt mye fokus på drift og lite tid til strategisk tenkning, det har blitt litt ad hoc, svarer Neergaard.

– Hva gjelder et bærekraftig studietilbud, så ser du vel at det er stor forskjell på å ha kompetanse lokalt og på å kjøpe inn kompetanse utenfra?

– Vi har fokusert på å få på plass en utdanning  i undervannsteknologi. Det er det vi i styret har brukt mye av tiden vår på. Det du tar opp nå, er tanker vi må ta med inn i strategiprosessen vår.

LES MER: – Når vi er ferdige, så skriker de etter vår kunnskap

Neergaard opplyser at høgskolesenteret har brukt – og vil bruke – mye penger over få år på Løkkemyra til forbedringer i og utvidelse av lokalene for de nye studentene. Han ønsker at direktestøtten til høgskolesenteret skal økes med to millioner kroner i året, slik at senteret kan bruke mer ressurser på å megle inn utdanninger og jobbe med strategi.

– Men bør dere ikke heller bruke utdanningskroner på utdanning i stedet for på megling?

– Det er den debatten vi må ta nå, for blant annet Kjetil Kåre Haugen ved Høgskolen i Molde (tidligere styremedlem i høgskolesenteret, red. anm.) har vært veldig tydelig på at denne meglerrollen er svært krevende, sier Neergaard.