I dag, 28.februar kl. 23.21, er det 39 år siden den svenske statsministeren Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm sentrum. Til tross for verdenshistoriens mest omfattende drapsetterforskning, ble morderen aldri funnet.

Vil det såkalte Palme-viruset spre seg som en pandemi det neste året? Jeg ble bitt av Palme-viruset sist høst da jeg så en dokumentar basert på Jan Stocklassas bok «Stieg Larssons arv – nøkkelen til Palme-mordet». Virus-begrepet kommer fra Stocklassa, og betyr ganske enkelt at man ikke klarer å legge saken fra seg før man har funnet et tilfredsstillende svar. Noe man selvfølgelig ikke finner.

I desperasjonen forsøkte jeg å søke på nettet for å finne svar. Dessverre fant jeg alt for mange svar. Hvert spor trekker deg lenger og lenger inn i saken. På YouTube finnes det flere hundre timer med stoff om Palme-mordet. Bare siden nyttår har det blitt lastet opp mer enn 50 nye klipp om saken.

Hva er det som gjør denne saken så spesiell? Først og fremst er det hovedpersonen selv. Olof Palme var både elsket og hatet. Han fremførte sine ofte kontroversielle budskap helt uten frykt, ikke minst internasjonalt, i en verden som var sterkt preget av den kalde krigen mellom øst og vest. Det var derfor mange som hadde motiv til å fjerne ham. Sverige forsøkte å være nøytral i øst-vest-konflikten. Noe som betydde at Stockholm sannsynligvis huset flere spioner fra begge sider enn mange andre byer i Europa. På toppen kommer mange merkelige sammentreff rundt Palme-saken, og ikke minst kontinuerlig klønete opptreden fra de svenske myndighetenes side som har gitt grobunn for mange konspirasjonsteorier.

Nedleggelsen av etterforskningen i 2020 var mildt sagt en sær opplevelse. I begynnelsen av året gikk påtalemyndigheten ved statsadvokat Krister Peterson optimistisk ut med at de trodde saken kunne løses innen sommeren. Når sommeren kom, dukket han opp på pressekonferansen, flau som en fotballspiller som akkurat har scoret selvmål, og la ned etterforskningen fordi den utpekte gjerningsmannen, Skandiamannen, var død. Problemet er jo at Skandiamannen hadde vært død i 20 år. Hvis Skandiamannen var mistenkt et halvt år tidligere, hvorfor var Peterson så optimistisk da og så flau nå? Det ble ikke bedre av at etterforskningslederen, Hans Melander, listet opp en rekke andre spor som han fant interessant, mens Peterson glodde i gulvet.

Olof Palmes familiebakgrunn er viktig for å forstå hvorfor han var mislikt i enkelte kretser. Hans far og farfar var administrerende direktør i forsikringsselskapet Thule, som senere ble oppkjøpt av Skandia. De hadde faktisk kontor i samme bygg som Skandiamannen. Farmoren stammet fra finsk-tysk adel (von Born), mens Palmes mor kom fra baltisk-tysk adel (von Knieriem). Onkel Ottokar von Knieriem ble anklaget av de allierte for sine aktiviteter under andre verdenskrig, men slapp unna etter vitnemål fra brødrene Jacob og Marcus Wallenberg. Med et slikt nettverk av familie og venner må vi kunne si at Palme kom fra over-overklassen i Sverige.

Like etter andre verdenskrig fullførte Palme en Bachelor of Arts ved Kenyon College i Ohio, USA før han dro tilbake til Sverige og utdannet seg til jurist. Deretter begynte han å jobbe ved den svenske forsvarsstabens etterretningsavdeling. Det var i denne perioden, slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet, at Palme både hadde tett kontakt med CIA og ble sosialdemokrat. Kontakten med CIA har først blitt kjent i senere tid. Det var også på denne tiden den svenske statsminister Tage Ellander skal ha inngått en hemmelig forsvarspakt mellom Sverige og USA i tilfelle et angrep fra Sovjetunionen. Et slikt hemmelig dokument ble funnet i Olof Palmes hvelv etter hans død. William Colby, som mot slutten av andre verdenskrig deltok i Operasjon Rype i Norge, var lokalisert i Stockholm på denne tiden. Han bygde opp Stay Behind-nettverkene både i Norge og Sverige. Colby ble til slutt sjef for CIA. Stay Behinds nettverk i Sverige ble først ledet av Alvar Lindencrona, som var administrerende direktør i forsikringsselskapet Thule (inntil fusjonen med Skandia). Han hadde også kontor i Skandiahuset.

Det at Palme, med sin bakgrunn, ble sosialdemokrat, var et slag under beltestedet for mange på den politiske høyresiden i Sverige. På den internasjonale scenen drev Palme en interessant manøver. Han kritiserte USA sterkt for deres fremferd i Vietnam samtidig som han hadde hemmelige forsvarsavtaler med USA. Han støttet kommunistregimer verden over samtidig som han var en svoren anti-kommunist. Han var megler i Iran-Irak-krigen samtidig som Sverige i hemmelighet eksporterte våpen til Iran. Det siste møtet Palme hadde før han ble drept var med Iraks ambassadør (senere kjent som komiske-Ali) som protesterte mot våpeneksporten. Dette skjedde fire dager etter at noe av den ulovlige våpeneksporten hadde blitt stoppet av den svenske tollen. Det er slitsomt å være nøytral.

