Mange kan kjenne på en usikkerhet og manglende motivasjon til å ta i bruk digitale helserelaterte tjenester.

Av STINE HAUVIK (høgskolelektor ved HiMolde), TRUDE FLØYSTAD EINES (dosent ved HiMolde), MARIANNE STORM (professor ved HiMolde og UiS) og CECILIE KATRINE UTHEIM GRØNVIK (førsteamanuensis ved HiMolde)

Et av regjeringens mål er å skape «pasientens helsetjeneste». Digitale helsetjenester er verktøy for å nå målet, og det er også en forutsetning at befolkningen har tilstrekkelig helsekompetanse.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet defineres helsekompetanse som personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det må derfor legges til rette for at pasienter og brukere i større grad gis kunnskap og muligheter til å kunne ivareta sin egen helse og involveres i beslutninger som omhandler dem. Det gjelder både beslutninger knyttet til valg av livsstil, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester.

I likhet med resten av samfunnet blir også helse- og omsorgstjenestene digitalisert. Folks digitale helsekompetanse blir derfor viktig for å søke opp, finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon fra digitale kilder, og for å ta i bruk digitale verktøy i oppfølging av egen sykdom. I dagens samfunn blir vi stadig eksponert for påstander og informasjon om kropp og helse gjennom media, reklame og sosiale medier. Internett er mye brukt til å søke etter informasjon om sykdom, helse og behandling, men ofte kan det være utfordrende å vite hva som er kvalitetssikret informasjon man kan stole på, og ikke sjelden kan man finne motstridende informasjon.

I en undersøkelse gjennomført om nordmenns helsekompetanse i 2020, kom det frem at 33 prosent av befolkningen mangler kunnskaper og ferdigheter om egen helse. Det vil si at mange strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon. Dette kan bidra til at de ikke får kunnskap om de kunnskapsbaserte helserådene eller at de ikke mestrer å benytte de digitale helsetjenestene som tilbys via ulike applikasjoner, som f.eks. timebestilling, reseptfornying, e-konsultasjoner eller avstandsoppfølging. Økt kunnskap vil ofte også gjøre befolkningen i stand til å ta bedre beslutninger som gjelder egen helse.

Koronapandemien har på mange måter presset frem økt bruk av digitale løsninger, men fortsatt står mange på sidelinja. I en undersøkelse om nordmenns digitale ferdigheter gjennomført av Kompetanse Norge høsten 2020, kom det frem at mer enn 600 000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, ikke anvender digitale løsninger som datamaskin, nettbrett, smarttelefon eller internett. Dette omfatter også personer uten grunnleggende digitale ferdigheter.

Utfordringen er at disse står i fare for å bli en del av et utenforskap i vårt moderne samfunn. Selv i gruppen som er digitale kan den digitale helsekompetansen være avhengig av interesse og motivasjon for å aktivt ta ansvar for egen helse. Spennet strekker seg fra mennesker som har alt av helserelaterte apper, til de som kun mestrer å åpne helsenorge.no for å lese tilbakemelding på eksempelvis koronatest.

Til tross for at det i dag eksisterer mange helserelaterte digitale løsninger, kan mange kjenne på en usikkerhet og mangelfull motivasjon til å ta de i bruk. Årsakene kan være manglende tilbud om opplæring, eller manglende nettverk som kan bistå. Det kan også stilles spørsmål ved om de digitale løsningene i tilstrekkelig grad tar utgangspunkt i brukernes behov og om ulike målgrupper er tatt med på råd i utviklingen? Hva hjelper det med arrangerte datakurs hvis man ikke føler behov for, eller ikke har noe ønske om, å lære å bruke data?

Samfunnet må sørge for at den ikke-digitale delen av befolkningen tilbys tilpasset og individuell opplæring i hvordan de kan få tilgang til og ta i bruk digitale helserelaterte løsninger. I tillegg til å kun opplyse om mulighetene til å selve finne svaret på internett, kan man også tilby at hjelp til å finne ut hvor man skal trykke når man ringer til offentlige kontorer. På helsenorge.no kan man for eksempel finne kvalitetssikret informasjon om forebygging, sykdom, behandling og pasientrettigheter som kan hjelpe den enkelte til å medvirke i egen behandling og redusere risiko for feil og misforståelser, men man finner ikke den informasjonen hvis man ikke vet hvordan man navigerer på nettsiden.

For å lykkes med å øke den generelle digitale kompetansen i befolkningen, forutsetter det en kartlegging av hva befolkningen har behov for å lære og hvordan. Motivasjon og tilrettelegging for å ta i bruk og tilegne seg digital kompetanse er viktig, og her kan både helse- og omsorgstjenestene, NAV, bibliotek, offentlige etater og frivillige spille en viktig rolle.