Professor emeritus Arild Hervik, født i 1949, døde den 30. november. En tydelig stemme i den fagøkonomiske diskurs har stilnet.
Av ELIN MORDAL (rektor) og SVEIN BRÅTHEN (prorektor)
Arild var utdannet cand. oecon. fra UiO (1975). Frem til 1977 samarbeidet han med filosofen Arne Næss om økofilosofi, og med Nobelpris-vinner Trygve Haavelmo om økonomisk vekstteori. Fra 1977 til 1980 var han forsker i SSB. Arild ble ansatt ved DH Molde i 1980 som førsteamanuensis i samfunnsøkonomi.
Han ble dosent i 1993, og professor ved Høgskolen i Molde fra 1996 og livet ut. Han arbeidet en periode i Saga Petroleum, og hadde bistillinger som forsker i Rogalandsforsking, forskingssjef i Møreforsking Molde (som han grunnla) og som professor ved BI og NHH. Han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 2015.
Til tross for sviktende helse gjennom mange år, stod Arild i full stilling ut over ordinær pensjonsalder, for dernest å trappe noe ned og etter hvert ha sitt virke som professor emeritus. Han utøvde og formidlet sitt fag til det siste.
Arild kombinerte sitt akademiske virke med en gründerånd. Studenter, kolleger og samarbeidspartnere har nytt godt av hans faglige dyktighet, utmerkede pedagogiske evner, strategiske blikk, kraftfulle engasjement og store nettverk. Han beveget seg i begivenhetenes sentrum, i stormens øye så å si, innenfor de fleste samfunnssektorer, kanskje særlig energi, miljø, næring og samferdsel. Arild ble oppnevnt i 17 offentlige utvalg (NOU) og ledet 13 av dem. Han hadde et usedvanlig rikt og utadvendt virke som samfunnsøkonom.
For denne forfatteren, og flere med ham, ble Arild en mentor som påvirket en gryende faglig utvikling radikalt, og som skapte en ettervekst av doktorgrader og videre kompetanseutvikling.
Faglig sett kan hans viktigste virkefelt sammenfattes i tre områder. Det ene er transportøkonomi, der han fra starten av sitt virke ved høgskolen forsterket en allerede god aktivitet på dette feltet. Han tilførte sine samfunnsøkonomiske perspektiver og fanget opp nye strømninger, som eksempelvis utvikling av analyser rundt «mernytte», basert på arbeider av Nobelpris-vinneren Paul Krugman. Dette har bidratt sterkt til den posisjonen som fagmiljøet ved høgskolen i dag har på dette feltet, og som er utvidet til andre samfunnssektorer.
Det andre feltet er næringsøkonomi. Arild hadde tett kontakt med regionalt næringsliv, en aktivitet som han startet mot slutten av 1980-tallet. Han gikk i bresjen for å utarbeide regelmessige analyser av den regionale maritime klyngen, som dannet et viktig grunnlag for utforming av offentlig virkemiddelbruk. Hans arbeid med næringsøkonomiske analyser la blant annet grunnlag for etablering av Skattefunn-ordningen, som skal stimulere forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen har eksistert i over 20 år og har vært viktig for denne regionen.
Deler av det tredje feltet er kanskje mindre kjent her i regionen, men hans innsats innen energi og miljø har også satt varige spor. Et par eksempler er innsatsen som utvalgsleder i utredning av kraftlinjer gjennom Hardanger, og utredninger i forbindelse med ilandføring av gass fra Haltenbanken og utnyttelsen av denne. Dette ga støtet til arbeid med markedsspill rundt energiforsyningen i Europa, et arbeid som er dagsaktuelt.
Men det arbeidet som forskningsmessig var et pionérarbeid, handlet om verdsetting av natur- og miljøgoder i forbindelse med utbygging av vannkraft i høyfjellet. Norge hadde hatt folkeaksjoner både i Mardøla og i Alta/Masi, og det var åpenbart at utbygging etter «beste kraftverksøkonomi» ikke representerte et fullstendig bilde av de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Arild ledet en gruppe forskere fra Molde-miljøet og Universitetet i Oslo, og dette arbeidet høstet stor anerkjennelse etter noen år, da metodikken fikk gjennomslag i amerikanske forskningsmiljøer etter Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska i 1989. Det er lett å se at dagens spørsmål rundt ulike former for vindkraft er sterkt beslektede.
Og det var så mye mer. Helsetjenester, sport og kultur er felt som Arild fattet interesse for, og arbeidet med. I de senere år har det vært arrangert årlige Hervik-seminar på øya Sekken i Romsdalsfjorden, med tema fra filosofi, kultur og miljø som Arild hadde fordypet seg i og beskrevet i årlige publikasjoner. Her kunne han ta seg tid til ettertenksomme refleksjoner, som en hektisk hverdag som forsker og premissleverandør ikke alltid tillot.
De av oss som kjente ham, fikk følge hans store interesse både for økofilosofi med røtter blant annet i klassiske indiske skrifter, og for en bærekraftig miljøpolitikk. Hans evne og vilje til dyp refleksjon rundt komplekse temaer, blant annet om hvordan man bør møte vanskelige livssituasjoner, koblet med en sjelden livsglede og en god porsjon stahet, bidro til at Arild i ekstraordinær grad klarte å opprettholde en høy intellektuell funksjonsevne. Hans sterke evne til å løfte blikket skapte nok flere gode år enn det helsetilstanden skulle tilsi.
Mange mistet mye da Arild gikk bort. Våre tanker går til Synnøve, døtrene Gunhild, Kjersti og Jorid, og øvrig familie.