Professor Kai A. Olsen (t.h.) i aksjon på et allmøte på Molde campus våren 2016. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

Fusjonsprosessen – Høgskolen i Molde famler videre

Høgskolens håndtering av fusjonsprosessen i de siste ett og et halvt år kan best beskrives som famlende.

Av KAI A. OLSEN, professor i informatikk

I mars i fjor vedtok styret å starte en prosess mot NTNU, dette til tross for at sentrale personer i ledelsen mente at høyskolen ikke burde fusjonere. Vedtaket var ikke basert på noen form for utredning eller analyse. Styret vedtok også at vi skulle gå ”samlet” videre. Heller ikke dette var begrunnet og det ble ikke gjort noe forsøk på å definere hva ”samlet” innebar. Åpenbart vil jo Høyskolen i Molde bli splittet på forskjellige fakulteter, avdelinger og institutter etter en fusjon, så ordet ”samlet” virker malplassert.

I fjor høst virket det som om fusjonsprosessen var stoppet opp. Et forslag fra rektor om å gå videre med Høgskulen i Volda ble nedstemt i styret. Styret ser at ”en fusjon med NTNU er lite realistisk nå”, og ber derfor høyskolen starte en grundig strategiprosess som kan munne ut i forslag til tiltak. Det høres jo fornuftig ut. Endelig skal vi få anledning til å diskutere strategier, finne ut hva vi vil og analysere mulige fusjonspartnere. Dette faglige arbeidet burde jo vært gjort i starten av prosessen, men bedre sent enn aldri.

Hva skjer? Ingenting! Dvs. i all stillhet blir det satt ned en komité av fire personer fra logistikk som skal snakke med fagfolk på NTNU. Dette uten noen form for åpen prosess om mål og strategi. Ansatte i Molde får heller ikke noe referat etter møtet. Deretter kan Universitetsavisa fortelle at det også har vært møte mellom direktør for høyskolen og rektor Bovim ved NTNU. Heller ikke her ble ansatte på høyskolen informert!

Disse forsøkene på hemmelighold forbauser. Både av prinsipielle og praktiske grunner må akademiske institusjoner ha full åpenhet. Rektor Bovim ved NTNU har flere ganger presisert at grunnlaget for en fusjon må legges mellom fagfolkene. Da kan en ikke ha en lukket prosess. I tillegg kan det nok være en fordel å bruke all intern kompetanse til å diskutere strategier, mål og mulige fusjonspartnere. Ikke minst er det viktig å utnytte hele nettverket av faglige kontakter.

Mye av årsakene til denne famlende prosessen kan finnes i høyskolens styringssystemer. Gjennom de siste årene har vi bygget opp en sterk pyramidestruktur med rektor, prorektor og viserektorer. Ikke så veldig ulikt det en har etablert ved andre institusjoner. Problemet er at det er svak eller ingen kontakt mellom ledelsen og de på ”gulvet”.

Nå kan det tenkes at en slik struktur er nødvendig på et universitet, men den passer ikke på en liten institusjon. Også på universitetene vil det være bekymringsfullt om fagfolkene mister innflytelse, men på en liten høyskole er det katastrofalt. I motsetning til på universitetene har vi problemer med å få erfarne fagfolk til å stille som kandidater til de mange vervene. Vi vil heller ikke ha samme mulighet til å få erfarne styrerepresentanter.

På mange måter sitter vi i ”fella”. Vi er blitt mer eller mindre påtvunget en organisasjons­struktur som passer for store institusjoner og mister den dynamikken vi kunne ha som en liten høyskole. Løsningen kan være å fusjonere, men så ser det ut til at vi ikke klarer dette på grunn av organisasjonsstrukturen.

2 kommentarer til “Fusjonsprosessen – Høgskolen i Molde famler videre”

  1. Jeg er enig i at vi bør ha så liten organisasjonsstruktur som mulig. Skulle jeg bli valgt til rektor vil jeg imidlertid beholde både viserektor for utdanning og viserektor for undervisning pga følgende forhold:
    1) Det er viktig at man for mye blir snudd på hodet når man kommer inn ny som rektor midt i en periode. For min del representerer også viserektorene erfaring og kompetanse som jeg mangler.
    2) Jeg vil involvere viserektorene i arbeidet med å skape tillit avdelingene imellom sammen med dekanene. Den uttrykte mistilliten som nå eksisterer vil lett kunne lamme organisasjonen. Jeg vil på samme måte involvere prorektor til å skape tillit innad i styret og overfor våre samarbeidspartnere og lokalsamfunnet utad. Jeg ser på dette som den viktigste saken
    3) Styret ønsker «å lande» spørsmålet om fusjon med NTNU i 2017. Dette er en sak som i en periode vil fordre en topptung organisasjon, særlig dersom det går til reelle fusjonsforhandlinger
    4) Uavhengig av struktursaken må vi fokusere på studentrekruttering samarbeidet mellom viserektor for undervisning og Studentsamskipnadens studiemiljøkoordinartor bærer allerede frukter. Et godt studiemiljø kan brukes i markedsføringen av Molde og Kristiansund som studiested. Vi har dessuten nettopp fått Stortingsmeldingen om Kultur for kvalitet som viserektor for utdanning må følge opp.

  2. Jeg er enig i at vi bør ha en så liten og effektiv organisasjon som mulig. Som rektorkandidat ønsker jeg likevel å beholde både viserektor for forskning og viserektor for undervisning av følgende grunner:

    1) Det er viktig ikke å snu for mange ting på hodet når vi nå får en ny rektor midt i perioden. For min del har viserektorene også erfaring og kompetanse som jeg mangler.

    2) En underliggende årsak til dette ekstraordinære rektorvalget, er at det har vært uttrykt mistillit fra flere hold. Jeg ser det som en prioritert oppgave å bygge opp tillit avdelingene imellom og jeg vil involvere viserektorene og dekanene i det. Sammen med prorektor og høgskoledirektør vil jeg bygge opp tillit i styret og overfor eksterne aktører som Molde Næringsforum og lokalsamfunnet for øvrig.

    3) Styret ønsker å «lande» struktursaken i 2017. Dersom det skulle gå til reelle fusjonsforhandlinger med NTNU så fordrer dette en «topptung» organisasjon.

    4) Studentrekruttering er viktig uansett om det blir fusjon eller ikke. Samarbeidet mellom viserektor for utdanning og Studentsamskipnadens studiemiljøkoordinator bærer allerede frukter og jeg vil ikke avbryte dette gode samarbeidet midt i en periode. Viserektor for utdanning er også midt i arbeidet med å sette seg inn i og følge opp den nye Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet som fokuserer på læringsmiljø. Et godt studiemiljø i Molde og Kristiansund er viktig for markedsføring og profileringsarbeid og rektor vil ikke kunne gjøre alt dette alene når det også er uro i styret, i organisasjonen og utenfor i lokalsamfunnet forøvrig.

    (Jeg rettet noen skrivefeil i en kommentar jeg skrev i dag tidlig. Hele kommentaren forsvant og derfor skriver jeg den på ny.)

Det er stengt for kommentarer.