Varsleren Edward Snowden – som sitter i asyl i Russland – mottok lørdag årets Bjørnsonpris under en seremoni på Teatret Vårt i Molde .
På engelsk betegnes han som en «whistleblower» fordi han avslørte hemmelig masseovervåking i strid med amerikansk lov. Masseovervåkingen av ikke-amerikanere var lovlig og ettersom Snowden også avslørte dette, risikerer han meget strenge straffer i USA. Selv om Snowden sågar risikerer dødsstraff, har USAs nylig avgåtte riksadvokat Eric Holder uttalt at det ikke vil bli lagt ned påstand om det.
I Molde lørdag sto stolen hans tom ettersom den norske regjeringen ikke ville garantere for at han fikk returnere til Russland etter prisutdelingen.
Snowden fortalte til i et intervju via webkamera – intervjuer var Aftenposten-journalist Per Anders Johansen – at han elsker sitt land. Han gikk frivillig inn i millitæret i forkant av angrepet på Irak. Det som gjorde at han ble en varsler var at han satt i posisjon til å avsløre beviste løgner. Først ble det bevisst løyet om Iraks masseødeleggelsesvåpen og så løy hans sjef James Clapper under ed til kongressen om at man ikke masseovervåket amerikanske borgere. Det fikk han til å bli en «whistleblower». Enkelte hevder at overvåkingen ikke er så problematisk ettersom det ofte er snakk om innsamling av metadata – hvem kontakter hvem og når – og ikke selve innholdet i kommunikasjonen. Dette er viktig informasjon, sa Snowden, husk at tidligere sjef for CIA, Michael Hayden, bekreftet at «We kill people based on metadata». Dessuten er det avslørt at også innholdet av det som blir sendt i stor grad blir fanget opp.
Se flere bilder fra seremonien på Panoramas Facebook-side.
Snowden sa at han forsøkte å gjøre «varslingen» på riktig måte. Han la ikke ut all informasjonen han hadde på nettet, men sendte den til anerkjente avisredaksjoner. Disse gjorde så en redaksjonell vurderingen av landets sikkerhetsbehov opp mot befolkningens informasjonsbehov. Nå to år etter kan man konstatere at ingen tjenestemenn eller agenter er blitt drept som følge av avsløringene og at avsløringene har medført at ulovlige overvåkningsprogram har blitt avsluttet. EUs domstol la for eksempel vekt på informasjon fra Snowden da de underkjente datalagringsdirektivet.
Aftenpostens Per Anders Johansen sa han hadde forstått det slik at Snowden vurderte søksmål mot Norge. Snowden svarte at han er ingen juridisk ekspert, men at hans advokater var frustrert over at ingen land ville realitetsbehandle en asylsøknad. Tar man Norge som eksempel så må Snowden fysisk være i Norge før han kan søke asyl. Skulle han få avslag på asylsøknaden, vil han bli sendt til USA.
Intervjuet med Snowden ble fulgt opp med innlegg fra datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon, medieprofessor Liv Hausken og politisk kommentator i Dagbladet John Olav Egeland. Et poeng flere tok opp var at de siste 15 år har vi hatt fem «lovpakker» som stadig innebærer mer overvåkning.
Professor Thomas Hylland Eriksen gjorde et poeng ut av at ingen terroranslag hadde blitt avverget som følge av overvåkingen da han entret scenen. Det er godt mulig dette stemmer, men siden de hemmelige tjenesters virksomhet er ment å være hemmelig, kan man ikke vite det for sikkert. Det man vet er at flere terroranslag er blitt avverget. På Wikipedia er det en lang og uhyggelig liste under artikkelen «List of unsuccessful terrorist plots in the United States post-9/11».