KRISTIANSUND (Panorama): Lagarbeid og tverrfaglig samarbeid er viktig for å vurdere helheten for bruk av legemidler hos en pasient. Dette kom frem fredag under andre dag av konferansen som markerte 10-årsjubileum for HiMoldes videreutdanning i trygg legemiddelhåndtering.

Av ANDERS TØSSE

På Campus Kristiansund har temaet vært ulike sider ved bruk av legemiddel og erfaring med videreutdanning av 250 sykepleiere og vernepleiere — som også har delt sin kunnskap.

— Å behandle en bivirkning fra et legemiddel med et nytt legemiddel, er uheldig. Vi har et verktøy for å sjekke alle bivirkninger, fortalte Bente Bye Jansen, som er administrerende direktør i Felleskatalogen.

Felleskatalogen er en oversikt over alle legemidler som markedsføres i Norge, med opplysninger om bruksområde, dosering, bivirkninger og mer. Jansen, som nylig ble kåret til Årets farmasøyt,  pekte på at mange ikke vet om verktøyet Felleskatalogen og tar den i bruk.

Hun snakket sammen med to fagpersoner om er nærmere pasientene om sine erfaringer.

Astrid Gilje Hageler, kommunefarmasøyt i Trondheim kommune, viste til at kravene til bruk av legemiddel er der i forskriften, men at det ofte mangler systematikk.

— For å gjøre legemiddelgjennomgangen systematisk, er legemiddelkatalogen viktig, påpekte Hageler.

Hun mener at videreutdanningen bidrar til at de blir trygg på de vurderinger som gjøres, og gjør fagfolk modigere overfor både leger og pasienter.

Ved å sjekke alle bivirkninger kan det gjøres vurderinger som fører til at åtte tabletter blir til bare fire for en pasient. Dette vil minske risiko for avvik og feil.

— En legemiddelgjennomgang er en kvalitetssjekk, og ikke vent til den årlige gjennomgangen for å gjøre endringer, var hennes råd.

Ugunstig for eldre

Noen legemiddel kan være ugunstig for eldre, ble det påpekt før Ingebjørg Sandøy Rødahl, som er klinisk farmasøyt ved sykehuset på Hjelset, snakket om nytten av videreutdanning om legemidler.

Hun har vært trukket inn i utdannelsen av sykepleiere og vernepleiere ved Høgskolen i Molde siden 2017, og mener dette har vært med å styrket henne i sitt daglige arbeid på sykehuset.

— Jeg har sett at sykepleiere har manglet språket og det å formidle kunnskapen om legemidler til andre, sa Rødahl.

LES MER: Laget 150 legemiddel-mapper til pasienter på Averøya

Hun mener det er viktig å spre legemiddelinteressen og kunnskapen rundt riktig bruk. Gjennom kunnskap og erfaring kommer gjerne magefølelsen når sykepleieren står og vurderer hva som er riktig medisin for en person på over 70 år.

Samtidig som det er viktig at fagfolk får mer kunnskap og at sykepleiere, vernepleiere og leger må jobben sammen, ble det påpekt at også pasientene må læres opp til å forstå ulik bruk av legemidler.

— Det er et lagarbeid og tverrfaglig samarbeid for å vurdere helheten med bruk av legemiddel hos en pasient, sa Rødahl.

Viktig med oppfølging

På det første kullet på videreutdanningen for ti år siden gikk Gøril Reset Simonsen, som er smittevernsrådgiver i Helse Møre og Romsdal.

— Etter videreutdanningen ville jeg jobbe med endringer og fikk til slutt resultater ved sykehuset, sa Simonsen.

Hun satte i gang et prosjekt om riktig legemiddelinformasjon ved utskrivelse fra sengepost, som er blitt fulgt opp å i årene senere.

— Det er viktig å ikke bare lage et prosjekt, men også følge opp. Veien blir til mens jeg går, sa hun.

En annen med erfaring er Marie Faksvåg, som er sykepleier og spesialkonsulent i Kristiansund. Hun viste en video som ble laget for å illustrere hvordan det ikke skal være for en sykepleier i hjemmetjenesten. Videoen brukes fortsatt til undervisning i dag.

— Forbedringsarbeid er en kontinuerlig prosess som aldri lander helt, men navigerer trygt videre. Jeg har fått være med og lage gode rutiner for bruk av legemiddel, sa hun.

Blant annet gjennomførte hun en revisjon av system for legemiddelbruk i 2021 og gikk systematisk gjennom alle rutiner. Hun og kollegaene kom opp med tips til forbedring, og kom Helsetilsynet i forkjøpet.

