KRISTIANSUND (Panorama):  Sykepleierne Nora Fagereng Stene og Tone Andersen i Averøy kommune har siden mars laget 150 oppdaterte legemiddelmapper til pasienter. Arbeidet startet etter at de tok HiMoldes videreutdanning i trygg legemiddelhåndtering.

Av ANDERS TØSSE

I går og i dag ble det markert at det er 10 år siden oppstarten med  videreutdanningen trygg legemiddelhåndtering, og her fikk spesielt Elfrid Måløy som er fagansvarlig og førstelektor for avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde ros for sitt engasjement.

Over 250 sykepleiere eller vernepleiere har tatt videreutdannelse for å få mer kompetanse om bruk av legemidler de siste 10 årene. Mange av disse er med på konferansen og jubileet som feires ved Campus Kristiansund.

— Videreutdanning har bidratt til å øke kompetansen, og dette er et felles løft, innledet Liv Bachmann.

Hun er dekan og førsteamanuensis på avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde.

— Jeg har alltid vært engasjert med legemiddelhåndtering gjennom 40 år ved sykepleierutdanningen. En av de største utfordringene med pasientskader er fra legemiddel, sa Måløy innledningsvis, som fikk tilnavnet legemiddelhåndterings-guru ved høgskolen.

Videreutdannelsen ble presentert med fokus på tre punkt:

Legemiddelbruk, forbedringsarbeid og pasientsikkerhet. Elfrid Måløy pekte på at det er en praksisnær videreutdanning som gir 15 studiepoeng.

Virksomhetsleder ansvarlig

Seniorrådgiver Laila Sortvik Nilssen ved avdeling for legemidler og biomedisin i Helsedirektoratet snakket på link fra Oslo om forskriften om legemiddelhåndtering, hvor formålet er at riktig pasient skal få riktig legemiddel med riktig dose til riktig tid, og på riktig måte.

— Virksomhetslederen har ansvaret, og i en kommune er det kommunedirektøren. Med revidert rundskriv skal virksomhetsleder delegere oppgaver til de som har faglig kompetanse, men sitter med ansvaret, sa Nilssen, som er farmasøytutdannet.

Virksomhetene har stor frihet til å organisere tjenestene innenfor forsvarlig tilbud. Helsepersonell-loven gjelder for de som jobber med legemiddel, og fritar ikke dem for individuelt ansvar. I en risikovurdering blir mer presisert hvem som har ansvar for rett legemiddelbruk.

Pasientsikkerhet

Karina Aase, som er professor i pasientsikkerhet ved det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger, har forsket på uønskede legemiddelhendelser. Hun kaller seg selv sikkerhetsforsker, og pekte på at i år 2000 kom det system for avvik på de fleste sykehus, men det var mye uklarheter.

Frykt for et dårlig rykte fikk mange til ikke å si fra om uheldige hendelser med legemidler.

I  2023 kom det en rapport som fortalte at det er mange barrierer som hindrer læring på tvers.

— Det er viktig å etablere en ikke-straffende tilnærming til respons og læring av uønskede hendelser, samt fra det som går godt, samtidig som individuelt ansvar klargjøres, påpekte Aase.

Hun viste til at det skal være trygt å melde fra, og viste til at helsetilsynet er opptatt av å varsle om alvorlige hendelser og dødsfall. Det er flest tilfeller hvor det ender med dødsfall som blir rapportert inn i forhold til legemiddelbruk.

De fleste legemiddelhendelser fører ikke til alvorlige skader eller død, og Aase viste til at det er hjemmetjenesten som er spesielt sårbar for hendelser.

En årsaksanalyse er nyttig for å identifisere direkte og bakenforliggende årsaker til at det skjer feil.

— Ved hendelser som omtales i media blir det svart at de skal gå gjennom rutinene sine. Ja, ja, men det hjelper lite, påpekte Aase.

Hun ønsker heller at de i større grad bygger støtte både til pasienter, pårørende og helsepersonell når det skjer noe.

Lovendring i juni

Åge Norman Hansen er både lege og sykepleier, og har tidligere vært ansatt i Statens helsetilsyn hvor han gjennom 15 år har sett på ulike saker.

Han viste til at 20. juni kom en lovendring hvor de som er involvert i alvorlig hendelse og dødsfall ikke lenger skal melde fra til Helsetilsynet, men til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Helsetilsynet skal bare motta en kopi.

— Mange vil gjerne beholde husfreden, men loven er klar. Lovgiver har to ting for øye. Sikre pasientene og kvaliteten i tjenestene. De blåser i hvem du kjenner, eller hvem det går ut over, sa Hansen.

Helsetilsynet kan ta et stedlig tilsyn for å se på forholdene og snakke med folk som er involvert.

Hansen trakk frem en sann historie om en 89 år gammel som ble sendt hjem fra sykehuset til et sykehjem, hvor det var usikkert med legemiddelbruk, og pasienten døde etter dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell.

