Hovedbygningen på Gløshaugen, som ble innviet i 1910. Foto: Alex Brasetvik

Hodetelling i Trondheim

Fra toppen av Haugen-redaksjonen har mellom nedslående treningskamper for MFK og vindbyger i Pyeongchang bitt seg merke i et interessant prosjekt ved NTNU.

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

I følge Universitetsavisa (se Langer ut mot hodetelling og slakter bruk av metode) har man brukt en uvanlig metodikk for å kartlegge fremtidig arealbehov for det såkalte «Gløshaugen-prosjektet[1]». Metoden for å kartlegge arealbehov synes å omfatte observasjon av fagansattes tilstedeværelse på Dragvoll gjennom to uker, for så å anvende disse innsamlede dataene for å estimere arealbehov for nybygg på Gløshaugen.

Dette har øyensynlig opprørt diverse fagansatte på Dragvoll. Både spaltekollega Arve Hjelseth og professor (og småkjendis) Aksel Tjora har uttalt seg friskt i sakens anledning. De påpeker at et kontor betyr mer enn tilstedeværelse, og uttrykker nesten poetisk sin dype kjærlighet til KONTORET. Poenget synes å være at man mistenker at tilstedeværelsen kanskje ikke har vært av den størrelsesorden en behøver for å sikre arealestimater som i det minste kan sørge for lignende areal i nye Gløshaugen-lokaler som en har i dag på Dragvoll.

Det som overrasker oss er den manglende proaktivitet våre kolleger ved NTNU oppviser. Om en tilsvarende undersøkelse hadde skjedd her, og vi hadde fått ferten av den, hadde vi selvsagt satt i gang mottiltak. Kanskje hadde vi, som trondheimsgutta, skrevet harmdirrende faglige innlegg i universitetspressen, men vi hadde også gjort noe mer.

Vi hadde selvfølgelig sørget for at ganger, kontorer og fellesareal hadde vært stappfulle av mennesker når tellekorpset snek seg rundt og telte. Vi hadde nok bedt inn både familie, slektninger og venner i den aktuelle tidsperioden for å gi telle-konsulentene en vanskeligst mulig jobb.

Slik hadde vi enten sørget for maksimale estimater som hadde gitt oss mer enn tilstrekkelige kontorarealer i ny bygningsmasse, eller skapt nok mistanke hos «tellerne» til at «telle-prosjektet» hadde blitt avlyst.

Her er vi nok litt skuffet over våre kollegers mangel på kreativitet. Men, dette er kanskje den gamle historien om skomakerens barn om igjen? Hva vet vi?

Vi er allikevel ikke like skuffet over gode kolleger i Trondheim som vi er over hjemmelagets uklare strategi med hensyn til å forsterke laget inn mot 2018-sesongen. Her selger man fjorårssesongens aller viktigste spiller, Bjørn Bergmann Sigurdarson, øyensynlig uten å ha erstattere på plass. Joda, vi kan godt forstå at det er behagelig å selge unna alt før en begynner å kjøpe, men en er ikke alene, heller ikke i spillermarkedet. Når Sarpsborg 08 og RBK forsterker på harde livet, blir det kanskje ikke så mange aktuelle spillere igjen når en endelig har fått regnskapet i orden etter vinterens salg.

Vel, vel, vi får vel tro at gjengen på Aker stadion tross alt har orden på spillerlogistikken. Og, selv om Lionel Messi ikke blir å se på Aker stadion i vår, får vi tro at nødvendige forsterkninger blir klare for neste sesong.

Heia Molde !

[1] Her har regjeringen bevilget 9 milliarder (!) kroner for å samle NTNUs aktivitet i en sentrumsnær campus.

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.