Førsteamanuensis Jeanette Varpen Unhjem er skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild Waagbø

HiMolde har fått digitalt skjema for tvilsmelding om skikkethet

Høgskolen i Molde har gått fra fysisk skjema til digitalt skjema for å sende tvilsmeldinger om helse- og sosialfagstudenters skikkethet.

Det opplyser førsteamanuensis Jeanette Varpen Unhjem, som i november i fjor overtok som skikkethetsansvarlig ved høgskolen etter dosent emerita Kari Johanne Westad Hauge.

Unjem sier at den digitale løsningen først og fremst gjør det mer lettvint å ivareta personvernhensyn i forbindelse med tvilsmeldinger og skikkethetsvurdering.

Skjemaet ligger på HiMoldes temaside om skikkethetsvurdering, og krever at melderen logger seg inn med BankID.

— Jeg kan også kontaktes direkte om noen trenger en alternativ nettlenke eller et Word-skjema som fylles ut, sier Unhjem.

Khrono rapportere i mars at antallet tvilsmeldinger ved norske UH-institusjoner det siste tiåret har økt fra 95 i året til over 500 i året.

I Molde kom det i perioden 2020 til 2024 inn tvilsmeldinger om tre til fem studenter årlig. Bare i én av sakene ble det fattet vedtak om ikke-skikkethet og utestenging av studenten.

Jeanette Varpen Unhjem har de siste ukene møtt førsteårsstudentene og informert om dem om skikkethetsvurdering. Veilederteamet for skikkethetssaker er også blitt utvidet fra fire til sju fagansatte.

— Studenter vi får tvilsmeldinger om, har stort utbytte av utvidet veileding. Det er tøft, men studenten lærer mye om seg selv og det å bli profesjonsutøver, sier Unhjem.

Dosent emerita Kari Johanne Westad Hauge, som her har tømt kontoret sitt på Molde campus. Foto: Arild Waagbl

Dosent emerita Kari Johanne Westad Hauge, som tidligere var skikkethetsansvarlig ved HiMolde, sier at det er både lærere, praksisfelt og medstudenter som er blitt flinkere til å si i fra om det er tvil om studenters skikkethet.

— Veiledningen til studentene som har fått tvilsmeldinger mot seg, kan også handle om å veielede dem ut av studiet og slik sett skåne den mot nederlag. Noen må veiledes ut. De kan slutt frivillig eller så blir de kastet ut, sier Westad Hauge.

Hun har forsket på den såkalte «failing to fail»-problematikken knyttet til sykepleieutdanning, som handler om at uskikkede studenter får vitnemål.

— De to hyppigste årsakene til at praksisveiledere slipper gjennom studenter i praksis som ikke har nådd læringsutbytte er at studenten ikke tok livet av pasienten og de lot tvilen om bestått komme studenten til gode, sier Westad Hauge.