Professor Svein Bråthen. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

Rektorvalg og samling

Vi er alle enige om at undervisning og forskning er høgskolens kjerneaktiviteter. Mye artig virksomhet kan avledes av disse. Spørsmålet er hvilken rolle en rektor skal ha i å styrke kjernevirksomheten, og hvilke egenskaper som kreves. Her kan vi være uenige. Her er mitt syn på saken, i svært korte trekk.

Av SVEIN BRÅTHEN, professor i transportøkonomi

Kai A. Olsen peker på viktige sider ved høgskolens virksomhet. Det er dessuten ingen tvil om at høgskolen har et potensial for å styrke både undervisning, forskning og kontakten med våre omgivelser. Det viktige spørsmålet som reises, er hvilke egenskaper som vår nye rektor bør besitte, kanskje særlig i den situasjonen som høgskolen befinner seg i nå. Jeg tror at det som primært trengs, er evne til å samle institusjonen omkring noen viktige felles mål, og skape et godt klima for arbeid, og samarbeid, der dette er naturlig. Noe av det viktigste vil være den nye rektors kommunikative evner, samt at vedkommende besitter de nødvendige egenskaper når det gjelder å trekke veksler på de ansattes innsikt og kompetanse i de prosesser som ligger foran oss.

Dette er utrolig lett å skrive, men det vil selvsagt bli svært utfordrende i praksis, og det vil høyst sannsynlig kreve et noe annet register av egenskaper enn evner til å generere publikasjonspoeng. Jeg velger nok å tro at aktuelle samarbeids-/fusjonspartnere vil møte vår valgte rektor med den nødvendige respekt og nysgjerrighet, uavhengig av antall treff i publikasjonsbasene. Det kan jo til og med tenkes at rektor vil kunne ta med seg noen som har et anstendig antall slike treff, dersom behovet skulle være til stede. Den ideelle rektorkandidaten er selvsagt den som både har tung forskningserfaring og god ledererfaring, men disse er i fåtall. Dette sier seg nærmest selv, gitt disse egenskapenes nokså ulike natur.

De som måtte mene at jeg nå ønsker å redusere betydningen av forskning, må nesten tro om igjen. En god ledelse av vår type institusjon krever selvsagt god innsikt i hele den faglige «produksjon» som vår institusjon skaper. Dette kan etter min mening ivaretas helt utmerket ved hjelp av gode ledergrupper som brukes aktivt, gjerne forsterket med ad-hoc komitéer i saker der tema og/eller kompleksitet gjør dette hensiktsmessig, samt en kompetent administrasjon.

Jeg tror det viktigste nå er å velge den kandidaten som vi tror har den beste forståelsen av hva det vil si å lede en akademisk institusjon, og som vil fungere samlende. Det å produsere publikasjonspoeng og god undervisning er vårt felles ansvar. For å skape et best mulig klima for denne aktiviteten, så trenger vi en rektor med god institusjonell og strategisk innsikt, og som er i stand til å anvende den til institusjons beste.

Én kommentar til “Rektorvalg og samling”

  1. Jeg kan dele mange av Sveins argumenter, men det å ha forskningserfaring og dermed også forståelse for forskning er en viktig egenskap for rektor. Det er vel derfor UiO krever professorkompetanse for dette vervet, og det er vel derfor alle andre rektorene ved universitetene er professorer. Unntaket er UiS. Der er rektor førsteamanuensiskompetent, men prorektor er professor. Min bekymring er at vi, om vi velger en rektor uten forskningskompetanse, vil stå igjen med en ledelse med meget liten erfaring på forskningssiden. Det kan gå bra, men slik jeg ser dette er det en unødvendig risiko å ta når vi har gode kandidater med forskningsbakgrunn.

Det er stengt for kommentarer.