Professor Hallgeir Gammelsæter er rektor ved Høgskolen i Molde. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

Fakler over Panorama, førsteamanuenser og meninger

To førsteamanuenser ved HiMolde figurerte nylig i Panoramas spalter om fakkeltog i Kristiansund for lokalsykehuset der. Dette har ført til noen interne diskusjoner om Panorama skal brukes som talerør for meningene til våre fagfolk, meninger som ikke en gang er faglig forankret.

Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor og rektor ved HiMolde

De to forfatterne Guvåg og Rasmussen har lenge engasjert seg i sykehusdebatten. Så langt jeg har kunnet se har de to vært ryddige i sin bruk av akademisk tittel og institusjon når de har fremmet personlige meninger i både i lokalavisene og i Panorama. I dette tilfellet kan det derimot se ut til at de har signert et polemisk leserbrev med titler og institusjonstilhørighet. Så vidt jeg har skjønt var det i dette tilfellet Panorama og ikke forfatterne sjøl som påførte dette. Det ble uansett galt.

Panorama er opprettet som en fri nettavis ved Høgskolen i Molde. Den styres altså ikke av rektor eller direktør. Rektor sitter heller ikke i redaksjonsrådet, som er det organet som vurderer redaktørens forvaltning av formålsparagrafen.  Derfor er dette et leserbrev.

LES MER: Ole Brumm i fakkeltog?

Ved akademiske institusjoner skal takhøyden for meningsutveksling være ekstra stor, og institusjonen må tåle at ansatte bruker sin akademiske frihet også på måter som kan være provoserende. Ideen er at kunnskap er frigjørende og demokratiserende, og at vitenskapelig kunnskap ikke kan vokse dersom den holdes nede gjennom bruk av politisk eller økonomisk makt.

Akademia er derfor et sted for meningsbrytning og diskusjon, et sted der man øver seg i faglig og saklig diskusjon. Noen vil sikkert mene at denne treningen bør foregå innenfor akademias faglige sirkler, og at vi ikke trenger en avis som Panorama. Jeg vil hevde det motsatte. Fag er ikke for akademia og studentene alene. Faglig ansatte bør delta i samfunnsdebatten, og å ha en hjemlig treningsarena som Panorama er neppe uheldig, selv om det kan være vanskelig.

Mot denne bakgrunn ønsker jeg å se flere og ikke færre debattglade medarbeidere ved Høgskolen i Molde. Gjerne i Panorama. Samtidig tror jeg det er viktig å holde fram noen roller og kjøreregler.

Ansatte ved høgskolen har en plikt til å formidle sin fagkunnskap, ikke bare til studentene, men også til omverdenen. Gjerne i aktuelle saker. Dette har det vært mange gode eksempler på i lokalavisen (og Panorama) den siste tiden. Når dette skjer representerer den ansatte sitt fag og sin organisasjon, og det er derfor helt på sin plass at tittel og institusjonstilhørighet oppgis. Det betyr ikke at høgskolen som sådan står inne for alt de ansatte skriver og sier, men den vil forsvare at våre ansatte formidler faglig kunnskap og noen ganger også trekker konklusjoner av politisk karakter. Møter de kritikk er det likevel de selv som må svare på den, ikke institusjonen.

Samtidig er høgskoleansatte vanlige borgere, og de kan som borgere flest ytre seg i samfunnsdebatter. Også uten at meningene springer ut av klare faglige resonnementer, eller at disse er klart artikulert. Når dette skjer er det ikke ønskelig med bruk av tittel og arbeidsgiver. Forfatterne representerer da ikke sitt fag eller en faglig institusjon. De representerer bare seg selv, og bør derfor ikke forsøke å skaffe seg ekstra autoritet gjennom å påberope seg en faglig posisjon. En annen sak er at det er en nyttig opplysning hvem forfatterne er. Det kan avisen gjerne gjøre kjent, men da ikke som signatur.

