Grorud bydel i Oslo. Foto: Jørn Eriksson (CC BY 2.0)

Den falske virkeligheten

Debatten om «falske nyheter» fikk ny fart i Norge etter at NRKs Lørdagsrevyen for ni dager siden sendte en reportasje om gjenger og ungdomsliv i Oslo.

Maren Sæbø er journalist.

Lørdagen var en helt vanlig, litt kald vårkveld i dalen der jeg bor, Groruddalen. Samme kveld skulle vi bli gjenstand for en slags reportasje i NRKs nyhetsflaggskip, Lørdagsrevyen. Nå tok nok vinden en ekstra kald og sur retning denne kvelden, selv om vi i Groruddalen er godt vant med å bli framstilt i dårlig lys i riksmedia, så må det ha blåst noe uvanlig da NRK hadde vært på besøk. Innslaget var rett og slett ikke til å tro.

Dagsrevyinnslaget er ikke falske nyheter. Nyhetsinnslaget er nok laget med et genuint ønske om å fortelle noe som er sant, noe som er vesentlig og ekte. Men det lykkes ikke. Om Dagsrevyens redaksjon hadde holdt seg til å si noe om et spesifikt gjengmiljø som i den siste tiden har holdt til på Mortensrud (Søndre Nordstrand), så hadde det vært interessant nok. I stedet forsøker man å fortelle noe mer generelt om forhold i Oslos østlige bydeler, ikke bare i Søndre Nordstrand i sørøst, men også i Groruddalen nordøst i byen. Og de kobler de tilsynelatende store problemene disse bydelene nå har til andelen innvandrere i befolkningen her. NRKs reportere sier det ikke selv, men deres informanter snakker om «svenske tlistander» (uten at dette defineres for øvrig).

Enkelthistorier i innslaget kan være sanne nok, det finnes sikkert 12-åringer som har tatt seg en blås cannabis i Oslo. Det er sikkert noen barn og unge som opplever trusler, og det kan også oppleves utrygt for voksne. Dette vet vi, og det er omtalt tidligere. Men skal man alminneliggjøre et lite knippe historier, så må man se på statistikk og tall, og utvikling over tid. Der slurver Dagsrevyen. Statistikken viser nemlig at ungdomskriminaliteten har gått ned i Oslo gjennom hele 2000-tallet, den viser at ungdom i de nevnte bydeler er mer lovlydige enn de som vokste opp på samme steder før. Den viser også at rusbruk er lavere i Søndre Nordstrand, Alna, Grorud, Stovner og Bjerke bydel (de siste fire utgjør området vi kaller Groruddalen), enn vest i byen og i sentrum. Så Dagsrevyens innslag har en kjerne av sannhet, men er ikke sannferdig.

Så skjer det noe. Den innvandringskritiske bloggosfæren griper Dagsrevyinnslaget, og en tilhørende nettsak hos nrk.no begjærlig. Det er som vårens første hestehov for oss i Groruddalen, et bittelite signal, nå vil vi gjerne tro at sommeren er like rundt hjørnet. Mer spesifikt, de griper noe i nettsaken som senere er dementert, nemlig at Oslos byrådsleder Raymond Johansen skal ha sagt at det er nærmere hundre gjenger i byen. I sakene og kommentarfeltet finnes et bilde av en bil i brann, et bilde som ikke har noe med Oslo å gjøre, men som liksom skal fungere som illustrasjonsbilde. Et annet illustrasjonsbilde viser ungdom med hettegensere, et annet ungdom som står med ryggen til. Sakene og kommentarfeltene kommer ikke med noen nye opplysninger om gjengen på Mortensrud eller noen egen statistikk for områdene. De referer til utvalgte deler av NRKs materiale og supplerer med et «hva var det vi sa». Mye av dette etter at både noen av tallene Dagsrevyen faktisk refererte til i saken, og uttalelsen fra Johansen faktisk er tilbakevist og dementert. Det er dette som er «falske nyheter» – det er bevisst manipulering av nyhetsbildet om en sak. Bevisst manipulering for å få virkeligheten til å passe med slik man selv mener det er.

Og det slutter ikke med det. Jeg var en av de som undret med over Dagsrevyens reportasje, for jeg bor jo i en av bydelene som øyensynlig er i ferd med å gå i oppløsning. Så jeg gjorde noen søk. På statistikk og på forskning. Og skrev kronikker om hva jeg fant i Agenda og VG. Også andre tok til motmæle, som forskerne bak den største undersøkelsen av hvordan ungdom har det i Oslo.

Men skaden er alt skjedd. Ute i bloggosfæren går nå sakene og kommentarfeltet over til å forsøke å bortforklare statistikken og kritikken mot NRK. Selv politiets statistikk setter man spørsmål med. Og ikke minst mine – eller andre som uttaler seg fra de nevnte bydelenes – motiver. Det er rett og slett en del mennesker her i landet som nekter å godta at nærmiljøet mitt ikke går rett vest.

Det er bra at man er kritisk og stiller spørsmål, både til statistikk, til offentlige etater (som politiet), til rådende oppfatninger, til motiver hos de som uttaler seg. I fjor ga jeg sammen med kollega Tarjei Leer-Salvesen ut en bok om arkivsøk for journalister. Arkiver er gode kilder, og arkiver skal ta vare på og sikre at vi har absolutte autentiske dokumenter for ettertiden.

Men selv i arkivene må man være kildekritisk, skrev vi. Også der kan det ha skjedd en utvelgelse, også der kan det ha skjedd verdivalg. Ikke minst er arkiv farget av tiden, av kontekst. Det betyr selvsagt ikke at vi kan avvise alle arkiv i landet, eller kalle all informasjon i dem falsk. Tvert imot, dette er nok det nærmeste vi kommer objektiv sannhet for de som forsker på tidligere tider. På samme måte skal vi være kritisk til statistikk, eller forskning. Uten at vi skal avvise hele felt, som alle forskerne som forsker på oppvekstvilkår i Oslo.

I utgangspunktet må man kunne kreve at de som skal formidle både virkeligheten, og denne forskningen, ser forskjellen. Og ikke uforvarende ender som premissleverandører for «falske nyheter».

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Maren Sæbø skriver fast i Panorama.