Kasjmirgeita Aurora (t.h.) og to slektninger blir snart satt i arbeid med å fjerne krattskogen på sjøsiden av campus. Foto: Arild J. Waagbø

Geiter skal fjerne krattskogen på campus

BATNFJORDSØRA (Panorama): I det ferske studenter ankommer HiMolde, settes også tre geiter i sving med å beite ned krattskogen sør for campus.

– Det er kasjmirgeiter, dette her. Mens den norske geita er kjent som en utbryterkonge, er kasjmirgeita en mer rolig og stedbunden type. Det er en kjøtt- og ullgeit, sier Geir Gaupseth.

Driftsleder Geir Gaupseth i Statsbygg og datteren Jorid (12) ved geiteskjulet på Batnfjordsøra. Foto: Arild J. Waagbø
Driftsleder Geir Gaupseth i Statsbygg og datteren Jorid (12) ved geiteskjulet på Batnfjordsøra. Foto: Arild J. Waagbø

Geiteeier Gaupseth er også driftsleder i Statsbygg ved Høgskolen i Molde, og det var han som foreslo for spesialrådgiver Randi Gammelsæter ved HiMolde at de burde prøve å bruke geiter til å holde villnisset på høgskolens sørside i sjakk. To år etter at skråningen ned mot parkeringsplassene ble ryddet, er det nå i ferd med å gro igjen. Gammelsæter tente på ideen, et lite geitehus er allerede på plass og i neste uke begynner Gaupseth arbeidet med å sette opp et elektrisk gjerde rundt krattskogen.

– Det er et prøveprosjekt. Det skal bli artig å se om det fungerer godt, sier Gaupseth.

Han startet med geitehold for fire år siden som et hobbyprosjekt, og på de årene har to geiter blitt til seks. Tre av dem – sannsynligvis Aurora og hennes avkom Lille My og Sokrates – vil om en uke eller to flytte inn på campus, mens Olivia, Tulla og Ludde skal holde fortet hjemme i Batnfjordsøra.

Geitene liker seg godt i høyden, også inne i geitehuset. Foto: Arild J. Waagbø
Geitene liker seg godt i høyden, også inne i geitehuset. Foto: Arild J. Waagbø

Gaupseth sier at det er fascinerende å se geitene i aksjon.

– De spiser blader, kvister og bark, slik at trærne etterhvert dør. De bøyer ned et tre og etter bare ett minutt er alt borte, forteller Gaupseth.

Han sier at geitene langt på vei oppfører seg som hunder.

– De følger etter oss på tur, er kosete og sosiale. Men de liker ikke styggevær, så de må ha et geitehus med tak mot regn og vind. De venter de i det lengste på at det skal bli oppholdsvær, sier Gaupseth.

Geiteskjulet på campus står allerede klart ved krattskogen. Foto: Arild J. Waagbø
Geiteskjulet på campus står allerede klart ved krattskogen. Foto: Arild J. Waagbø

Han tror at geitene vil få det godt på campus, så lenge de ikke blir skremt.

– At folk som går forbi klapper dem på hodet, det er ikke noe problem. Men de bør ikke bli skremt, for da kan de hoppe over gjerdet og stikke av. De liker seg i høyden, så på dagtid vil det da være fare for at de hopper fra biltak til biltak på parkeringsplassene. Så gjerdet er ikke bare der for å holde geitene på plass, men også for å holde hunder og folk ute, sier Gaupseth,

Gaupseth sier at han ikke er kjent med at geiter tidligere er brukt til å beite ned busker og kratt ved offentlige bygninger i Norge.