Det fins et sted der brødre slåss om et stykke brød de kaller kake.
Du finner det i prosadiktet Kaken av den franske og beryktede modernisten Charles Baudelaire. I en kort fortelling lar han jeg-personen, som er på fjelltur i et eksotisk land, forbarme seg over en sulten innfødt, Et stykke brød blir tatt for å være kake, det blir slagsmål og bare smuler igjen til to blodige og forslåtte brødre.
Panorama har vært på nett i et halvt år og har dekket sykehusstriden mellom Nordmøre og Romsdal med noen få reportasjer, men bare når nyheten har vært av spesiell interesse for folk og fe ved Høgskolen i Molde. Saken har dominert nyhetsbildet i lokale medier i årevis, så vi har med relativt god samvittighet stort sett latt kolleger i andre redaksjoner føre pennen i sakens anledning.
Helseminister Bent Høie (H) besluttet før jul at det nye fellessykehuset skal bygges på Hjelset i Molde kommune. Vi støtter beslutningen, men jubler ikke. Om noen i molderegionen drikker musserende vin i kveld, er det neppe for å feire kristiansunderens smertefulle sykehustap.
Vi har liten tro på at forholdet mellom nordmøringer og romsdalinger nå skal bli slik det er mellom folkegrupper som mer eller mindre ligger i krig med hverandre, slik noen i kampens hete har gitt uttrykk for. Slike tilstander er ingen i Møre og Romsdal tjent med. Folk flest – vi har spurt – gir uttrykk for at fogderistrid er ødeleggende. Den legger hindringer i veien for suksess og framgang i alle fylkets regioner.
I en tid da Molde og Kristiansund har fremstått som de store rivalene i fylket, er det verdt å merke seg at for 100 år siden sto slaget om de store fiskerinntektene mellom Ålesund og Kristiansund.
«Denne Bys økonomiske Fundament er for ensidigt. Det er Klipfisk først og Klipfisk sidst,» skrev Møre Tidende om Kristiansund i 1902.
Historikeren Arnold Ljøseth siterer den nedlagte kristiansundsavisa i artikkelen Region, kultur og økonomi – Nord-Vestlandet 1850-1975 i antologien Nord-Vestlandet – liv laga? fra 2004. Ljøseth skriver i artikkelen at tradisjonelle kapitalister ofte vil være tradisjonsbærere og at tradisjonen – knyttet til overklassen (klippfiskadelen) – ble en hemningsfaktor for Kristiansund. Fiskerinæringen på Sunnmøre – som hadde en mer egalitær eierstruktur og dermed jevnere fordeling av inntektene – var mer variert og innovativ. Klippfiskeksporten i Kristiansund fikk et tilbakeslag allerede i 1880-årene og i 1960 var Ålesund landets nye klippfiskby. Den svekkede klippfiskadelen i Kristiansund fortsatte likevel å dominere det lokale næringslivet utover 1900-tallet, skriver Ljøseth, noe som blant annet førte til at Sunnmøre – med Romsdal hakk i hæl – tok ledelsen i det som på 1950-tallet hadde blitt et industrielt todelt fylke.
Eksporttall fra 2009 viser at Møre og Romsdal, i forhold til folketall, er landets suverent største eksportfylke. Det året eksporterte fylket , ifølge en rapport fra Menon Business Economics, for 711 000 kroner per sysselsatt i privat sektor. Det er nesten tre ganger så mye som Oslo hadde å skilte med samme år. Dette vitner om at fylket har et vitalt, robust og framtidsrettet næringsliv som vil tåle utfordringer og endre seg også i tiden som kommer.
Vi ønsker alle våre lesere et godt nytt år!
