250 personer i Møre og Romsdal, som har opplevd hjerneslag, får i disse dager en pasientundersøkelse i posten.
Det skriver Høgskolen i Molde i en pressemelding. Det er brukerne selv, ved Norsk forening for slagrammede, Molde og omegn (NFS), som har tatt initiativ til og har ansvar for undersøkelsen. Gjennomføringen skjer i samarbeid med Høgskolen i Molde og Nevrologisk avdeling ved sykehuset i Molde.
Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge spørsmål som dette:
Hva skjer med slagrammede etter at de er utskrevet fra sykehuset? Får de informasjon og hjelp slik at de kan leve et så godt liv som mulig? Hva mener slagrammede selv bør endres/forbedres?
HiMolde skriver i pressemeldingen:
«Hvert år rammes flere tusen av hjerneslag i Norge og tiden det går fra en får et slag til behandling er svært viktig. Overlege Guttorm Eldøen ved Nevrologisk avdeling ved Helse Møre og Romsdal sier at det er viktig med så tidlig inngripen som mulig og aller helst innen 4,5 timer etter sykdomsdebut. Da er sjansen størst for å gi vellykket behandling slik at skadene blir minst mulig. Behandlingen ved sykehuset vil selvsagt variere fra pasient til pasient, avhengig av hvor omfattende hjerneslaget har vært.
Etter utskriving og eventuell opptrening sendes slagpasientene hjem til kommunene med en oppfølgings- og behandlingsplan, hvor ansvaret er lagt på kommunene for videre rehabilitering.
I februar 2017 kom Statusrapport Hjernehelse fra Helsedirektoratet. Rapporten dokumenterer at slagrammede er en av pasientgruppene som lever lenge med helsetap. En bedring hos denne gruppen, som bare i Møre og Romsdal utgjør rundt 3000 personer, vil ha stor gevinst for de slagrammede selv, de pårørende og samfunnet som helhet.
På bakgrunn av dette gjennomfører NSF en undersøkelse av hvordan slagrammede selv opplever oppfølgingen de får etter slaget. I disse dager vil alle medlemmer av NFS og Afasiforeningen i Møre og Romsdal motta et spørreskjema i posten. Her stilles det spørsmål om hvor god informasjon de har fått om kommunale helse- og omsorgstjenester, økonomiske rettigheter, om rehabiliteringen de har mottatt er tilstrekkelig, om erfaringer og mulige forbedringsområder når det gjelder tilgjengelighet og om kvalitet og samordning av tjenestene.
Etter det NFS kjenner til, er det ikke gjort lignende undersøkelse i Norge. Inger R. Bloch (leder) og Gro Holmen (pårørende) fra NFS, Molde og omegn har fått med seg Høgskolen i Molde, ved førsteamanuensis Turid Aarseth, og Helse Møre og Romsdal, Nevrologisk avdeling, ved overlege Guttorm Eldøen, i arbeidet med å utforme og gjennomføre spørreundersøkelsen. Studentene Emma Steinshamn og Maren Stormo deltar i arbeidet med bearbeiding og analyse av datamaterialet.
For at undersøkelsen skal kunne gi kunnskap som kan brukes i utviklingen av tilbudene til slagrammede, er det viktig at så mange som mulig svarer på skjemaet.
Undersøkelsen vil kun omfatte slagrammede som er sendt hjem til egen bolig, og den enkelte er sikret full anonymitet.»