Jazzsjef Anders Eriksson har en gladnyhet til de frivillige funksjonærene. Han vil gjenopplive funksjonærkroa.
Eriksson tar en kopp kaffe på Alexandra-verandaen etter pressebriefen torsdag formiddag. Han er godt fornøyd med kvelden før, da telleverket stanset på 4823 publikummere på Romsdalsmuseet. I kveld er det Ylvis (kl. 16.30) og Sivert Høyem (kl. 18.45) som skal møte folket på den største scenen, og den nye festivalsjefen tror på fire-fem – ja, kanskje over fem tusen publikummere i kveld.
Han vil relansere funksjonærkroa som glimrer med sitt fravær i år som i fjor.
– Kroa bør snarest gjenopprettes. Den er viktig for det sosiale fellesskapet. Dette har også med de frivilliges rolle å gjøre. De har ofte lange og tunge vakter og store oppgaver. I vår tid, med sertifisering, datasystemer og sikkerhetsfokus, stilles det større krav til funksjonærene enn det gjorde før i tiden. Jeg ser for meg at funksjonærkroa skal bli et ekslusivt møtested for funksjonærere og artister, sier Eriksson.
– Skal jazzcampen også gjenoppstå fra de døde?
– Neppe. Jeg er glad i å telte jeg, og kommer det 30 personer og spør hvor de skal slå opp telt, så skal vi vel klare å finne på noe. Men mitt inntrykk er at tiden for teltfestivaler er forbi. Nå er det byfestivaler som er populært. Folk vil bo på hotell og sitte å kose seg i baren. Det har antagelig med den generelle velstandsutviklingen å gjøre.
– Flere egenproduksjoner
Eriksson, som bare sover fem-seks timer per natt i jazzuka, sier at han i år er spesielt fornøyd med at festivalen har litt flere egenproduksjoner enn tidligere.
Så ringer telefonen. Det er Ane Dahl Torp, konferansier på Museet, som trenger de siste instruksjoner før kveldens folkefest. Og deretter er det skuespiller Terje Strømdahl som fysisk tar farvel med jazzsjefen, etter å vært med på å trekke tre fulle hus til Willie Nickersons egg i Alexandrakjelleren.
– Jeg syns balansen mellom det smale og folkelige har vært bra i år, men det er jo alltids de som ønsker seg at det fortsatt er slik som det var for 20 år siden. Miles er borte for alltid, og nå må vi bygge nye stjerner, konstaterer Eriksson og trekker fram nattens band – Snarky Puppy – som en god erstatning for tidligere tiders jazzikoner.
Ingen planer om å trekke seg
Panorama er flere ganger blitt tipset om at festivalsjefen skal få sparken eller at han kommer til å trekke seg fra jobben. Eriksson sier at han ikke har planer om å trekke seg fra jobben. Han er ansatt i en åremålsstilling på fem år.
– Men ja, jeg er kjent med styggpratet, og jeg blir av og til overrasket over hvor ufine noen kan være. Uten at jeg skal gå i detaljer om dette, så opplever jeg vel at det finnes aktører som har sterke synspunkter på hvordan Moldejazz egentlig burde se ut og drives. Men det er jeg som har jobben og jeg forholder meg til den organisasjonen vi har. Jeg opplever stor støtte i administrasjon og frivilligapparatet, og får mye support fra jazzmiljøene nasjonalt og internasjonalt, sier Eriksson.