Gullvinner i «Pyeongchang-spådomskunst»: Grete Notøy, i utmerket humør etter seieren. Foto: Haugen
Gullvinner i «Pyeongchang-spådomskunst»: Grete Notøy, i utmerket humør etter seieren. Foto: Haugen

Vår gulljente

Fra toppen av Haugen-redaksjonen må nok innrømme at vi enkelte ganger kan kjede oss noe i periodene mellom fotballsesonger. Så også denne gangen.

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

Heldigvis har idretten flere dimensjoner å by på – for eksempel OL. Denne gangen foregikk tildragelsene på andre siden av kloden i Pyeongchang i Sør-Korea; byen med et navn så likt hovedstaden i Nord-Korea, at flere enn oss har latt seg forvirre.

Det burde være velkjent at vi ikke alltid beskuer vinter- og annen sommeridrett med samme entusiasme som fotball. Derfor tenkte vi at vi denne gangen skulle piffe opp OL-opplevelsene med en liten intern HiMolde-konkurranse. Reglene var enkle. Ved å betale et symbolsk beløp og angi hvor mange gullmedaljer en antok Norge endte opp med, kunne en vinner kåres.

Overraskende for noen ble det en kvinnelig vinner: førstekonsulent Grete Notøy (født 1956). Vi er stumme i beundring. La oss imidlertid ile til å fortelle at gulltipperne fikk informasjon om hva ekspertene mente om saken før gulltipsene ble innlevert. Se figur nedenfor:

Sånn sett framstår kanskje ikke et vinnertips på 14 gullmedaljer så fantastisk, men vi mener at det skal både mot og klokskap til å stole på eksperter. Vi nordmenn er generelt kanskje ikke så flinke til akkurat det. Grete er kanskje et verdig unntak i så måte?

I beste olympiske ånd får selvsagt også øvrige medaljevinnere behørig omtale. Håkon Bentsen, Olav Hauge, Oskar Solenes, Lisa Hansson, Berit Helgheim, Solveig Straume, Jens P. Straumsheim, Turid Aarseth, Berit Svendsvik og Elin Mordal delte sølvmedaljene – vel blåst!

Hvorom allting var, gulltipsene strømmet inn, og ved innleveringsfristens utløp satt vi med 31 deltagere. Figuren nedenfor gir full informasjon:

Det var selvsagt umulig å ikke begynne å fundere over endel klassiske problemstillinger når vi fikk tilgang til datamaterialet ovenfor. Er menn mer gulloptimistiske enn kvinner? Er optimismen ujevnt fordelt mellom faglige og administrativt ansatte? Hva med professorer og førsteamanuenser? Hvilke grupperinger tippet best? Hva med spredning eller hang til å ta risiko – djervhet, om en vil? Med fasiten i hånd og dataene i figuren ovenfor; slike spørsmål kan testes statistisk.

Her gjør vi selvsagt en vitenskapelig kardinalfeil. En skal ikke lete etter hypoteser når en (litt tilfeldig) har fått tilgang til data. Prosessen skal etter læreboka skje i motsatt rekkefølge. Først skal hypoteser formuleres, så skal datamaterialet innhentes og analyseres. Heldigvis er de vitenskapelige formkravene få (om eksisterende) i Panorama, og vi gjør den meste klassiske av alle forskningsfeil uten blygsel.

Tabellen nedenfor oppsummerer:

Optimisme Tips-kvalitet
Kategori Snitt-tips Kategori Snitt-tips-avvik
Menn 13.23529 Menn 3.235294
Kvinner 12.00000 Kvinner 2.714286
Professorer 13.57143 Professorer 3.000000
Førsteamanuenser 13.44444 Førsteamanuenser 2.333333
Øvrige 12.00000 Øvrige 3.750000
Faglige ansatte 13.00000 Faglige ansatte 3.000000
Adm. ansatte 11.57143 Adm. ansatte 3.000000

Tabellens venstre side angir grad av optimisme og synes å bekrefte vanlige fordommer. Menn er mer optimistiske enn kvinner (her tippet mennene i gjennomsnitt 1.23529 flere gull enn kvinnene). Videre er professorer mer optimistiske enn førsteamanuenser, som igjen synes mer optimistiske enn øvrig vitenskapelig personale. Faglige ansatte synes, også vel i tråd med fordomsfulle forventninger, klart mer optimistiske enn administrativt ansatte.

Mer interessant synes kanskje høyresiden av tabellen. Den viser hvor gode de ulike kategorier var til å tippe. Her tippet eksempelvis kvinnene bedre enn (best tipping gir lavest tall) mennene, og førsteamanuensene bedre enn professorene, mens faglige og administrative faktisk tippet nøyaktig like godt (eller dårlig).

La meg umiddelbart ile til å avkrefte slike påstander. Parvise t-tester viser nemlig at ingen av disse tallene er signifikant forskjellige. Vi kan mao ikke påstå at våre observasjoner kan generaliseres inn i noen populasjoner; være det seg kvinner eller menn. Men, det som står fast er at i akkurat denne konkurransen var både kvinner og førsteamanuenser mer treffsikre (i gjennomsnitt) enn henholdsvis menn og professorer.

Når det gjelder djervhet, risikovillighet eller varians, inngår den analysen ikke i tabellen ovenfor. Her måtte vi grave dypere i vår etterhvert falmede statistikk-kunnskap og ble tvunget til å gjennomføre F-tester. Her fant vi heller ingen interessante signifikante forskjeller mellom kategoriene.

Heldigvis nærmer fotballsesongen seg med store steg. Om få dager settes spillet i gang, og vi kan heldigvis benytte våre intellektuelle ressurser til langt mer produktive formål.

Vi gratulerer Grete Notøy en gang til, og stemmer i: Heia Molde!

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.