For mange er spekulasjon et negativt ladet begrep. Kjøp billig, selg dyrt. Men spekulanter med suksess sørger for at vi får råvarer når vi trenger dem, og at prisene blir mer forutsigbare.

Bibelhistorien om Josef i Egypt er et tidlig eksempel på dette: I første Mosebok heter det at sju gode år skal etterfølges av sju magre år, noe Josef kom fram til ved å tolke faraoens drømmer. Josefs tiltak var å skattlegge 20 prosent av kornavlingene i gode år, lagre kornet, for så å selge kornet i dårlige år.

Moralen i historien er vel at man skal være sparsom i gode tider slik at man har oppsparte midler man kan leve på når de magre årene kommer. Dessverre er dette lettere sagt enn gjort for mange.

Spekulantene kan imidlertid hjelpe oss. Når kornhøsten er uvanlig god, vil kornprisen bli uvanlig lav. Når kornhøsten er uvanlig dårlig, vil kornprisen bli uvanlig høy. Her kan en spekulant kjøpe billig i gode år og selge dyrt i dårlige år. Faktisk trenger man ikke å vite noe som helst om landbruk. Man trenger bare en god lagringsplass, samt å vite hva kornprisen vanligvis er for å foreta denne formen for arbitrasje.

Det er imidlertid en viktig forutsetning som må være på plass: Det må finnes noen som er villig til å selge kornet sitt billig i gode år fremfor å spare på det.

Denne kornspekulasjonen er jo veldig lukrativ hvis man er den eneste som driver med spekulasjon. God profitt trekker imidlertid til seg nye spekulanter på samme måte som møkk tiltrekker seg fluer.

Når mange spekulanter konkurrerer om å kjøpe billig korn i gode år, presses prisen opp. Når mange spekulanter konkurrerer om å selge dyrt korn i dårlige år, presses prisen ned. Resultatet av dette er at både prisen på korn og tilgangen på korn utjevnes mellom gode og dårlige år. Disse grådige spekulantene gjør med andre ord det samme som bibelens Josef i Egypt.

I dag er prisingen av råvarer i terminkontrakter basert på denne typen spekulasjon, og konkurransen er så tøff at prisen på leveranse et år frem i tid vanligvis er dagens spotpris pluss et påslag for lagring og rentekostnader. I dag er prisen på hvete levert i desember 2025 omtrent 10 prosent høyere enn spotprisen i januar 2025. Omtrent halvparten av de ti prosenten skyldes en amerikansk rente på 4,5 prosent og resten skyldes lagerkostnader (inkludert risiko for ukurans etc.).

Det er to måter å skaffe seg hvete til neste jul. Den ene måten er å inngå en kontrakt med leveranse i desember. Den andre måten er å kjøpe hvete nå og lagre den til desember selv. Kostnaden ved å kjøpe nå og lagre, er tapte renteinntekter på pengene samt lagerkostnaden. Dermed blir en fair pris for en leveranse i desember dagens pris pluss kompensasjon for tapt rente og lagerkostnad. Hvis terminprisen er høyere enn dette, velger man ganske enkelt å kjøpe nå og lagre til senere.

Det som er interessant med dette opplegget er at lagringen gjøres av aktørene med lavest lagerkostnad. Lagerkostnaden varierer naturlig nok fra aktør til aktør.  De som har høy lagerkostnad vil finne at terminprisen er mest gunstig.

Ironien i dette er selvfølgelig at intensjonen til alle spekulantene er å bli rik så fort som mulig— ikke å redde verden fra en sultkatastrofe. Det er konkurransen mellom spekulantene som holder grådigheten (og prisene) i sjakk.

–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriver fast i Panorama.