Med sju mot fire stemmer vedtok styret for Høgskolen i Molde torsdag at høgskolen fortsatt skal ha valgt rektor og delt ledelsesmodell som nå i perioden 2019 til 2023. Det var kun de fire eksternt oppnevnte styremedlemmene som gikk inn for departementets anbefalte modell med ansatt rektor.

Av FRODE RABBEVÅG (tekst & foto)

Styret fulgte dermed høgskoledirektør Gerd Marit Langøys forslag til vedtak, innstillingen fra det bredt sammensatte utvalget som har utredet ledelsesmodellen og svaret som alle høringsuttalelsene har kommet med.

Som rektor Steinar Kristoffersen sa i sin innledning på styremøtet er dette en sak som har vakt stor interesse internt, og etter hvert også eksternt. En av de som forsøkte å påvirke avgjørelsen i siste øyeblikk var Molde Næringsforum som sendte et brev til styremedlemmene dagen før styremøtet der de støttet modellen med en ansatt rektor.

Den som gikk hardest ut mot å velge den modellen flertallet i styret falt ned på var den eksternt oppnevnte Terje Dyrseth.

. Jeg er vel den som har vært lengst i høgskolestyret og har hatt ulike erfaringer med dagens modell. Jeg skjønner ikke hvordan akademikere tenker her når de ønsker en modell med valgt rektor, sa han med klar stemme.

– Dere vil ha alt som før, helt sementert. Det demokratiske blir bevart om vi ansetter en rektor også, dere er godt representert i styret, og styret vil aldri ansette en despot. Systemet i dag gjør rektor til en småkonge, mens en ansatt rektor vil gjøre slik som styret vil, mente Dyrseth.

Ansattrepresentant Harald Martin Hjelle ble provosert over Dyrseth sine uttalelser om at de ansatte ville at alt skulle være som før:

– Vi er kanskje konservative, men jeg er stolt over utviklingen vi har fått til ved høgskolen til tross for at vi er en liten institusjon. Selv ser jeg fordeler ved begge løsninger, men tror at en internt valgt rektor vil lykkes bedre.

De tre andre eksternt oppnevnte styremedlemmene i tillegg til Dyrseth, Arne Jakobsen, Berit Brendskag Lied og Britt Rakvåg Roald som var vara for Hilde Aspås, gikk som nevnt alle inn for en modell med ansatt rektor.

– Vi har en god og stabil periode ved høgskolen nå, men jeg tror en enhetlig ledelse vil fungere best over tid. Eierne ønsker enhetlig ledelse, og jeg tror vi av og til må ta ubehagelige valg før ting blir bedre etter hvert, sa Arne Jakobsen i sitt innlegg.

Ansattrepresentant Anette Kristin Myrstad sa at det var vanskelig å ikke lytte til de som har hatt saken til høring og som alle har svart at de ønsker valgt rektor. Det er konfliktdempende å gå for en slik løsning med valgt rektor og delt ledelse, mente hun.

Også Linda Bøyum-Folkeseth som var vara for prorektor Heidi Hogset ønsket en modell med valgt rektor og mente det ville være uklokt av styret om de gikk i mot ønsket til alle avdelinger og fagforeninger.

Begge de to studentrepresentantene, Øyvind Magnussen og Katrine Bjørnbakk, var klare på at de ville lytte til sine medstudenter som kom med klar tale om at de ønsker en valgt rektor.

– Men det er klart at det er personen som får stillingen som avgjør om han lykkes. En valgt rektor tror jeg imidlertid har bedre forutsetninger for å lykkes, og det er også mulig å hente eksterne i en valgprosess, mente Øyvind Magnussen.

Også ansattrepresentant Elin Mordal var klar på at hun hadde falt ned på en modell med valgt rektor.

– Jeg har ingen tro på at en modell løser alle ledelsesutfordringer ved høgskolen, men de ansatte er tross alt institusjonens største ressurs og vi må høre på det de ønsker og fortsette med dagens modell, påpekte hun.

Rektor Steinar Kristoffersen sa under styremøtet at han hadde ventet en stund med å flagge tydelig hvilken modell han ville falle ned på for ikke å skape unødig polarisering i debatten.

– Todelt ledelse og valgt rektor fungerer godt i dag, men jeg ser at det kanskje hadde vært enklere å være leder om jeg var ansatt av oppdragsgiveren i departementet. Jeg vil likevel beholde dagens ordning og lytter særlig til alle høringssvarene som peker i en retning, sa Kristoffersen.

Prosessen videre med valg av rektor, prorektor og styrerepresentanter for perioden 2019 til 2023 blir gjennomført på samme måte som ved tidligere valg. Styret får en ny sak på bordet i desembermøtet med fremdriftsplan, mens selve valgene blir gjennomført en gang i løpet av vinteren.

Flere studietilbud i Kristiansund

Høgskolestyret for HiMolde vedtok også på møtet torsdag å opprette flere nye studietilbud, først og fremst i Kristiansund.

Fra høsten 2019 blir det her et deltidsstudium i sykepleie, blant annet etter sterke ønsker fra Kristiansund kommune. Studiet vil gå over fire år der utgangspunktet er nytt opptak hvert fjerde år.

Et helt nytt studietilbud blir bachelorstudium i bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi som også legges til Kristiansund. Begge disse nye studietilbudene er en del av de 90 nye studieplassene som ble øremerket lagt til Kristiansund i statsbudsjettet og der det tidligere er kommet i gang studier i marin logistikk og deltidsstudium i vernepleie.

– Men vi har kanskje rom for litt mer innenfor de rammene vi har og vil se på om det er andre tilbud som kan bli aktuelle å plassere i Kristiansund etter hvert, sier studiesjef Sissel Waagbø.

Oppretter Technology Transfer Office

Styret for Høgskolen i Molde har vedtatt å opprette et såkalt Technology Transfer Office (TTO) som skal håndtere kommersialisering av nye oppfinnelser i bred forstand ved høgskolen og i miljøet rundt.

– Høgskolen har en rolle og skal bidra til entreprenørskap og innovasjon, og med våre samarbeidspartnere iKuben og ProtoMore kan dette være et nyttig redskap. Gjennom en etablering av en TTO får vi også tilgang til tilskuddsmidler som kan bidra til å få fram nye Idèer og oppfinnelser, orienterte rektor Steinar Kristoffersen på styremøtet.

Det finnes i dag 11-12 slike TTOer i Norge. De fleste er organiserte som egne aksjeselskap ved institusjonene, men Høgskolen i Molde vil foreløpig satse på en modell der dette blir en del av rektors ansvar og i hans stab.