Eivind Tronsli er student ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø

Medbestemmelse er like viktig som forskning

I paneldebatten som fant sted 2. mars på Høgskolen var jeg en av debattantene som satt i panelet. Jeg etterlyste en mer offensiv rolle fra studentene for å få fram at strukturendringene i høyere utdanning også er av betydning for oss studenter.

Av EIVIND TRONSLI, student ved HiMolde

Dette er noe vi studenter kan ta kritikk på, at vi ikke har vært en klar stemme i debatten som også i stor grad berører oss. Jeg skal i dette innlegget gjøre et forsøk på å belyse noen viktige problemstillinger om hva disse strukturendringene kan innebære for studentene.

Det som slår meg – som en aktiv følger av Panorama – er at de artiklene som er skrevet av ansatte ved høgskolen på dette temaet utelukkende fokuserer på forskning og forskningsmiljøer. Som student er det ikke forskningen jeg er opptatt av, kanskje fordi studentene i liten grad blir inkludert i forskningen, eller fordi forelesere er mer opptatt av egen forskning enn kvaliteten på forelesningene for studentene.

Det eneste jeg skal si om forskning er at jeg vil gratulere høgskolen med en økning i forskningspublisering på rekordhøye 48% siden 2014. Det viser at Høgskolen kan levere høy kvalitet selv i denne krevende prosessen. Et annet moment jeg vil dra fram – som kommer godt fram i artikkelen skrevet av Per Kristian Rekdal og Bo-Sture Skagerstam 29.september – er at enkelt-personers forskning har stor innvirkning på verden, og at størst er ikke nødvendigvis best.

På debattmøtet om strukturreformen satt Evind Tronsli (f.v.), Kai Olsen, Hans Petter Iversen, Hallgeir Gammelsæter, Lise L. Halse og Liv Bachmann. Foto: Arild J. Waagbø
På debattmøtet om strukturreformen satt Evind Tronsli (f.v.), Kai Olsen, Hans Petter Iversen, Hallgeir Gammelsæter, Lise L. Halse og Liv Bachmann. Foto: Arild J. Waagbø

d. En rød varseltrekant viste seg da jeg leste at NTNU ikke ønsker å utvide sitt universitetsstyre for å inkludere de fusjonerte høgskolene i Ålesund og Gjøvik. Vedtaket ble så endret til at NTNU godtok en representant som skal representere alle fusjonerte Høgskolen, noe som etter min mening viser hvor arrogant NTNU tilnærmer seg denne problemstillingen. Tydeligvis er normen at jo større en er nasjonalt, jo mer vet en om andres behov. Det vil med andre ord gjøre det vanskelig for Molde-studenter å få igjennom viktige lokale saker dersom NTNU-styret ikke er enig.

Når studentene først skal diskutere strukturendringen, vil argumenter framføres om at fusjon er veien å gå fordi det ser fint ut (dvs. å være tilknyttet eksempelvis NTNU). En kan ikke kritisere studentene for denne type argumentasjon, for det er slik samfunnet har utviklet seg. Samfunnet krever mer og mer av dagens studenter, og det er klart at å være tilknyttet institusjoner som NTNU og NHH vil føles tryggere og se bedre ut når jobbsøkingen starter.

Det som slår meg er om det virkelig står så dårlig til med Høgskolen i Molde? Tvert imot. Høgskolen er i europeisk sammenheng rangert svært høyt når det kommer til logistikkstudiet. Vi er best i klassen når det kommer til Sport Management, også i europeisk sammenheng, og vi har en av landets beste studier i sykepleie. Høgskolen er allerede en sterk merkevare, som både er anerkjent og ettertraktet internasjonalt, med en administrasjon som jobber aktivt med å knytte til seg nye samarbeidspartnere.

Om det kommer overraskende at interessen for strukturendringen er så høy ved høgskolen, så kan jeg si at fenomenet ikke er noe nytt. La meg trekke paralleller til kommunereformen, som på samme måte går ut på fusjoner av og mellom kommuner. De små kommunene er engstelige for å bli slukt av store kommuner. for så å bli glemt i det store nye landskapet: at en drukner i den store økonomien og ikke blir lagt merke til. På samme måte kan det se ut som at høgskolen frykter å fusjonere med noe så stort som NTNU.

For studentene vil en fusjon eller å stå alene både medføre fordeler og ulemper, som i enhver annen sak. Det store spørsmålet, slik jeg ser det, er hva har vi råd til å begrave. Skal vi frasi oss muligheten for å kunne ha påvirkning på egen studiehverdag, studietilbud og velferdstilbud? Eller betyr tilknytning til NHH eller NTNU mer, og trumfer alle andre behov? Dette er kun en av problemstillingene en må være klar over i et hav av andre problemstillinger jeg mener studentene burde være klar over, spesielt de som tar til ordet for det ene alternativet eller det andre.

Strukturdebatten er en komplisert prosess der det det er tunge argumenter for og imot. Derfor er debatten både god og sunn for høgskolen å ha, samtidig som at det også kan være utfordrende i den forstand at vi egentlig ikke vet hvordan dette skal ende.

Jeg vil rette en oppfordring til ansatte og studenter ved Høgskolen: vi skal fortsatt være venner, også etter at strukturprosessen for Høgskolen i Molde er ferdig.

3 kommentarer til “Medbestemmelse er like viktig som forskning”

  1. Et veldig godt og ikke minst konstruktivt innlegg i debatten. La oss følge denne oppfordringen.

    1. Ja, da regner jeg med at det ikke kommer nye utspill fra deg og Kai i UA

  2. Enig med Kjetil her. Et sentralt problem er i hvilken grad Høgskolen i Molde som en liten aktør har noen grad av fritt valg i strukturprosessen. God undervisning, og for den saks skyld, dårlig undervisning forekommer i både store og små undervisningsorganisasjoner. Medbestemmelse? Vi må stå mest mulig sammen (inkl.muligens enkelte av oss svelge kameler) for å få fram en best mulig løsning for vår høgskole. Den blir neppe «optimal» og vil kanskje ha en levetid på 20 år…

Det er stengt for kommentarer.