På drapsdagen gikk ekteparet Palme på kino, biografen Grand, for å se filmen Brødrene Mozart sammen med sønnen Mårten og hans venninne. De hadde ingen livvakter. Etter filmen gikk ekteparet til fots langs Sveavegen i retning Gamla Stan hvor de bodde. De hadde akkurat passert Skandiahuset og kommet til butikken Dekorima i krysset Sveavegen/Tunnelgatan da to skudd ble avfyrt fra kort hold mot paret. Det ene skuddet drepte Olof Palme momentant. Det andre skuddet sneiet Lisbeth Palmes rygg. Skytteren forsvant inn Tunnelgatan og sannsynligvis opp trappene til Malmskillnadsgatan, og muligens videre østover langs David Bagares gate.

Bortsett fra en stor blodpøl og Palmes kropp fantes det få tekniske spor på åstedet. Mangelen av tomhylser tyder på at skuddene kom fra en revolver, og de påfølgende dagene ble det funnet to armor piercing-kuler som passet til en Magnum .357 revolver. Dette er en stor revolver med voldsom rekyl.

Det finnes bare ett vitne som så hele seansen. Dette var Inge M. som satt i sin bil på Tunnelgatan på vestsiden av Sveavegen omtrent fem meter fra krysset. Han så en mann stå foran vinduet på Dekorima-butikken. Denne mannen gikk opp bak paret Palme og skjøt da paret passerte før han forvant inn på Tunnelgatan.

Anders B. gikk bak paret Palme og så seansen bakfra. Han gjemte seg i butikkens inngangsparti da han hørte skudd. Anders B. hadde vært på lønningspils og det er uklart hvor edru han var. Resten av vitnene så i retning skytteren først etter at de hadde hørt det første skuddet. Anna H. som løp frem og konstaterte at Palme ikke hadde puls, så bare skytteren bakfra da han la på flukt. Lisbeth Palme så skytteren, men hennes blikk var ifølge andre vitner i hovedsak rettet mot Olof. Hun skal også ha vært i en slik sjokktilstand at det var vanskelig å kommunisere med henne. Både Inge M., Anna H., og Lisbeth Palme antydet at drapsmann så veltrent ut.

Kombinasjonen av få «hard facts» og Olof Palmes rolle og personlighet gir stort spillerom for fantasien. Dermed finnes det hundrevis av teorier for hva som kan ha skjedd. Alt fra tulleteorier som at drapet var et iscenesatt skuespill (hvordan spiller man uten puls?) til teorier om at det var misbrukeren Christer Petterson, Skandiamannen, eller Christer A. som forfatteren Jon Jordås har pekt på.

Det finnes imidlertid noen relativt sikre kilder som gjør at vi kan forkaste mange av villsporene. Vakthavende befal ved forsvarsmakten i Sverige ble ringt opp fra den svenske ambassaden i Washington like etter mordet. Ambassaden ønsket å vite hva som hadde skjedd med Palme. Vakthavende befal visste ingenting. Amerikansk fjernsyn hadde rapport at Palme var drept lenge før vakthavende befal i Sverige var informert. Hvordan kunne dette skje?

Noen hadde avlyttet en KGB-agent i Sverige som hadde forsnakket seg. KGB-agenten visste om drapet på forhånd. Sammen med vitnemålene nevnt over utelukker dette teoriene om at gjerningsmannen var en ensom galning. Ingen av de foreslåtte galningene var særlig veltrent, og hvordan skulle KGB-agenten vite om en ensom galning på forhånd? Man kan imidlertid ikke uten videre konkludere at KGB stod bak aksjonen.

Hans Holmér som først ledet etterforskningen rettet ganske raskt oppmerksomheten mot den kurdiske organisasjonen PKK. De hadde tross alt tatt på seg drapet. Her ble det også benyttet avlytting. Avlyttingen viste at det var mer substans i dette sporet enn hva som kom frem i media under etterforskningen. Den hovedmistenkte var svært lik Christer Petterson, men veltrent. Han hadde barbert seg for anledning og så derfor lys ut rundt munnen. Det var en detalj om drapsmannen Lisbeth Palme hadde fått med seg. Et vitne hadde observert ham gå ut av en bil og stille seg opp ved Dekorima like før drapet.

Holmér ble imidlertid kastet som sjef for etterforskningen før man kom til bunns i saken. Den nye ledelsen fikk dømt Christer Petterson for drapet, mens Holmérs venn Ebbe Carlson fortsatte etterforskningen av PKK-sporet i privat regi med justisministerens godkjennelse. Carlson mente han kunne bevise at Iran hadde bestilt drapet fra PKK. Dermed ble Ebbe Carlson-skandalen et faktum.

Gitt at vi snakker om Sverige, ble selvfølgelig resultatet at Hans Holmér og Ebbe Carlson ble dømt for ulovlig avlytting, at justisminister Anna-Greta Lejon måtte gå av, at en uskyldig Christer Petterson ble dømt, og at vi sitter her 39 år etter og lurer på hva som egentlig skjedde.

Det verste er imidlertid utpekingen av Skandiamannen, som er basert på en konspirasjonsteori om at det svenske Stay Behind nettverket skal ha stått bak drapet, og at Skandiamannen var del av nettverket. Nettverket skal ha gjennomført en øvelse i området med kodenavn «Cosi fan tutte» denne kvelden. Kodenavnet kommer fra navnet på en opera av Mozart, og koblingen til filmen, Brødrene Mozart, kan selvfølgelig være ren tilfeldighet.

–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriv fast i Panorama.