BJØRNSONHUSET (Panorama): Fagdagen i helsepraksis for sykepleie- og vernepleiestudenter samlet onsdag framtidens helsepersonell til et møte om livets største utfordringer.

Hvordan møter vi mennesker i livets siste fase, barn i krise, unge i en digital verden, og en stadig mer mangfoldig befolkning?

Under fagdagen i helsepraksis fikk sykepleie- og vernepleiestudenter innsikt i både det sårbare, det komplekse og det håpefulle i framtidens helse- og omsorgstjenester.

Fagdagen avsluttet samarbeidsprosjektet «Utvikling av helsepraksis», som Molde kommune tok initiativet til. Prosjektet har vært gjennomført sammen med studenter, Høgskolen i Molde, Studentsamskipnaden i Molde, Norsk Sykepleierforbund, Fellesorganisasjonen og kommunene i Romsdal og på Nordmøre.

Moldeordfører Trygve Grydeland (H) omformulerte innledningsvis eldrebølgen med «eldrestyrken». Han ser på disse landsbyggerne som en styrke vi må forstå og ta vare på, i motsetning til en bølge som skyller over oss.

Modig omsorg i livets siste fase
Fagdagen startet med fokus på kreftkoordinasjon og palliasjon,

Med henvisning til Søren Kierkegaards kjente ord om hjelpearbeidets første bud: Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor hen er, og møte hen der.

Palliasjon handler ikke bare om de siste dagene, men om lindring gjennom hele sykdomsforløpet. Behovet for god kartlegging er avgjørende: smerter, uro, dyspné, medikamentbruk og andre symptomer må følges tett. Særlig ble forhåndssamtaler trukket fram som et viktig verktøy for å sikre verdighet og brukermedvirkning.

Gjennom caseeksempler rundt temaet «hjemmetid» for pasienter med alvorlig kreftsykdom, fikk studentene innsikt i krevende etiske og faglige vurderinger.

Migrasjon og helse – mer enn språk og kultur
Et annet sentralt tema var migrasjonshelse, forankret i felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Her ble det tydelig at migrasjon i seg selv kan utgjøre en helserisiko, gjennom tap av tilhørighet, begrenset handlingsrom og opplevelse av uverdighet.

Statistikk og erfaring viser store forskjeller i levekår, sykdomsforekomst og bruk av helsetjenester. Samtidig ble det understreket at mange innvandrere er yngre og friskere enn befolkningen ellers. Dette kan ses som et nyansert bilde som utfordrer stereotypiske forestillinger.

Begrepet helsekompetanse (health literacy) ble trukket fram som avgjørende for likeverdige tjenester. Evnen til å forstå og bruke helseinformasjon påvirkes av språk, kultur og systemforståelse. Dette stiller krav til helsepersonell.

Et humoristisk, men tydelig eksempel på behovet for kulturforståelse ble belyst: Ikke server ei brødskive med brunost til en filipinsk kvinne som nettopp har født.

Forebygging starter tidlig
I bolken om forebyggende helsearbeid løftet barnekoordinator Eva Mittet Astad fram betydningen av tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og barnets rett til å bli hørt. Risiko- og beskyttelsesfaktorer må forstås både på individ-, familie- og samfunnsnivå.

«Snakkesimulatoren – Snakk til barn», er et verktøy som synliggjør hvordan voksne kan kommunisere bedre med barn i vanskelige situasjoner. Lovendringer som styrker samarbeid og barnekoordinatorrollen ble satt i sammenheng med praksisfeltets ansvar.

Når fag møter følelser – Kor Kjekt
Midt mellom faglige modeller, lovverk og alvorlige livshendelser, fikk deltakerne også oppleve det som ikke lar seg forklare med begreper alene. Kor Kjekt satte ordløs stemning til en fagdag som omhandler mennesker som møtes i krise, sårbarhet og håp.

For undertegnede ble dette et sterkt bilde på hva god helsepraksis kan være i sin enkleste og mest menneskelige form: å høre til, å bli møtt med verdighet – og å få bidra, uavhengig av funksjon og diagnose. Kor Kjekt minnet forsamlingen om at helse også handler om livsglede, mening og fellesskap, selv når livet er preget av sykdom og tap.

Når mennesker rammes av krise
FACT Ung Molde tok deltakerne med inn i temaet kriser hos barn og unge. Livskriser, psykososiale belastninger og traumatiske hendelser kan utløse sterke reaksjoner. Fra FIGHT – FREEZE – FLIGHT, til langvarige ettervirkninger.

Sosiale medier og digital eksponering ble pekt på som en ny og alvorlig utfordring. Unge møter i dag et medie- og influencerpress som potensielt kan skade selvbildet og føre til traumatisering.

Det ble påpekt at mange unge ofte søker hjelp hos Dr. OpenAi og digitale plattformer i stedet for helsevesenet. Dette åpner for både muligheter og etiske dilemmaer.

Resiliens, evnen til å tåle og komme styrket ut av belastninger, ble framhevet som noe som kan trenes gjennom trygghet, mestring, aktivitet og sosial støtte.

Teknologi som del av løsningen
Fagdagen ble avsluttet med blikket rettet mot framtiden i tilknytning velferdsteknologi og digital transformasjon. Benedicte Nyborg og Cecilie Campbell fra Digi Nordmøre og Romsdal viste hvordan teknologi kan bidra til bærekraftige helsetjenester i møte med demografiske endringer.

Digitale trygghetsalarmer, medisindispensere, hjemmeoppfølging og digitale tilsyn ble diskutert både med entusiasme og sunn skepsis. For å lykkes kreves tydelig ledelse, kompetanse, brukerorientering og sterkt fokus på personvern.

Fagdagen viste at framtidens helse- og omsorgstjenester krever både faglig tyngde, teknologisk forståelse og menneskelig klokskap. For studentene som deltok, ble det en påminnelse om at god helsepraksis alltid starter med å se, lytte til, og ikke minst møte mennesket der det er.