Førsteamanuensis Lise Lillebrygfjeld Halse. Foto: Arild J. Waagbø

Med fokus på mulighetene

Fredagens vedtak i høgskolens styre markerte et tydelig sporskifte for Høgskolen i Molde. Selv om vedtaket i prinsippet holder alle muligheter åpne, var debatten som utspilte seg i Møterom 1, veldig tydelig.

Med unntak av en taler, så langt jeg kunne registrere, så ikke styrerepresentantene på selvstendighet som en realistisk strategi for fremtiden. Styrets leder, rektor, kommuniserte ingen synspunkter som gikk imot dette, og han stemte for vedtaket som går inn for å sondere mot mulige fusjonspartnere. En kan dermed forvente at han følger lojalt opp styrets intensjon og vedtak, og legger til rette for en god prosess. En prosess hvor mulig fusjonspartner opplever dette som et reelt frieri, og hvor det ikke på noen måte legges føringer på den interne prosessen som styret ønsker. En antydning om å tre tilbake ville kunne gjøre det.

LES MER: Skal sondere mot NTNU

På styremøtet ble det påpekt at at det var viktig å fokusere på mulighetene som ligger i de ulike alternativer, ikke kun trusler som til nå har preget diskusjonen. Siden fusjon med NTNU var det som styret så på som det mest aktuelle alternativet, er det dette mulighetsrommet som nå må utforskes, om NTNU skulle være åpen for fusjon. NTNU representerer i dag en stor bredde av fagområder, hvor alle av høgskolens fagområder vil kunne finne spennende synergier.

I dag vedtas det ny fakultetsstruktur ved nye NTNU, og dette er en struktur som høgskolen ved en eventuell fusjon vil måtte få innpass i. Våre sterke fagmiljøer i en rekke disipliner som helse, logistikk, sport og økonomi vil kunne få gode betingelser for utvikling i den nye strukturen.

Til tross for at det store flertallet av talerne på styremøtet ikke så på selvstendighet som et aktuelt alternativ for høgskolen, skal mulighetsrommet for dette også diskuteres internt. Hvilke kvalitetskrav vi må forholde oss til, som f.eks. størrelse på utdanningsprogram, vil legge begrensninger på dette mulighetsrommet. Dette har etter min mening vært underkommunisert i organisasjonen. Skulle vi få krav som er i nærheten av de kvantitative kvalitetskravene som ble foreslått i forslag til ny forskrift for kvalitet i høyere utdanning, vil kun to mastergradsprogram overleve.

LES MER: Upresis diagnose kan gi feil medisin

Ut ifra de foreslåtte kriteriene for doktorgradsutdanning, har vi for få stipendiatstillinger og for lav gjennomstrømming i dag for å kunne opprettholde vår to doktorgradsløp. Skal vi fortsette å kalle oss vitenskapelig høgskole i logistikk (forutsatt at doktorgraden i logistikk møter de nye kravene), må hele høgskolen spisse seg rundt og ses i sammenheng logistikkfaget, som rektors forslag til overordnet mål i ny strategi indikerer.

Dette kan også gi mange spennende muligheter og rom for nytenking og endring som en ikke skal underslå. Spesielt spennende, men også utfordrende, blir det å samle fagområder med vesentlig forskjellig forskningsfilosofiske fundament og tradisjoner.

Den interne prosessen med de ansatte skal debattere begge alternativene, fusjon og selvstendighet. For å følge opp styrets vedtak er det viktig at dette gjøres samtidig som at sonderingene mot NTNU fremstår som reelle og ønsket. Fusjon var alternativet som styret indikerte som det beste for høgskolens fremtid. Det er det viktig å kommunisere i det offentlige rom.