MOLDE DOMKIRKE (Panorama): — Folk søker hjelp hos psykologer i dag, men mange av livets store spørsmål forblir uløste, sa teolog og forfatter Åste Dokka i Molde domkirke under Kirkefestuka.

Sammen med statsforvalter Else-May Botten tok hun opp temaer som tro, mening og det å være «litt kristen» i møte med en stadig mer individualisert tidsånd. Arrangementet, som var i samarbeid med Bjørnsonfestivalen, samlet torsdag kveld 140 mennesker.

Samtalen tok utgangspunkt i hvordan mange mennesker i dag forholder seg til kristendommen på en måte som ikke nødvendigvis innebærer full overbevisning eller aktiv deltakelse i kirkeaktiviteter. Åste Dokka mener at mange føler seg usikre på sin religiøse identitet og kan ha ulike tilnærminger til tro, kirke og gud. Hun understreket at det er viktig å anerkjenne og utforske disse nyansene, og at det er mulig å ha en tilknytning til kristendommen uten å være «helt» kristen.​

Botten spurte Dokka om hennes mål med den nye boken — Litt kristen. Eller hvorfor det er greit at kirka er full av folk som ikke vet hva de tror på, og Dokka svarte at hun ønsker å gi mennesker verktøy til å uttrykke sin tro, uansett hvor sterk eller svak den er, men også for at ikke-troende skal kunne få nytte av visdommen som er i kristendommen.

Dokka sa at psykologer på en måte har blitt det nye presteskapet. Uhelsen har likevel ikke gått ned. Dokka mener mange kan ha nytte av verktøyene i kristendommen, i sitt arbeid med de store spørsmålene i livet.

Dokka trakk fram at mennesker ofte strever med livets store spørsmål, som døden, meningsløshet og skyld. Hun mener at kirkens språk og praksis fortsatt kan være relevante verktøy — også for de som ikke nødvendigvis bekjenner seg til troen i klassisk forstand.

—Psykologer har på en måte blitt det nye presteskapet. Men det betyr ikke at kristendommen er utdatert. Mange kan fortsatt hente mye i kirka, ikke minst håp og forsoning, sa Dokka.

Samtalen berørte også hvordan kirka kan romme dem som føler seg fremmede for religiøst språk og ritualer. Dokka mener det handler om å skape lav terskel for tilhørighet. Hun viste til tall som tyder på økt interesse blant unge, særlig etter pandemi og uro i verden.

Engasjerte spørsmål fra salen viste at tematikken traff. Flere tok ordet, og samtalen åpnet for refleksjon rundt tro som prosess heller enn posisjon.

– Kirka er et hjem utenfor hjemmet, sa Dokka avslutningsvis, og inviterte publikum til å finne ro i det ukompliserte ved å bare komme og være.