Mange mennesker har en tendens til å se meningsfulle mønstre i støy hvor intet mønster finnes. Denne typen for galskap kalles apofeni, og er et langt mer utbredd fenomen enn hva man skulle tro. Noen ser for eksempel ansiktsformer både på Mars og i skyer. Andre blir tilfeldigvis frisk når de besøker Snåsamannen, og dermed er legenden skapt.

Det er klare likhetstrekk mellom det å se mønstre som ikke finnes i statistikk og det å se mønstre som ikke finnes i det som ofte klassifiseres som konspirasjonsteorier. I forbindelse med interessen for mordet på Olof Palme har jeg kommet over flere forfattere som forfekter konspirasjonsteorier, og samtidig hevder at de blir forfulgt.

Noen ganger er det jo slik at man tilfeldigvis ser igjen den samme ukjente personen flere ganger samme dag. I stedet for å fortolke dette som tilfeldigheter, vil en konspirasjonsteoretiker fortolke dette som en spion som følger etter ham. Den oppfattede forfølgelsen fortolkes videre som en bekreftelse på at man er på sporet av noe særdeles viktig. Hvorfor ellers blir man forfulgt? Dermed fanges man i et nett av tilfeldigheter med et tilsynelatende mønster som egentlig ikke finnes.

De to største tragediene i moderne svensk historie er uten sammenligning «Estonia»-ulykken 28.september 1994 og drapet på Olof Palme 28. februar 1986. Sannsynligheten for at begge skulle skje på den 28. dagen i måneden er omtrent en promille. Det som er en halvinteressant kuriositet for oss, kan selvfølgelig ikke være en tilfeldighet for en konspirasjonsteoretiker. Derfor finnes det flere teorier for hvordan disse to tragediene må henge sammen. Det faktum at 28 er delelig med syv dager i uken og at det også er syv måneder mellom februar og september kan selvfølgelig heller ikke være en tilfeldighet.

For å vise hvor enkelt det er å sette sammen en kjede av merkelig sammentreff søkte jeg litt i Wikipedia. Da fant jeg ut at Karsten Warholm er født den 28. februar 1996 og at Vilhelm invaderte England 28. september 1066. Videre fant jeg at Molde og Kristiansund ble bombet 28. april 1940. Ikke nok med det. Ole Gunnar Solskjær ble fast ansatt som manager i Manchester United 28. mars 2019.

Vilhelm skal som kjent stamme fra Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv som erobret Normandie, Solskjær erobret Champions League, og med vikinghjelm på hodet erobret Warholm verden opptil flere ganger. Dette må være en kjempekonspirasjon som strekker seg over flere hundre år med erobringer. Sannsynligheten for et slikt sammentreff er jo tilnærmet null. Det må være noe med drikkevannet vårt!

Medisinen mot denne typen galskap er å lære seg å ha et rasjonelt forhold til tilfeldigheter. Dessverre er dette noe som mange finner vanskelig. Mange studenter faller av allerede når man begynner å snakke om forskjellen på et forventet resultat og et faktisk realisert resultat. Når man kaster en normal terning forventer vi at resultatet blir 3,5. Dette resultatet får man aldri når man kaster en terning, men når man spiller monopol med to terninger er syv både forventet resultat og det mest vanlige resultatet. Det er likevel slik at man bare får syv med en sannsynlighet på 1/6. Det vanligste er derfor at man ikke får syv.

Med dette i bakhodet kan vi se på overlevende og omkomne etter «Estonia»-forliset. Totalt var det 989 ombord på fergen, hvorav bare 137 overlevde (knapt 14 prosent). Siden «Estonia» trafikkerte en rute mellom Stockholm og Tallinn var svensker og estlendere de to klart største nasjonalitetene om bord. Ifølge Wikipedia overlevde 51 svensker av totalt 552 (9 prosent). Estlendingene kom mye bedre fra det. De hadde 62 overlevende av totalt 347 (18 prosent). Mange vil nå kanskje spørre seg om hvorfor andelen overlevende er så forskjellig mellom svensker og estlendere. Er det ikke et mønster her? Finnes det noen grunn til at andelen skulle være lik? Dette er jo nesten tusen individ med svært ulike forutsetninger.

