Jo mer universiteter og høgskoler har begynt å ligne på arbeidslivet generelt, jo mer vekt synes å bli lagt på «personlig egnethet» som kriterium i ansettelsessaker. Av og til går det nok litt langt. Tilsettende myndighet gjør for ordens skyld ingenting galt dersom de vektlegger slike forhold. Personlig egnethet inngår som kriterium i kvalifikasjonsprinsippet i … Fortsett å lese Personlig egnethet
For bare få år siden ble fysisk oppmøte i høyere utdanning nærmest tatt for gitt. Forelesninger på campus var den naturlige arenaen for læring, og oppmøte ble ofte sett som et tegn på både faglig engasjement og studieinnsats. I dag er situasjonen en annen. Av TASSEW DUFERA TOLCHA, førsteamanuensis i transportøkonomi Studenter har tilgang til … Fortsett å lese To av tre HiMolde-studenter møter opp til høyst ett emne – hva ligger bak valget?
Linn Stalsberg er spaltist i Dagsavisen, og tar opp mange av de brennende temaene i vår tid. Her skal jeg spinne videre på hennes tema fra Dagsavisen 22. mars – om dødens politikk. Det har med makt å gjøre. Og det har med drastiske virkemidler å gjøre. Vi snakker altså om dødens politikk. Og det … Fortsett å lese Dødens politikk – og gazafiseringen av verden
Jeg, homo economicus, er etter hvert blitt en velkjent skikkelse. Jeg skal visst være kald, kalkulerende og ute av stand til å forstå hvordan mennesker faktisk oppfører seg. Mange virker overbevist om det. Det er kanskje ikke så rart. Jeg trer gjerne frem i situasjoner der valg kan settes opp mot hverandre og konsekvenser kan … Fortsett å lese Jeg, homo economicus — en misforstått skikkelse
En kollega foreslo at mange studenter i disse tider kan kjenne uro på grunn av krig og internasjonal uro. Er dette noe presten kunne skrive noe om? Av KARL McALLISTER, studentprest på Høgskolen i Molde Da jeg satte meg ned for å skrive om det, skjønte jeg fort at jeg hadde svinnende lite kompetanse for … Fortsett å lese Tredje verdenskrig er allerede i gang
I ungdomstiden var debatter om alkohol og alkoholpolitikk bortimot allestedsnærværende i de lokalsamfunn jeg på ulike måter forholdt meg til. Også lenge før jeg selv nådde lovlig alder for å «nyte» alkohol, som til og med motstandere gjerne kalte det, var jeg nokså godt kjent med både argumenter og motargumenter. Delvis skyldtes dette at den … Fortsett å lese Døgnåpent!
Høgskolen i Molde har tydelige ambisjoner om å øke omfanget av eksternfinansierte prosjekter. Det er et mål mange fagansatte støtter. Slike prosjekter gir faglig utvikling, styrker institusjonens omdømme og tilfører viktige inntekter. Av BERIT IRENE HELGHEIM, førsteamanuensis i logistikk, HiMolde Hvis ambisjonene skal bli mer enn fine formuleringer i strategidokumenter, må rammevilkårene for å søke … Fortsett å lese Når prosjektinnsats blir dugnad
Noen økonomer er tunge. Andre utilgjengelige. De fleste definitivt kjedelige. Franskmannen Frédéric Bastiat var ingen av delene. Han var derimot morsom. Derfor står han ikke på pensumlistene. Bastiat levde på begynnelsen av 1800-tallet, men siden menneskelig tenkning ikke har utviklet seg i samme tempo som teknologien, er han like aktuell i dag. Hans samlede verker … Fortsett å lese Frédéric Bastiat lo av oss – og han ler fortsatt
Dessverre viser forskning at formelle rettigheter alene er dypt utilstrekkelig når det gjelder forbedring av levekår og livskvalitet for funksjonshindrede – eller for så vidt andre ekskluderte grupper. Det trengs reelle plikter og særlig økonomiske forpliktelser for de som har ansvaret for tiltak og tjenester. Det gjelder flere instanser, men ikke minst kommunene våre. Rettighetene til funksjonshindrede … Fortsett å lese Funksjonshindredes rettigheter – hvor går velferdsstaten?
For et par uker siden døde den verdenskjente sosialfilosofen Jürgen Habermas. For samfunnsvitere var han kanskje mest kjent for teorien om kommunikativ handling og om fremveksten av en særegen form for offentlighet i moderniteten. En slik offentlighet, hvor folk kan bryne sine argumenter og forståelsesformer mot andres, er det åpne samfunns forutsetning. Eksistensen av mest … Fortsett å lese Habermas, Facebook og den opplyste offentlighet
