Det er på tide å gå i klesboden og grave frem Adam Smith-slipset fra 1976. 9.mars i år var det 250 år siden økonomifaget ble grunnlagt ved publikasjonen av An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations.

250 år er selvfølgelig ingen alder. Vi ser hverken tegn til skrukker, rynker eller tørr hud på hånden som får skylden for høye strømpriser, finanskriser, og ulikhet. Den usynlige hånden holder seg bedre enn de fleste økonomer.

La oss feire fødselsdagen ved å minnes noen av Smiths udødelige sitater – og hans verste tabbe.

“It is not from the benevolence of the butcher, the brewer, or the baker that we expect our dinner, but from their regard to their own self-interest.”

Slakteren, bryggeren, og bakeren drives ikke av godhet, men av egeninteressen. Bakeren står opp klokka fire for å bake for å tjene penger til å kjøpe kjøtt og øl. Smiths poeng er at bakerens egeninteresse fremmer samfunnets interesse. Slakteren og bryggeren får tilgang til boller og brød, noe som egentlig ikke er formålet til bakeren, som bare ønsker seg penger til kjøtt og øl. Dette er grunnen til at økonomer er mer opptatt av insentiver enn fromme ønsker.

“The propensity to truck, barter, and exchange one thing for another.”

Smith argumenterte for at mennesker har en iboende trang til handel på en måte dyr ikke har. Dette mente Smith var en viktig grunn til at vi kunne dele opp arbeidslivet i ulike yrker. Her mener jeg Smith bommer. Fordelene ved å spesialisere seg i ett yrke er så store at vi er villig til å akseptere all den uhyggen shopping og pruting medfører. Videre er det også slik at spesielt hunder ikke har noe problem med å låne bort nesen sin i bytte mot en godbit.

“Labour, therefore, is the real measure of the exchangeable value of all commodities. The real price of everything, what everything really costs to the man who wants to acquire it, is the toil and trouble of acquiring it.”

Her argumenterer Smith for det som ettertiden har kalt arbeidsverdilæren. Dette er ideen om at mengden arbeid som kreves for å produsere noe bestemmer prisen. Arbeidsverdilæren la grunnlaget for Smiths vann-diamant-paradoks. Paradokset er at vann, som er veldig nyttig, har en lav pris, mens unyttige diamanter har en veldig høy pris. Smith mente den høye diamantprisen skyltes alt arbeidet som lå bak. Det skulle gå omtrent hundre år før Carl Menger påpekte at grunnen til at folk dykker dypt for å hente opp perler er fordi kjøperne er villig til å betale mye for perler.

I mellomtiden dukket det dessverre opp en Karl Marx som tok Smiths paradoks til hjertet. Siden verdi er «forsteinet svette» følger det at profitt må være noe som er stjålet fra arbeiderne i Marx sitt system. Det er helt korrekt, hvis Smiths arbeidsverditeori hadde vært korrekt.

Arbeidsverditeorien forsvant ut av økonomifaget ved det som kalles den marginale revolusjon. Revolusjonen var overhodet ikke marginal. Dette var et paradigmeskifte i økonomifaget. Skillet mellom klassisk økonomi og neoklassisk økonomi går her. Poenget er at økonomer begynte å snakke om verdi på marginen.

Det er mer enn nok vann de fleste steder. På marginen er derfor en liter vann verdiløs selv om vann i seg selv er livsviktig. Det finnes imidlertid mange synlige hender som mangler diamant. Det er denne knappheten på diamanter som gjør at diamanter verdsettes høyt på marginen. Carl Menger, Leon Walras, og Stanley Jevons oppdaget dette samtidig og uavhengig av hverandre i begynnelsen av 1870-årene.

Det sies at man kan trene opp en ape til å være økonom. Vi må bare lære den å si tilbud og etterspørsel. Det hadde vært enda enklere på Smiths tid, fordi etterspørsel og betalingsvilje manglet i hans system.

Det som står igjen etter Smith i dagens økonomifag er i hovedsak at egeninteressen motiverer til arbeid, og at spesialisering av arbeidskraft i yrker, kombinert med handel, øker produktiviteten til et samfunn. Her skilte Smith seg markant fra systemet til Marx hvor man melker kua på morgenen, er smed rundt lunsj, og fisker litt på kvelden.

Men ironisk nok hadde Adam Smith en usynlig hånd med i dannelsen av marxismen via arbeidsverdilæren.

Gratulerer med dagen, Adam Smith. Her er en usynlig kake!

–> Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Hans Petter Iversen skriver fast i Panorama.