RBK-logoen. Foto: Iskra (CC BY 2.0)

Tap eller seier mot RBK er hipp som happ

Førstkommende søndag besøker tidligere års seiersvante trøndere Aker stadion. Ettersom årets seriestart har fart ille fram mot RBK, er dette lokaloppgjøret for en gangs skyld antagelig viktigere for RBK enn for hjemmelaget.

 Av HAUGEN og BJØRN GUVÅG (medforfatter)

Årsaken er selvsagt RBKs elendige seriestart med kun to poeng på fire kamper, 0,5 poeng i snitt per kamp, en sikker vei mot nedrykk i den norske Eliteserien om en slik utvikling skulle fortsette. MFK har derimot innkassert ti poeng på fem kamper, godt inne i et to-poeng-per-kamp-i-snitt-tempo, normalt en god plan for seriegull.

Lagenes utgangspunkt foran kampen er altså diametralt motsatte, og for en gangs skyld, er det vi romsdalingene som kan le overbærende av «Hater Molde by».

MFK vil være 11 poeng foran RBK om de skulle vinne på søndag. En ledelse det faktisk kan bli vanskelig nok å ta igjen, selv for et RBK i toppform og med en kamp mindre spilt enn MFK.

RBK har slett ikke demonstrert toppform så langt i sesongen. Vi liker ikke å ta munnene vår for fulle, men denne gangen er vi fristet til å utbryte: «Snarere tvert imot!». Vi liker ikke å skryte heller, men når årets nye trøndertrener (Eirik Horneland) ble presentert må vi innrømme at jubelen sto i taket her oppe på toppen av Haugen. Alle var skjønt enige om at en relativt ukjent og ukarismatisk trener fra Haugesund, med hang til høyt press og fokus på ballvinning på motstanderens halvdel, slett ikke kunne være den frelseren som skulle ta RBK tilbake til det gode selskap i Champions League.

Foreløpig kan det se ut som vår spådom den gangen var korrekt. Hornelands uttalte strategiske endring fra tradisjonell 4-3-3 med RBK-spill i lengderetningen til 4-4-2 eller 4-4-1-1 og høyt press har såvisst ikke gitt spille- eller poengmessig uttelling. Han har nå, allerede etter fire kamper gitt opp sitt endringsprosjekt som spillerne tydeligvis var frustrerte over, og gått tilbake til 4-3-3.

For oss, her oppe på toppen av Haugen, som stort sett er svorne MFK-tilhengere, kom derfor ansettelsen av Horneland som den beste muligheten på lang tid for endelig å kunne konkurrere reelt om seriemesterskapet igjen.

Mange fotballeksperter hevder at helgas kamp mot MFK er en nøkkelkamp for Hornelands framtid som RBK-trener. Et svakt trøndersk resultat her vil øke sannsynligheten betraktelig for at hans dager som skipper på RBK-skuta er talte. I utgangspunktet har vi selvsagt ingenting imot at laget i våre hjerter spiller RBK av banen på søndag og samtidig introduserer en ny ørkesløs trenerjakt i trønderhovedstaten.

Men, vent litt, er det egentlig så enkelt? Kanskje ikke. Om RBK skulle bli tvunget til å sparke Horneland nå, f. eks. som følge av et stygt tap i Molde, vil ikke det øke sannsynligheten for at RBK finner en ny trener og kommer i spillemessig gjenge igjen? Noe som igjen reduserer MFKs sjanser til å vinne gull? Ettersom den normale strategien i slike situasjoner er å la assistenttreneren ta over og denne opsjonen ikke er tilgjengelig om Horneland må gå[1], blir det vel fort Rini Coolen som tar over igjen. Og, vi husker alle godt hva som skjedde sist han tok over. RBK vant et enkelt gull.

Dette betyr ganske enkelt at et godt MFK-resultat mot RBK på søndag kan være så mangt. En sterk Molde-seier og godt spill gir tre poeng i banken og større avstand til den forventede hovedkonkurrent, men også kanskje treneskifte i RBK og ny giv i Trondheim.

En ny giv som på sikt kan innebære utidig konkurranse om premien som deles ut etter at potetene er høstet i Orkanger. Et uavgjort resultat – eller enda bedre et tap – kan sikre Hornelands trenerposisjon og dermed 25 kamper til med svak RBK-innsats, noe som igjen øker sannsynligheten for seriemesterskap for MFK.

Dette er på mange måter en ubehagelig tanke. Er det optimalt for MFK å tape mot RBK? Tape med vilje? Usportslige greier, eller hva? Tanken er kanskje ikke så ubehagelig likevel? For oss som elsker laget i blått og hvitt gir tvert imot slike tanker gode muligheter for suksess. Uansett hva som skjer i kampen, kan vi spasere ut fra stadion med hevet hode, godt forsikret mot alle mulige utfall.

Heia Molde!

[1] Karl Oskar Emberland og Eirik Horneland er som kjent parhester, og om sjefen går er det helt usannsynlig at Emberland tar over.

–> Mads Langnes, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriver fast i Panorama.