Høgskolelektor Heidi Haavardsen er dekan ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø

En samlet høgskole

Som høgskole har HiMolde et samfunnsoppdrag som handler om hvordan vi svarer på samfunnets forventninger og behov når det gjelder utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Å samle høgskolen om det strategiske arbeidet i struktursaken, vil ha stor betydning for høgskolens kjerneaktiviteter fremover.

Av HEIDI V. HAAVARDSEN, rektorkandidat, dekan og høgskolelektor

Samfunnsoppdraget, samt god rekruttering av studenter, er grunnlaget for vår eksistens. Høgskolen skal være en tydelig formidler av utdanning og forskning, og fremstå som en tydelig tilbyder av kompetanse i markedet. En god dialog med det offentlige, næringsliv og studenter, gir grunnlag for å få mer kunnskap om de behov høgskolen skal dekke.

Studentene er fremtidens yrkesutøvere. Kvalitetsmeldingen Kultur for kvalitet (Meld. St. 16) gir økt fokus på undervisning, studentenes læring og studentenes inkludering i forskningen. Et godt studiemiljø er svært viktig for studentenes inkludering og læring, noe både studentene, de vitenskapelig ansatte og det administrative personalet er viktige bidragsytere til. Aktuelle fag, formidlet av gode forelesere som har god formidlings- og relasjonskompetanse er en viktig miljøfaktor i seg selv. Dette virker selvforsterkende; et godt renommé tiltrekker seg gode krefter når det gjelder både studenter og forelesere. I tillegg til innsats i studiene så legger studentene ned et svært godt arbeid både når det gjelder karrieredager og drift av andre faglige fellesaktiviteter, og det bør høgskolen fortsatt legge til rette for.

Arbeidsmarkedet er i endring og HiMolde må tilby studier i tråd med samfunnets behov. Her må vi satse på å utvikle kjerneproduktet vårt videre når det gjelder undervisning og forskning. Vi har gode studietilbud som er etterspurte både nasjonalt og internasjonalt. Et godt eksempel på dette, er høgskolens studietilbud innenfor logistikk. Videre har økonomi og administrasjon vært et flaggskip for høgskolen siden tidlig på 70-tallet. Våre helse- og sosialfaglige utdanninger har stått sterkt gjennom flere tiår. Vi har i lang tid vært nasjonalt ledende på noen fagområder når det gjelder videreutdanning. For å gjøre riktige prioriteringer i studietilbudet blir det viktig å være i dialog med arbeidsgivere om hva slags kompetanse som etterspørres. Vi bør også øke oppmerksomheten rundt digitalisering og teknologi i våre utdanninger. Åpen kursplattform som HiMolde-X, og læring gjennom simulering som pedagogisk metode anvendt på helse- og sosialfag, er interessante og viktige eksempler på en slik satsning.

Forskning ved HiMolde er en forutsetning for vekst. Høgskolen har en svært kompetent fagstab og to doktorgradsprogrammer, som gir økende publiseringsaktivitet. Det er ønskelig at en fortsetter å legge til rette for at fagmiljøene har arenaer der forskning fokuseres gjennom for eksempel godt fungerende forskningsgrupper og god forskningsorganisering.  Videre ser jeg det som viktig å videreutvikle støttende tjenester for å øke forskningsaktiviteten. For deler av vårt miljø vil det å videreføre og styrke satsingen på større forskningsprogrammer (Norges forskningsråd /EU) være en måte å oppnå dette på. Andre deler av miljøet jobber tett med lokale, regionale og nasjonale oppdragsgivere. Ansatte ved HiMolde har et felles ansvar for å styrke forskningen, også med tanke på å gi våre studenter ny forskningsbasert kunnskap.

Formidling er en viktig samfunnsoppgave, og HiMolde skal arbeide for å bli mer utadrettet. Ikke all satsing har vært så synlig som mange kanskje kunne ha ønsket. Høgskolen kan bli enda mer synlig lokalt, gjennom faglige arrangementer både i forbindelse med de årlige Forskningsdagene, og ellers. Det vil være naturlig å fortsette å stille høgskolens ressurser til disposisjon for slike aktiviteter.

Struktursaken er en komplisert problemstilling. Høgskolene ble gjennom regjeringens strukturmelding bedt om å utrede sammenslåing med andre utdanningsinstitusjoner.  Dette har vært en krevende og komplisert prosess for HiMolde. Blant de ansatte er det på alle avdelinger noen som er for, imot og i tvil om sammenslåing. Høgskolen skal nå følge opp høgskolestyrets vedtak, som nokså klart har pekt i retning NTNU. Som en oppfølging av dette har logistikkmiljøet opprettet direkte kontakt med ulike fagavdelinger ved NTNU, for å forsøke å finne ut mer om hvilke muligheter og hindringer som finnes. Tilsvarende prosesser bør igangsettes fra de øvrige delene av fagmiljøet. Informasjonen fra disse kontaktene kan bli viktig for retningsvalget. Jeg mener at det vil ha stor betydning å få avklart mulige faglige synergieffekter, og hvilke muligheter de enkelte fagmiljøene ser i den videre prosessen.

God søknad til våre studier fritar oss ikke fra jobben med å vurdere relevante alternativer. Denne prosessen må gå sin gang. Realiteten er nok at HiMolde uansett må innrette seg på å forbli en selvstendig institusjon en god stund framover. Et godt arbeid for å styrke institusjonen vil bli svært viktig, uansett veivalg. Snart vet vi antakelig mer om både hva som kommer ut av kontaktene med NTNU, og hva høgskolestyret vil vedta i sitt styremøte i juni. Den nye rektoren må selvsagt forholde seg til dette styrevedtaket. Hvilke muligheter dette vil gi, vet vi ennå ikke.

Det vil bli viktig at den nye rektoren får en reell innflytelse når det gjelder å kunne legge opp den videre prosessen med å finne en retning i denne saken som er best mulig forankret i fagmiljøene. At alle vil være enige i de valg som tas, er urealistisk.  Rektor bør derfor legge stor vekt på å kommunisere tett med fagmiljøene underveis i prosessen fram mot en valgt strategi, slik at høgskolen kan stå så samlet som mulig.

Dersom jeg blir valgt til rektor ved HiMolde, vil jeg sette meg like godt inn i kjerneaktiviteten ved Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap og Avdeling for logistikk som jeg har gjort i min dekanperiode ved Avdeling for helse- og sosialfag. I løpet av de fem årene jeg har innehatt dekanvervet, er kjerneaktivitetene ved den avdelingen godt kjent for meg. Jeg har stor arbeidskapasitet, har en åpen kommunikasjon med strukturert tilnærming og gjennomføringskraft, og vil legge vekt på å være en samlende rektor for Høgskolen i Molde.

­­­­­­­