Mellom disse kjørereglene finnes det naturligvis en gråsone. Fagansatte kan for eksempel gjøre sine meninger kjent gjennom en stringent faglig argumentasjon. Skal de da underskrive eller ikke? I noen tilfeller kan også faglig ansatte gå ut mot sin arbeidsgiver, arbeidsgivers myndighet eller kollegaer. For eksempel i typiske interessekonflikter som har offentlig relevans og interesse. Dette har vi blant annet sett i sykehussaken. I slike tilfeller mener jeg tittel og institusjon er relevant for den enkeltes troverdighet. Varslere vil også komme i denne kategorien.

Jeg leser saken om fakkeltog i Kristiansund som et polemisk innlegg. Det er ytterst lite faglig, og faller derfor klart i kategorien som ikke bør signeres med tittel og arbeidsgiver. Også ut fra ulike faglige posisjoner er det mulig å gi langt mer positive analyser av Kristiansundernes engasjement i sykehussaken enn det Guvåg og Rasmussen gjør. Men noen må gjøre det! Jeg ser gjerne at de som har reagert på innlegget selv bestreber seg på å bidra gjennom egne leserinnlegg, gjerne faglig basert og med tittel og institusjonstilhørighet. Jeg mener det er bedre enn å kneble meninger av frykt for at mediet blir et talerør for enkeltpersoner.

4 kommentarer til “Fakler over Panorama, førsteamanuenser og meninger”

  1. Dette er ikke så enkelt. Begge debattantene her har skrevet flere faglige innlegg om sykehussaken. Der er det naturlig nok brukt tittel og arbeidssted. Dette, noe mer polemiske innlegget, må ses i lys av disse. Altså er det ikke urimelig å ta med tittel også her.

    Jeg har vært i denne situasjonen flere ganger. Faglige innlegg blir mer polemiske etter som diskusjonen går. Da virker det urimelig å ta bort tittelen og institusjonen underveis.

    Nå har jeg skrevet avisinnlegg om helt andre ting enn undervisning og IT. Da har jeg ikke tatt med tittel og institusjon. Så har jeg opplevet at avisen har lagt på «professor, Høgskolen i Molde». Nå sier Hallgeir at avisen kan opplyse hvem vi er, men jeg kan ikke se om dette blir forskjellig fra en «signatur»? Det viser vel at det kan være vanskelig vite hvilken hatt vi har på til enhver tid.

  2. Det kan sikkert diskuteres hvorvidt Rasmus og Bjørn sine tidligere innlegg har vært faglige, men de har etter min smak signert forbilledlig i lokalavisene så langt jeg har sett. Altså uten tittel og arbeidsgiver. I likhet med deg Kai, som passer på hvilken hatt du har på.

    Ellers er jeg enig i at det i tilfeller der et faglig innlegg ender i polemikk, så er det naturlig å holde på tittel mv.

    Jeg mener det er en ganske betydelig forskjell på å signere med tittel og om avisen opplyser om hvem du er. I det første tilfellet påberoper du deg en faglig autoritet selv. I det siste tilfellet er det avisen som gjør leseren oppmerksom på at dette kan være relevant.

  3. Jeg ser ikke helt hvordan forskjellen på å opplyse hvem en er og signering. I DB kommer navnet øverst i artikkelen med store bokstaver, og i bunnen av denne kommer navn, tittel og institusjonstilhørighet. I Aftenposten kommer navn, tittel og institusjonstilhørighet øverst. Dette er standardoppsett. Det er altså ingen forskjell på å opplyse hvem en er og «signering». Noen ganger kan det jo være å unnslå opplysninger om en ikke oppgir tittel og institusjon så her er det ingen klare grenser. I praksis tror jeg dette må være opp til hver enkelt hvordan de velger å koble et innlegg til tittel og institusjon.

  4. Det er riktig at Rasmus og Bjørn ikke har brukt tittel og institusjon på sine innlegg. Når jeg tok feil her er det fordi andre debattanter ikke har nølt med å fortelle at de er førsteamanuensiser ved Høyskolen. Den faglige tilhørigheten er også fremhevet, igjen av andre, for å gi faglig tyngde til argumentene. Det illustrere bare at det er vanskelig å ha flere hatter på hodet samtidig. Slik jeg det løses bare problemet ved at vi har stor takhøyde.

Det er stengt for kommentarer.