— Vær interessert i jobben din, vær interessert i pasienten, var Hansen sin oppfordring.

Endret tilsyn

Greta Hanset, seniorrådgiver hos Statsforvaltaren i Møre og Romsdal snakket om et landsomfattende tilsyn med bruk av medisindispenser som blir innført stadig flere steder.

Hun pekte på at det ofte er svikt i styring og ledelse, og også mangel på kompetanse.

Velferdsteknologi må være tilpasset brukerne og her er hjemmetjenesten mest sårbar, hvor det har vært et lite fokus til nå.

I tre tilsyn i Møre og Romsdal fant Statsforvalteren to uten lovbrudd, og ett med lovbrudd, som ble rettet opp i fjor.

Allerede i 2019 ble det startet opp med medisindispensere med ønske om trygg og effektiv tjeneste. Ikke alle ønsker å ha sykepleier på døra fire ganger daglig.

Fare for selvmord

Malene Lillebostad er enhetsleder ved hjemmetjenesten i Aukra kommune og kunne fortelle hvordan de aktivt bruker dispensere.

Mange opplever mer trygghet enn det som har vært til nå. Spesielt de yngre pasientene setter pris på at de ikke trenger å være tilgjengelig på et spesielt tidspunkt.

— Men dispensere erstatter ikke mennesker, påpekte Lillebostad som er opptatt av at de skal være en lærende organisasjon.

De tar stikkprøver og ser på avvik. Spesielt er de opptatt av overmedisinering og fare for selvmord med legemiddel.

— Vi sjekker helsetilstanden til pasienten og vurderer om de er i stand til å fortsette med dispenseren, sa Lillebostad.

Hun viste til at selv om de ikke unngår avvik, er det redusert med dispensere. De som ønsker å slutte med dispensere er de som endrer døgnrytme eller har dårlig hørsel og ikke hører varslinger.

Erfaringer så langt fra Aukra er at når teknologien brukes riktig, frigjør det menneskelige ressurser til å brukes på mer nyttige formål.

Alle har tatt utdanning

I Averøy har alle sykepleiere vært med på videreutdanning innen trygg legemiddelhåndtering, og enhetsleder Hege Stemland ved hjemmetjenesten kunne sammen med flere ansatte fortelle om at de er opptatt av pasientsikkerhet og har stor tro på faglige oppdateringer innen legemiddelhåndtering.

Fastlegen har gjennomgang med pasienten om legemidler minst en gang i året. Averøy har egen ansatt farmasøyt som bidrar til at det nesten ikke er avvik på system. Når medisiner tas ut, er det også sykepleier med.

Å jobbe med forbedringer gjøres i arbeidstiden, og det er god kultur for utvikling og implementering av endringer i tjenesten.

— At vi involverer alle gjør at de føler felles ansvar og bidrar til at alle er positivt innstilt til faglige endringer, sa avdelingsleder Kristin Hovde.

De har fokus på nærledelse og satsing på å bygge meldekultur som støtter forbedringsarbeidet. Her jobbes det med at avvik ikke skal være farlig å melde om.

Systematisere

Nora Fagereng Stene og Tone Andersen var med på det siste kullet i utdanningen ved Høgskolen i Molde, og viste hvordan de i jobben som sykepleiere i Averøy har laget gode systemer.

De har gjort spørreundersøkelser hos ansatte og fått laget en medisinperm med  oppdatert legemiddelliste til alle pasienter .

— Vi sjekker permen hver gang vi er innom om det trengs oppdateringer, normalt hver 14. dag. Det er siden mars i år 150 medisinpermer som er laget.

— Eierskap er noe man tar, ikke noe man får, påpekte sykepleierne.

Trygg legemiddelhåndtering har vært avgjørende for dette arbeidet, og de mener at det er godt med faglig påfyll.

Helseplattformen

Farmasøytene Sara Volstad og Anders Rusten i Helse Møre og Romsdal viste til hvordan Helseplattformen har ført til endringer i legemiddelhåndtering.

Nå skannes alle tabletter og kobles mot pasienten som gjør at det ikke så lett blir gitt feil medisin til feil pasient. Dette kalles lukket legemiddelsløyfe.

— Dette går fra bingo til bankers, sa Volstad.

Gjennom en travel dag for sykepleieren med mange avbrytelser kan det lett skje feil håndtering med plukking av medisiner. Med det nye systemet utelukkes dette.

Det ble vist til at 5-10 prosent av innleggelsene ved indremedisinsk avdeling kommer fra feilmedisinering, som koster 9,5 milliarder kroner.

— Dette er ikke bare et nytt system, men nye systemer og ny kultur å jobbe med som vi ikke er i mål med ennå, fortalte farmasøyten.

Det er kjempeviktig at alle i ledelsen forstår systemet og viktigheten for å lykkes.

Men det er viktig at ikke nye digitale system kommer inn og får oss til å skru av hodet, ble det påpekt.

Om kvelden torsdag var det sosialt samvær med middag og hyggelig prat før andre dag av konferansen: