Profesor emerita Beinta í Jákupsstovu har fulgt grønlendernes selvstendighetskamp siden 1970-tallet. Hun mener president Donald Trumps  planer for Grønland vil være en ulykke for grønlenderne.

Torsdag 20. mars holdt hun en åpen forelesning med tittelen «Dagens utfordringer ift. grønlandske ønske om sjølvråderett» på Molde campus i anledning Nordens dag, på et arrangement i regi av Foreningen Norden Molde og Høgskolen i Molde.

Beinta í Jákupsstovu ga litt over 100 tilhørere i Haavelmo auditorium et informativt blikk inn i grønlandssamfunnets historiske utvikling og politiske milepæler. Store Grønland, med sin lille befolkning på nær 57 000 mennesker, er høyaktuelt i nyhetsbildet og samfunnsdebatten som følge av president Donald Trumps uttalte plan om å innlemme landet i USA.

Grønland er i dag et selvstyrt land i Danmark. Fire av fem grønlendere mener de foreløpig er best tjent med å stå i Danmark, mens et mindretall vil ha full løsrivelse.

I et intervju etter forelesningen peker Jákupsstovu på at Grønland har hatt en flott utvikling på mange samfunnsområder siden 1970-tallet, og kanskje særlig etter murens fall på tampen av 80-tallet, men at økt verdenspolitisk spenning nå bidrar til at Grønlands geopolitiske verdi øker — og til USAs fornyede interesse for verdens største øy.

— Grønland er utrolig vakkert, og stort! sier Beinta í Jákupsstovu, som selv har besøkt landet flere ganger etter årtusenskiftet.

Hun forteller at hun har blitt møtt med stor gjestfrihet, og skryter særlig av godt moskuskjøtt.

Beinta í Jákupsstovu, som er fra Færøyene, sier hun virkelig fikk ørene opp for grønlendernes kamp for selvstyre da hun studerte i København og sammen med grønlandske, islandske og færøyske studenter dannet et forum for de vestnordiske landenes felles interesser.

På et møte i Klaksvik i 1974 var grølandske fiskere invitert, men språkbarrieren var høy og tolking måtte til. Grønlandske studenter tok jobben med å oversette, slik at færøyske og grønlandske fiskere for første gang kunne diskutere fiskeripolitikk sammen.

— I dag har grønlenderne bred kontakt med internasjonale politiske institusjoner, sier Jákupsstovu.

Hun peker også på det som er så unikt for Grønland blant landene i nord, nemlig at majoriteten av innbyggerne, nær 90 prosent, er urfolk.

Fremover, sier Jákupsstovu, er arbeidet for økonomisk uavhengighet og satsing på utdannning de viktigste byggeklossene for at grønlenderne skal nå målet om full selvstendighet.