Dette var en ulykke hvor det gikk svært kort tid fra skipet begynte å ta inn vann, fikk kraftig slagside, og sank uten å få satt livbåtene på vannet. Det som var avgjørende var hvor raskt man kom seg ut på dekk, ut i havet, og vekk fra skipet før man ble tatt i dragsuget. Mange av de overlevende var tilfeldigvis høyt oppe i skipet og påkledd, for eksempel i puben Admiral. De som lå og sov i lugarene måtte både kle på seg og ta seg opp trappene etter at skipet hadde fått kraftig slagside. En ung svensk kvinne på bibelskole satt heldigvis for henne i puben. Hun var en av svært få kvinner som overlevde. En ung estisk mann kom seg ut av lugaren og opp trappene i bare bokseren. Han holdt på å fryse i hjel før han ble reddet.

PNAS som er et høyt ansett vitenskapelig tidsskrift har imidlertid servert oss en konspirasjonsteori rundt blant annet «Estonia»-ulykken. Her hevdes det uten tilstrekkelig bevis at sjømenn redder seg selv i stedet for kvinner og barn ved forlis. De mener med andre ord at Titanic er unntaket snarere enn regelen. I tilfellet Titanic overlevde kvinner med fire ganger så høy sannsynlighet som menn. I tilfellet «Estonia» var det omvendt.

På samme måte som ved andre konspirasjonsteorier forsøker man ikke å slå i hjel hypotesen. Artikkelen er jo skrevet etter «Estonia»-ulykken, så resultatet var jo kjent før hypotesen ble lagt frem. Man forsøker i stedet å bevise at hypotesen er korrekt ved å inkludere flere ulykker. Et viktig problem er at de ikke tar hensyn til utelatte variabler.

Det er åpenbart at ulykken utviklet seg så raskt at hvor man befant seg på skipet var den viktigste overlevelsesfaktoren. Forfatterne har naturligvis ikke data på hvor folk befant seg på skipet (en viktig utelatt variabel). De sammenligner bare overlevelses raten for kvinner mot overlevelses raten for menn under en implisitt antakelse om at de var spredd likt rundt på skipet da ulykken inntraff. Hva om bare de som satt i puben hadde mulighet til å overleve? Da er det kjønnsfordeling i puben (ikke på skipet) som må sammenlignes med kjønnsfordelingen til de overlevende. 20 prosent kvinner er ikke et uvanlig kjønnsmønster på pub.

Videre er det slik at når en ulykke utvikler seg raskt i gal retning, vil det være en stor fordel å kjenne skipet godt. Ulik kjennskap til båten er også en utelatt variabel i PNAS-artikkelen. Noen fra det estiske mannskapet som befant seg helt nederst i skipet klarte å ta seg ut gjennom noen ganger som til slutt førte dem ut gjennom skipets skorstein da skipet allerede hadde kantret. Det er derfor ingen grunn til å tro at den høye overlevelsesraten for estere og menn skyldes at man ikke forsøkte å hjelpe svensker eller kvinner. Hvis mannskapet hadde vært svensk og puben lå i bunnen av båten, ville statistikken sett annerledes ut.

De svenske artikkelforfatterne klarer med andre ord å se et mønster av et estisk mannskap som redder seg selv i stedet for kvinner og barn, uten at det er særlig grunn til å tro at dette mønsteret er noe annet enn tilfeldigheter.

Apofeni begrenser seg ikke bare til konspirasjonsteoretikere. Denne uken hørte jeg på en forelesning om opplæring av KI. KI sliter også med dette problemet. Her skulle man lære opp maskinen til å se forskjell på en ulv og en husky. Man foret maskinen med bilder av ulv og husky. Tilfeldigvis hadde alle bildene av husky snø i bakgrunnen, mens bildene av ulv var på bar bakke. Derfor lærte KI’en seg at bilder med snø var husky, mens bilder uten snø var ulv. Snakk om kunstig idiot.

Moralen er at det er lett å bli lurt av tilfeldigheter, stol aldri på en kunstig idiot, og at det norske fotballandslaget bør ta fly til Tallinn. Heldigvis er kampen 9. juni. De bør være trygt hjemme den 28. juni.

–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriver fast i Panorama.