Kvinneandelen i Møre og Romsdal er lav. Kvinner velger jobber i større byer. De savner urbane tilbud.

Av KARI-ANNE FLOR (tekst & foto)

I går kveld hadde Høyre, SV, MDG og Ap et tverrpolitisk møte på Molde vgs. hvor temaet var hvorfor Møre og Romsdal har en lavere andel kvinner enn menn. Hva kan gjøres for at fylket blir like attraktivt for begge kjønn?

– Guttene tar over familiebedriften

Fylkesplansjef Ole Helge Haugen mener debatten har handlet mest om fødselstall. Han er mer opptatt av de som velger å bo i Molde.

– Aldersgruppa som tar et bevisst valg om hvor de skal bo, er mellom 20-39. Utdanningsnivået til kvinner er avgjørende. Det er en overvekt blant kvinner i alderen 20-49 år, som har høyere utdanning enn fire år. Utdanningsrevolusjonen er egentlig en kvinnerevolusjon. Men de utdanner seg bort fra fylket. Gutter arver oftere næring fra far. De tar over gården eller familiebedriften. Det er mange maskuline yrker i dette fylket, sa Hauge.

Han sa at det i Møre og Romsdal er 90 kvinner per 100 menn. Det har vært slik de siste 30 årene. Bare Finnmark har verre kvinneunderskudd. Oslo har 102 kvinner per 100 menn. Det er konsekvent litt mindre innflytting enn utflytting av kvinner i fylket vårt.

– Man finner egentlig ikke gode forklaringer. Det er ikke arbeidsinnvandring. Det er heller ikke et «bygdefenomen», sa Haugen videre, og pekte på at Stordal har høy kvinneandel.

– Sunnmøringene har kalt ålesundsregionen testosteronkysten. Kulturen er maskulin og brautende. Menn finner seg bedre til rette der enn kvinner. Kanskje har vi en kjønnsideologi som ekskluderer? Kvinner har andre preferanser. Jobbtilbud er viktig. Deretter kultur. De er opptatt av urbane tilbud og møteplasser, og ikke bare puben, sa Haugen.

– Moldensere er vanskelige å bli kjent med

Hege M. Gagnat, ungdomsleder i Kulturtjenesten, og representant fra AP, kommer opprinnelig fra Batnfjorden. Hun fortalte i sitt innlegg at hun hvert fall ikke ville til Molde, da hun skulle velge hvor hun skulle gå på skole. Hun bodde og studerte et par andre steder, før hun fikk jobb i Molde. Da måtte hun flytte hit.

– I starten var det vanskelig å bli kjent med folk. Jeg kjente bare folk som drev med politikk, og ingen andre. Det var ikke så enkelt å bli kjent med moldensere. Jeg ble kjent med innflyttere i stedet. Men så begynte jeg å jobbe frivillig med Moldejazz. Og da møtte jeg mange. Og de var til og med kjekke folk, sier Gagnat.

Hun hadde blitt invitert for å holde et foredrag med tittelen «Jeg valgte meg Molde fordi». Men hun la til en mer passende undertittel som var «Hvorfor kom jeg til Molde og ble her»

-Jeg ble her fordi det er noe å leve for her. Molde sitt kulturliv er grunnen til å bli. Det gir meg energi, og skaper identitet og stolthet, avslutter hun og forteller at hun nå har bodd her i 26 år.

– Ikke nok interessante jobber i Molde

Avslutningsvis ble det paneldebatt ledet av Sigrun Lossius Meisingset, journalist i Romsdals Budstikke, der blant annet jobbmuligheter og fritidstilbud ble diskutert.

Mette Holand, personal- og organisasjonssjef i Molde kommune, mener at Molde må bli flinkere til å skape nok spennende stillinger for kvinner:

– Molde kommune ønsker høyt utdannede kvinner. I kommunen er det mange typiske kvinnestillinger. I Budstikka ser du mannlige yrker. Vi må samarbeide på tvers av bransjene for å få til spennende jobber. Kanskje bør vi også rullere på de interessante jobbene, og la andre få slippe til, sier hun, og legger til at dattera hennes en gang sa at folk sitter for lenge i jobbene sine.

Holand har sagt ja til å bli seniorrådgiver innen innovasjon og digitalisering i nye Molde kommune. Dermed vil noen andre få prøve seg i hennes nåværende jobb.

Kari Bachmann, dekan ved Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Molde, mener arbeidsgivere bør henvende seg til studenter, eller velge litt annerledes enn først tenkt, når de ser etter folk:

– Mange stillinger blir ikke lyst ut. Folk blir ansatt gjennom nettverk. Det er viktig å jobbe med å koble studenter til nettverk.

Stine Strande, daglig leder i TIBE, har erfart at en del studenter fra fylket velger bort studier som arbeidsgivere her trenger:

– Jeg tror arbeidsgivere må bli flinkere til å oppsøke utdanningsinstitusjoner utenfor fylket. Ellers kan dere være utfordrende å få folk utenfra å trives i Molde. De jobber her en stund, men så flytter de.

– Hvor går du ut i Molde og tar en kaffe?

Mette Holand innrømmet at hun ofte føler seg ensom i Molde. Der hun bor finnes det ikke en gang benker hvor en kan sitte og bli kjent med naboene i samme blokk. Hun har mange ideer til hva Molde kan gjøre for at folk lettere kan bli kjent:

– Jeg ønsker meg lab-er, slik de har i andre byer, hvor kunnskap er gratis. Jeg savner steder å være for ungdom som de kan skape selv. Vi må gi rom for generasjoner og bransjer på tvers.

Hun trakk blant annet fram Protomore Kunnskapspark i Molde som et godt tiltak.

Victor Starheim, SU-politiker og elev ved Molde vgs. mener man må satse på ungdom:

– Vi må hindre ungdommer i å tenke at de vil flytte fra Molde, og aldri komme tilbake. Hvordan de hadde det i ungdomstida er kanskje med på å avgjøre dette. Molde må ha aktiviteter for ungdom som gjør at de føler seg hjemme. Vi trenger et ungdomshus, og ikke minst et psykisk helsetilbud. Hvis man har dårlige minner fra ungdomstiden, er det ikke rart at de ikke vil tilbake.

Men mange er likevel førnøyd med kulturtilbudet og livet i Molde.

– Jeg bruker kulturtilbudet i byen og er frivillig. Molde er fantastisk! sa Stine Strande.

Kvinnedagen i Molde

8. marsmarstog fra Plassen kl. 17.30 med kulturinnslag. Toget går til Molde videregående skole hvor det holdes appeller.

Toget er arrangert av Freya Busby og Kjersti Cecilie Tveeikrem.