Dobbeltkontroll

Synnøve Solbakken som er fagsykepleier ved hjemmetjenesten ved Bergmo i Molde er opptatt av dobbeltkontroll av A-preparater (sterkt vanedannende medisiner) og har gjennomført et prosjekt.

Molde kommune startet i 2020 faggruppe for kvalitetsforbedring av legemiddelhåndtering. Da Solbakken var med på videreutdanningen så hun på et prosjekt hvor to avdelinger ble slått sammen til en, hvor det oppstod økt avvik på legemiddelbruk.

Det viste seg at de ikke fulgte lovverket — selv om faggruppen hadde gode systemer. Verktøy ble brukt for å analysere og lage kommunikasjonsplan, hvor det også var viktig å få med ledere.

Det viste seg at den ene avdelingen hadde implementert systemer, mens den andre ikke hadde dette. Da ble det kollisjon.

Sykepleierne sine opplevelser ble målt, og det var individuelle samtaler med sykepleiere. Og så ble det måling av avvik på dobbeltkontroll. Deretter ble det laget felles rutine med dobbeltkontroll, som ble implementert i praksis.

Resultatet ble svært godt, og sykepleierne synes arbeidet på medisinrommet ble helt annerledes. Men det var viktig å følge opp, og det dukket opp svakheter som måtte håndteres.

Medforsker-rolle

Johanne Alteren, professor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde, så med forskerøyne på effekten av økt fokus på bruk av legemidler. Underveis i forskningen var det viktig for henne å alliere seg med sykepleierne som er ute i felten.

— Sykepleierne må få en medforskerrolle og kjøpes ut av vanlig arbeid, sa Alteren, som snakket spesielt om undersøkelsen av forstyrrelser når en sykepleier skal legge inn legemidler.

Resultatet av undersøkelser der mange sykepleiere var med, var at de ble mer bevisst på hva som forstyrrer i en arbeidssituasjon og skaper fare for feil, og hvordan de sykepleiere setter grenser under håndtering av legemidler.

Et av grepene som ble tatt var ansettelse av to sykepleiere på kveld, for at den som håndterer medisin ikke skal forstyrres av alt annet som krever oppmerksomhet på en kveldsvakt.

Malene Lillebostad, avdelingsleiar for hjemmeetenester i Aukra kommune, fortalte om ADRe, som er et sykepleierledet kartleggingsverktøy som utarbeides på norsk for å kartlegge pasienters medisinbruk og bivirkninger.

Medisin som forstyrrer

Lars André Olsen, universitetslektor ved NTNU Ålesund, pekte på at det er pasienten som skal ta ut gevinsten med riktig legemiddelhåndtering.

— Når medisinen deles ut til pasienten, er det viktig å kvalitetssikre reaksjonen etterpå for å se eventuelle bivirkninger, sa Olsen, og kom med et eksempel:

«Else» er 86 år og er svimmel etter morgenmedisinen som er endret for seks uker siden. Hun vil bare ligge på sofaen, men tar tabletten og gjør som legen anbefaler selv om det står at svimmelhet er en bivirkning. Samtidig er det ønske om at hun er i bevegelse, men hun tar det med ro for å unngå å bli ustø.

Hun ble anbefalt å ikke gå så mye alene, men problemet er jo at hun bor alene.

— Jeg sier alltid til mine studenter at det er viktig å vite hva som er formålet med å gi en medisin. En viktig del av behandlingen er å observere pasienten og vurdere virkningen av legemiddelet, påpekte Olsen.

Han viste til at hvilke gevinster pasienten skal ha med legemiddelet må være det som alt handler om til slutt.

Ny konferanse?

Til slutt var det innspill om det konferansedeltagerne hadde fått høre, og spørsmål om det er nyttig med en konferanse igjen neste år.

— Kanskje skal vi ha en dagskonferanse til neste år, og få til et nettverk med samlinger, antydet Elfrid Måløy, som har vært hoveddrivkraft for 10-årsjubileet og todagerskonferansen.

Flere antydet at det ikke var lett å få tid til å bli med på en slik konferanse, samtidig som aktiv jobbing med forbedringer for bruk av legemidler ofte krever ressurser og penger.

— Kommuner kan søke om midler til trygg legemiddelhåndtering gjennom Statsforvalteren, anbefalte Greta Hanset fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

Når det gjelder ny konferanse ble det foreslått mulighet for å kunne følge med på nett, for det er ikke så lett å få fri og reise.

— Jeg er veldig takknemlig, og så finner vi på noe i fortsettelsen, konkluderte Elfrid Måløy, som delte ut alkoholfri, lokalprodusert sider til alle som bidro på jubileumskonferansen.

Måløy fikk mange rosende ord for sin innsats tilbake.