Vi har de seneste år kunnet lese mange artikler i avisene som beskriver hvordan norsk natur bygges ned bit for bit, til fordel for bebyggelse som næringseiendommer, hytteområder og boligbebyggelse.

Av SUSANNE SKEI FOSTVET og KARI GRETHE KOPPANG WELLE

Ettersom det er kommunene som i stor grad vedtar utbygging, har man manglet en nasjonal oversikt over nedbyggingen av norsk natur. Når naturen først har blitt nedbygd, er det vanskelig å gjenopprette den. Gitt den nedbygging som skjer, kan man spørre seg om naturen har tilstrekkelig rettslig vern i vår lovgiving. Et lovbestemt vern fremmer likebehandling og forutberegnelighet, uavhengig av politiske skifter, og endringer i hvordan man ønsker å prioritere.

Vi har derfor undersøkt nærmere hvilket rettslig vern dagens lovgiving gir for natur.

Dette resulterte i en artikkel publisert i Fjordantologien 2025. Der ser vi nærmere på hvilke krav til begrunnelse som gjelder for reguleringsplaner som berører natur.

En reguleringsplan er en detaljert arealplan for et avgrenset området i en kommune, som bestemmer hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Det er som regel kommunen som vedtar en reguleringsplan, og bestemmer hva område skal utnyttes til. Kommunene står ganske fritt i vurderingen av hvordan arealene skal utnyttes, men kommunen må oppfylle rettslige begrunnelseskrav som synliggjør hvorfor de valgte å utnytte området slik de gjorde.

Forvaltningsloven stiller noen generelle krav til hvordan vedtak fattet av forvaltningsorgan skal begrunnes. For planvedtak har plan- og bygningsloven oppstilt ytterligere presisering av begrunnelseskravene. Kravene innebærer at alle innspill og konsekvenser av planen skal vurderes og vektes i begrunnelsen (se plan- og bygningsloven § 12-12). For de reguleringsplaner som krever konsekvensutredning, skal også virkningene planen har for miljø beskrives, og hvilken betydning dette har fått for avgjørelsen skal komme frem (se forskrift om konsekvensutredning § 29).

Det er også presisert at begrunnelsen skal følge av saksfremlegget til kommunestyret, som skal vedta planen. Siden det gjerne er administrasjonen som følger opp og utreder en reguleringsplanprosess, er det viktig at alle vurderinger kommer frem av det saksfremlegget som kommunestyret vedtar. Slik sikrer man at medlemmene av kommunestyret stiller seg bak avgjørelsen, selv om de er kjent med både de positive og negative konsekvensene reguleringsplanvedtaket gir.

I tillegg har naturmangfoldloven stilt opp et krav om at dersom natur berøres, skal vurderingen forvaltningsorganet har gjort av konsekvenser og virkninger «fremgå av beslutningen» (se naturmangfoldloven § 7). Det er derfor ikke tilstrekkelig at man har begrunnet reguleringsplanvedtaket etter forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Blir naturhensyn aktualisert, må også den konkrete vurderingen av naturmangfoldloven fremgå av beslutningen.

Hva som ligger i at naturen berøres og naturhensyn aktualiseres, er nærmere definert i naturmangfoldloven. I artikkelen vår har vi redegjort for dette.

Sivilombudet pekte i sin årsrapport for 2023 på at et fellestrekk ved de saker Sivilombudet behandler som gjelder natur, er at forvaltningsorganet ikke vurderer og begrunner naturvirkningene i tråd med de rettslige kravene som gjelder. Det er også eksempler fra Sivilombudet sin praksis som viser at heller ikke klageinstansen kontrollerer at de rettslige kravene er fulgt

For at regelverket skal brukes effektivt i kommunene der reguleringsplaner blir vedtatt, er det viktig at kommunene har kunnskap om at reglene eksisterer. Dersom kommunen ikke har kunnskap om de rettslige begrunnelseskravene, er det heller ikke sikkert den aktuelle kommunen benytter alle de begrunnelseskrav som gjelder når vedtak fattes. Da går man glipp av viktige rettssikkerhetsgarantier for naturen, og det kan føre til naturhensyn blir tilsidesatt.

I tillegg er det viktig at klageinstansen også gjør en effektiv prøving av alle de rettslige sidene av reguleringsplanprosessen, slik som begrunnelseskravet. Dette har vi også skrevet mer om i vår artikkel.

Oppsummert har vi kommet til at vi har rettslige krav i dag som vil kunne ivareta at naturhensyn blir tilstrekkelig utredet, vurdert og vektet mot andre hensyn, dersom lovkravene følges både av kommunen og klageinstansen.

Så ja, du skal kunne få øye på naturhensyn i alt mylderet – les mer om det her i Fjordantologien 2025:

4. Begrunnelseskravet for reguleringsplanvedtak som gjelder natur.

—> Jussbluss er en bloggserie der rettsvitenskapsmiljøet ved Høgskolen i Molde ser nærmere på ulike juridiske temaer.